Søkeresultater

Hvordan kan den nordiske folkehøgskoletradisjonen bidra til å sikre en demokratisk morgendag? Hvordan kan folkehøgskolene på tvers av Norden styrke de unges demokratiske engasjement og deltakelse, og ruste dem med de redskapene de trenger for å bli aktive samfunnsborgere? Det var tema for Nordic Folk High School Summit 2024, som arrangeres annethvert år av Nordisk Folkehøgskoleråd. Nordic Folk High School Summit er en politisk konferanse som Nordisk Folkehøgskoleråd (NFR) arrangerer annethvert år. I år var den fra 11.-12. april, på Sundsgården Folkhögskola utenfor Helsingborg i Sverige. NFR består av representanter fra de nordiske landenes sentrale folkehøgskoleorganisasjoner, og ledes i denne perioden av Danmark. Konferansen samler folkehøgskoleaktører, akademikere, politikere, myndigheter og øvrige samfunnsaktører fra hele Norden. Den nordiske folkehøgskoletradisjonen De nordiske folkehøgskolene er tross sine forskjeller, dypt forankret i en felles folkelig tradisjon av aktivt medborgerskap og tro på opplysningens og danningens avgjørende betydning for samfunnets positive utvikling. De nordiske folkehøgskolene har både som enkeltskoler og som folkelige bevegelser samarbeidet i mer enn 100 år. Det finnes en klar kobling mellom folkehøgskolenes tradisjon og felles verdigrunnlag, med utgangspunkt i menneskeverd, demokrati og betydningen av ansvarlig medborgerskap. ​ Med dette som utgangspunkt arbeider Nordisk Folkehøgskoleråd for å styrke kontakten og samarbeidet mellom de nordiske folkehøgskolene, og samtidig medvirke til å skape best mulig vilkår for folkehøgskolenes utvikling i Norden, slik at folkehøgskolene fortsatt kan være en pådriver i arbeidet for en positiv, demokratisk og bærekraftig samfunnsutvikling i Norden. Nordic Folk High School Summit er en sentral arena for dette arbeidet. Et felles faggrunnlag Konferansens to dager var bygget opp i en læringsdel og en erfaringsutvekslingsdel. Ved å få et felles faggrunnlag på dag 1, kunne deltakerne så i grupper arbeide målrettet med konkrete problemstillinger og løsningsforslag på dag 2. Det var et bredt spekter av foredragsholdere som dannet det felles faggrunnlaget. Konferansen ble åpnet av Karen Ellemann, som er generalsekretær i Nordisk Ministerråd. I samtale med leder av Foreningen for Folkehøjskolerne i Danmark (FFD) og formann i NFR, Lisbeth Trinskjær, la Ellemann vekt på viktigheten av demokratisk beredskap i en urolig tid for både Norden og Europa. Det er et felles mål for de nordiske landene å styrke nordisk samarbeid, og synliggjøre Norden som verdensaktør. Som Ellemann påpekte, er et av våre fremste fortrinn i Norden vår sterke demokratiske tradisjon – som kommer godt til syne gjennom folkehøgskoletradisjonen. Ellemann roste den viktige og unike rollen folkehøgskolene har i å gi unge både en arena for og tro på deltakelse og meningsutveksling. I en urolig tid, blir dette bare viktigere og viktigere. En mindre politisk aktiv generasjon unge? Etter Ellemanns varme ord, fulgte to panelsamtaler om status for unges deltakelse i dag. Den første panelsamtalen var mellom forskere og andre eksperter på demokratisk deltakelse. Dagens unge generasjon engasjerer seg i samfunnet både på tradisjonelle og nye måter, men vi ser særlig en forskjell i hvordan de unge tenker om fellesskap og samfunn. Mens tidligere generasjoner i større grad tenker fellesskap, ser vi en generasjon unge i dag som er mer individfokuserte. Det ble også påpekt forskjellen i hvor og hvordan vi henter informasjon, og sosiale mediers rolle i å styrke det økende individfokuset. Den andre panelsamtalen gikk nærmere inn på hvordan vi følger opp utfordringene knyttet til demokratisk deltakelse i praksis fra et folkehøgskoleperspektiv. Her fikk vi eksempler fra folkehøgskoler i Norden som har jobbet særlig med å styrke sine elever i deres samfunnsengasjement, og hvilke utfordringer de ser på som mest pressende. Her kom det frem at det er en felles nordisk erfaring at de unges ytringskultur både er preget av polarisering, et smalere ytringsrom og et synkende politisk engasjement for en generasjon unge som i stadig mindre grad har reell trening og erfaring med demokratisk deltakelse. Spørsmålet blir likevel om de unge er mindre demokratisk engasjerte, eller om engasjementet tar nye former. Hvordan finner vi løsninger? Hva er de største demokratiske utfordringene som de nordiske folkehøgskolene bør ta tak i? Hvordan kan vi tenke frem løsninger – sammen? Det var tema for erfaringsutvekslingsarbeidet på konferansens andre og siste dag. Etter to inspirerende dager, manglet det ikke på løsningsforslag fra konferansedeltakerne. Før vi gikk i gang med gruppearbeidet, holdt professor og teolog, Svante Lundgren, et øyeåpnende foredrag om autoritarianismens mange ansikter, som gjerne ofte også appellerer til veldig menneskelige behov. Det kan være behov for tilhørighet og fellesskap, eller følelsen av å ha en mening og retning i en moderne, individfokusert og volatil tilværelse. Lundgren understrekte at det er avgjørende at disse behovene møtes av rom og aktører som fremmer likeverd, demokrati, åpenhet og medmenneskelighet – slik som folkehøgskolene gjør. Sterkere sammen Både konferansen i sin helhet og Lundgrens avsluttende foredrag, har tydeliggjort hvor viktig og nødvendig folkehøgskolenes felles samfunnsoppdrag er. På alle folkehøgskolene i Norden skapes og dyrkes det demokratiske fellesskap i ulike variasjoner. Unge lærer både om viktigheten av demokrati, men får også helt nødvendige verktøy for å videreføre demokratisk engasjement og tradisjon videre i livet - både for seg selv og sine omgivelser, og i uformelle og formelle sfærer. I en tid der demokratiene er truet og diktaturene er i framgang, er arbeidet for å opprettholde demokratiet like viktig som da den første folkehøgskolen i Norden ble opprettet for 180 år siden. Vi står sterkere om vi tenker sammen, deler erfaringer og tør å gå nye veier. Vi håper å se så mange som mulig på Nordic Folk High School Summit 2026, for enda en lærerik og nyttig konferanse! Her kan du se hele programmet for Nordic Folk High School Summit 2024.

– Regjeringen glemmer at studenter også skal gjennomføre studiene sine, sier daglig leder i Folkehøgskolerådet. Rundt 10 prosent av alle 19-åringer velger hvert år å gå et år på folkehøgskole. Til nå har dette gitt to tilleggspoeng for opptak til høyere utdanning. Folkehøgskolenes formål er allmenndanning og folkeopplysning. Nå har regjeringen foreslått endringer. Så og si alle tilleggspoeng fjernes – ett tilleggspoeng for fullført førstegangstjeneste beholdes. – Hvis Forsvarets beholder ett tilleggspoeng – må folkehøgskolene også beholde ett, mener Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet. Bedre studenter Regjeringen argumenterer for å endre opptakssystemet for å få norske ungdommer raskere inn i studier, men politikerne bør også være like opptatt av at de fullfører studiene, mener Tingelstad Wøien.  En av fire studenter dropper ut av høyere utdanning og fullfører aldri, viser tall fra SSB. I fjor var det under halvparten av de som tok en Mastergrad som fullførte på normert tid. – Vi mener et år på folkehøgskole gjør ungdommene bedre i stand til å ta riktige valg, øke motivasjonen deres og gjøre dem mer forberedt på studentlivet. En dansk undersøkelse viser at tidligere folkehøgskoleelever i større grad fullfører høyere utdanning enn andre. – Et år på folkehøgskole kan derfor være avgjørende for å motvirke det enorme frafallet i høyere utdanning, sier Tingelstad Wøien. Bygger demokratiet – Et år på folkehøgskole bidrar til klokere, tryggere og mer bevisste ungdommer som lærer å ta vare på seg selv og andre. Det er ballast som er viktig både for videre studier, for arbeidslivet og for å bygge demokratiet, sier Tingelstad Wøien. Kontaktinfo: Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet Telefon: 902 84 261 E-post: Anne@folkehogskole.no

Vår nåværende vikar har fått ny jobb. Folkehøgskolerådet utlyser derfor et årsvikariat som rådgiver i 50 prosent stilling. Søknadsfrist er 14. april! Varighet:           Fra august 2024 – 31.10.2025 Oppstart:          I løpet av august 2024 Om arbeidsgiveren: Folkehøgskolerådet er samarbeidsorganet mellom folkehøgskolene og folkehøgskoleorganisasjonene og er bindeleddet mellom folkehøgskolene og myndighetene når det gjelder lov og forskrift, forvaltning og rammebetingelser. I tillegg til å utføre oppgaver for departement og direktorat, koordinerer vi og gir råd og bistand til folkehøgskolene. Arbeidsoppgaver: Lede folkehøgskolenes internasjonale utvalg og følge opp demokrati- og bærekraftengasjementet Sette seg inn i, presentere og skrive om ulike tema Oppdatere og videreutvikle Folkehøgskolerådets hjemmeside Utføre diverse forefallende arbeid i samarbeid med daglig leder Som rådgiver vil være en del av Folkehøgskolerådets sekretariat. Til daglig vil du arbeide i Brugata 19 i Oslo i et felles kollegium med de andre folkehøgskoleorganisasjonene. For å lykkes i rollen må du evne å jobbe selvstendig og systematisk, trives med andre mennesker og like en variert og travel arbeidsdag med frister. Kvalifikasjonskrav: Relevant høyere utdanning, tilsvarende bachelornivå. Realkompetanse med relevans for de aktuelle oppgavene kan kompensere utdanningskrav Gode norsk- og engelskkunnskaper (skriftlig og muntlig) Gode datakunnskaper Ønskelig kompetanse/erfaring: Det er ønskelig/en fordel med utdanning innen statsvitenskap/jus/bærekraft Det er en fordel med erfaring innen nettpublisering/SoMe Det er en fordel med erfaring fra folkehøgskole Personlige egenskaper: Selvstendig, ansvarsbevisst og strukturert Initiativrik og løsningsorientert Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner Trives med å jobbe med flere saker parallelt og håndtere at det til tider er hektisk Serviceinnstilt Vi tilbyr: Konkurransedyktig lønn og gode pensjons- og forsikringsordninger Varierte oppgaver med stor grad av selvstendighet Fleksibel arbeidstid og gode velferdsordninger Et inkluderende arbeidsmiljø i et hyggelig kontorfellesskap Søknaden skal inneholde: Søknadsbrev CV med 2-3 referanser Evnt. vitnemål, attester ettersendes på forespørsel Søknad og CV sendes anne@folkehogskole.no Søknadsfrist:  14. april 2024 Merk søknaden med «Rådgiver» Andre opplysninger: Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju kort tid etter søknadsfristen er utgått. Alle søkere vil få tilbakemelding på sin søknad. Kontaktinformasjon: For spørsmål om stillingen vennligst kontakt: Daglig leder, Anne Tingelstad Wøien, tlf.: +47 90284261 e-post: anne@folkehogskole.no Sektor:               Privat Arbeidsted:     Brugata 19, Oslo, men det må påregnes noe reisevirksomhet Bransje:             NGO

7.-9. juni 2024, inviterer Nordisk Folkehøgskoleråd til demokratiseminar for unge ukrainere som oppholder seg i Norden. Seminaret skal være på Nansenskolen i Lillehammer, og er finansiert av Nordisk Ministerråd. Nå leter vi etter unge ukrainere som kan ha interesse av å være med på dette! Hensikten med seminaret er å skape en samlings- og delingsarena for unge ukrainere som oppholder seg i Norden, og gi dem redskaper og kunnskap om både ytringsfrihet og demokratiske prinsipper og demokratibygging. Med rot i folkehøgskoleforståelsen av dialog, danning og medborgerskap, vil de unge ukrainerne lære om en nedenfra-og-opp tilnærming til både demokrati- og relasjonsbygging. Seminaret vil også være en god mulighet for å knytte nettverk og dele både vanskelige og fine erfaringer med andre unge ukrainere, og kan inspirere til å tenke konstruktivt om fremtiden. Deltakelse er helt gratis, og alle reiseutgifter dekkes. For å være med på seminaret, må man oppfylle et par kriterier: Er ukrainsk statsborger Er mellom 18 og 25 år Oppholder seg nå i et nordisk land (i form av å bo, være, studere, jobbe, gå på folkehøgskole osv.) Snakker ukrainsk, og forstår og behersker engelsk Kjenner du eller vet du om en ung ukrainer som kunne ville hatt glede av å være med på dette? Send dem gjerne denne artikkelen eller referer til påmeldingsnettsiden. Motivert søknad sendes inn via følgende link innen 10. mars: https://danishfolkhighschools.com/empowering-tomorrow

De politiske partiene er i gang med innspill til sine nye partiprogram for perioden 2025-2029. I den anledning har Rogaland Arbeiderparti foreslått verneplikt og samfunnstjeneste for alle. Daglig leder i Folkehøgskolerådet mener demokratisk bevissthet og deltagelse er avgjørende for et sterkt forsvar og ber de politiske partiene bruke folkehøgskolene i beredskapsarbeidet. Det er både effektivt og billig. Skrevet av Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet. Ifølge forsvaret gjennomfører om lag 10 000 ungdommer av et årskull på rundt 60 000 førstegangstjeneste hvert år. Rogaland Arbeiderparti ønsker å øke den generelle beredskapen, basert på det sikkerhetspolitiske verdensbildet, landets motstandskraft og forsvarsvilje. Militær tjeneste er naturlig å tenke på i et beredskapsperspektiv. I enkelte tilfeller kan også sivil tjeneste være naturlig. Det ingen så langt har berørt er den «demokratiske beredskapen». Folkehøgskolenes formål er allmenndanning og folkeopplysning. Et år på folkehøgskole er lærerikt, både faglig og i et danningsperspektiv. I en tid der demokratiene er truet og diktaturene er i framgang, er arbeidet for å opprettholde demokratiet like viktig som da den første folkehøgskolen ble opprettet for 160 år siden. Etter 400 år i union med Danmark og årtier i union med Sverige, ble det viktig å bygge demokratiet gjennom å styrke nasjonal og kulturell identitet. Folkeopplysningsformålet til folkehøgskolene skulle bidra til å myndiggjøre bondeungdom, gi dem nyttig og praktisk læring og styrke den frie tanken. 160 år etter må vi ikke gjøre den store feilen å ta demokratiet for gitt. I folkehøgskolen fordyper ungdommer seg i fag de er interessert i. Den dialogpregede pedagogikken og det tette samværet og samhandlingen de har med sine medelever og ansatte, gjør skolen unik. Folkehøgskolenes fokus på allmenndanning og folkeopplysning tar utgangspunkt i den enkeltes liv, rolle og ansvar overfor seg selv og andre i den verdenen vi lever i. Å oppleve å være en del av et felleskap er avgjørende for egen livskvalitet, men også for fellesskapet. I et felleskap som på folkehøgskolen, får de unge anledning til å lære om og av andre, lytte til og reflektere over andres ståsted. Folkehøgskolen er et redskap for å bli en god medborger og forstå verdien av felleskapet. Forsvarsminister Gram sa nylig i en tale at «vi er i et landskap der forsikringspremien øker. Vi må bruke mer av samfunnets ressurser på forsvar, sikkerhet og beredskap. Vår evne til å forebygge, avverge og håndtere en krise eller krig må styrkes». Vi trenger helhetlige blikk på vår beredskap. Hvert år sender folkehøgskolene fra seg over 6000 ungdommer som bidrar til å holde de demokratiske hjulene i gang. Folkehøgskolene er et effektivt og billig verktøy i arbeidet med å bygge den demokratiske motstandskraften og å styrke demokratiet. Folkehøgskolene bør derfor styrkes og regnes inn som en del av landets beredskap.

I dag ble det kjent at det er Oddmund Hoel fra Senterpartiet som blir ny forsknings- og høyere utdanningsminister. Vi gratulerer Hoel med sin nye, spennende stilling. Folkehøgskolerådet gratulerer Oddmund Hoel fra Senterpartiet som ny statsråd for forskning og høyere utdanning! Oddmund har vært statssekretær i Kunnskapsdepartementet siden 2021. Han har permisjon fra stillingen som professor i historie fra Høgskulen på Vestlandet. Vi ser fram til et godt samarbeid!

Årets vinner har kuttet CO2-utslippene sine med hele 84 prosent. Rektor sier oppskriften har vært å tenke helhetlig. – For Fana folkehøgskole er prisen en solid anerkjennelse. Vi er veldig glade for å ha fått prisen, sier rektor Tore Haltli, ved Fana folkehøgskole. Folkehøgskolenes bærekraftpris ble delt ut for fjerde år på rad under Rektormøtet i Stavanger tirsdag 16. januar. Fana folkehøgskule ble pekt ut som vinner. Juryen bestod av representanter fra Miljøfyrtårn, FN-sambandet og folkehøgskolene sentralt. Jurybegrunnelsen er i bunnen av artikkelen. – Det var utfordrende for juryen å velge ut en vinner. De tre skolene har alle gjort en solid innsats for å utvikle og implementere bærekraftige løsninger på sine skoler, sier Katinka Salomonsen Grane, rådgiver i Folkehøgskolerådet. De to andre vinnerkandidatene var Fosen folkehøgskole og Seljord folkehøgskule. Fosen folkehøgskole vant også en ærespris for sitt langvarige arbeid for bærekraft. Store utslippskutt Hensikten med prisen er å motivere folkehøgskolene til å jobbe for å nå målene i folkehøgskolenes felles Bærekraftvedtak. Et av målene er å redusere folkehøgskolenes klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. Fana folkehøgskule har redusert sine CO2-utslipp med hele 84 prosent. – Prisen gir oss inspirasjon for å jobbe videre med bærekraft. Vi begynte arbeidet med dette da Bærekraftvedtaket kom i 2019, sier Haltli. Skolen selv peker på to hovedgrunner til at de har fått til det drastiske utslippskuttet. De har både jobbet helhetlig og kreativt, i tillegg til å endre måten elevene reiser på når de er på studietur. Selv om skolen har implementert bærekraftige løsninger i mye av den daglige driften og praksisen, er det likevel flyreisene de har sett størst effekt på. Helhetlig bærekraftsarbeid Fana har hatt særlig fokus på å finne sin egen vei til en mer bærekraftig skole. Skolen har jobbet ut i fra egne vilkår og potensiale, og har involvert både pedagogisk-, kjøkken- og driftspersonell i å få på plass en varig kulturendring. I stedet for å ha isolerte seminarer eller bærekraftdager, forsøker skolen også å ha bærekraft som en naturlig del av eksisterende og nye fag. Det har ført til utviklingen av flere linjefag og fellesfag som vekker nysgjerrighet og bevissthet om klima blant elever, og som har som mål å styrke elevenes tro på at både de og vi kan utgjøre en forskjell. Linjefagene jobber også med bærekraftperspektivet i forberedelser til studiereiser, hvor Globalvettreglene brukes aktivt. Økologisk og bærekraftig kjøkken Juryen ble ekstra begeistret for Fanas prioritering av kompetanseheving for kjøkkenpersonalet innenfor bærekraft. Prosessen mot et bærekraftig kjøkken på Fana, viser at et helt vanlig kjøkken kan ta gode bærekraftige grep uten å måtte øke bemanningen eller kostnadene, så lenge de som skal gjøre endringene får den kunnskapen og kompetansen som trengs. Fanas kjøkken er nå sertifisert som økologisk serveringssted med valørmerket bronse. Juryens begrunnelse Fana har siden 2019 redusert sine klimautslipp med hele 84 prosent. Det har de fått til ved å arbeide visjonært og helhetlig for grønn omstilling av både drift, pedagogikk og kultur, og ved å systematisk følge strategiplaner for reduksjon av utslipp. Skolen har jobbet godt ut i fra eksisterende ressurser, og har involvert både elever og pedagogisk-, kjøkken- og driftspersonell i endringen. Det har blant annet ført til utviklingen av flere linjefag og fellesfag som vekker nysgjerrighet og bevissthet om klima blant elever. Spesielt nevneverdig er Fanas prioritering av kompetanseheving for kjøkkenpersonalet innenfor bærekraft uten å måtte øke verken bemanning eller kostnader.

11.-12. april 2024 inviterer Nordisk Folkehøgskoleråd til konferanse i Helsingborg i Sverige. Det overordnede temaet er hvordan vi kan tenke nytt om demokratiske rom i utdanning, og på den måten øke aktiv deltakelse blant unge. Meld deg på årets konferanse her: https://ffd.nemtilmeld.dk/375/ORGANIZERThe Se hele invitasjonen og programmet her: Demokratiet er under press Demokratiet er avhengig av et opplyst og aktivt sivilsamfunn. Det er med andre ord et stort behov for demokratisk danning, og særlig for de unge. Vi ser at dette blir viktigere og viktigere, med pressede demokratier verden over. Det er krig i Europa, og vi står overfor utfordringer som polarisering, fallende demokratisk engasjement, sosial ulikhet og klimakrise. Nye samfunnsstrukturer- og mønstre som blant annet digitalisering, er også ledd i de økende prestasjonspress-trendene og mentale helseutfordringer. Det er de unge som skal finne fremtidens løsninger. Det er derfor helt nødvendig å tenke nytt om danning som et sentralt redskap for å bevare demokratiet, og tenke kreativt om hvordan vår sektor kan styrke og ruste dem som skal løse disse utfordringene. Nordiske utdanningsløsninger Gjennom konferansen skal vi se med nye øyne på demokratisk danning i et nordisk perspektiv, med folkehøgskolene i fokus. Gjennom diskusjoner, workshops og foredrag skal konferansen ruste oss opp til å styrke elever i å forstå, utfordre og aktivt engasjere seg i demokratiske aspekter som omfatter politikk, media, det sivile samfunn, økonomi og rettssystemet. Bli med og del dine erfaringer på denne viktige konferansen! Som danningsinstitusjon spiller vi en sentral rolle i å både forme og styrke troen på demokratiske løsninger. Bli med folkehøgskolefolk, forskere, beslutningstakere og interessenter, i å legge grunnlaget for fremtidige initiativer. Sammen kan vi legge veien for en demokratisk fremtid. Praktisk informasjon Tid: 11.-12. april, 2024 Sted: Sundsgården Folkhögskola, Örbyvägen 10, 257 30 Rydebäck, Helsingborg, Sweden Påmelding: https://ffd.nemtilmeld.dk/375/ Hvem er Nordisk Folkehøgskoleråd? Nordisk Folkehøgskoleråd (NFR) – NFR er et politisk organ som, gjennom nasjonale folkehøgskoleforeninger i Danmark, Sverige, Norge, Finland og Island, representerer mer enn 350 folkehøgskoler. Formålet med NFR er å sikre vitaliteten til folkehøgskoler i deres innsats for demokratisk og bærekraftig samfunnsutvikling i Norden. Fullt program:

Her kan du se programmet for Rektormøtet dag 3.

Her kan du se programmet for Rektormøtet dag 2.

Rektormøtet 2024 går straks av stabelen, og første dag byr på et veldig spennende program! Følg oss og ta en titt på våre sosiale medier. Der deler vi høydepunkter og ulike snutter fra konferansen! Følg oss på Facebook Følg oss på Instagram I 2024 er det 160 år siden den første folkehøgskolen ble opprettet. Skolene har utviklet seg mye siden den gang, og er i stadig utvikling. På årets Rektormøte er det overordnede temaet nettopp skoler i utvikling. Derfor passer det å kickstarte hele konferansen med statssekretær Sindre Lysø fra Kunnskapsdepartementet, som skal si noe om folkehøgskolene i fremtiden og forventninger til oss. Deretter får vi et spennende foredrag fra journalist og tidligere redaktør, Harald Stanghelle, som deler sine tanker om hvilken rolle folkehøgskolene kan spille i en tid der demokratiet er i forfall. Dagen rundes av med både foredrag og gruppediskusjoner om hva rektors rolle og ansvar er i den strategiske utviklingen av folkehøgskolene sett i relasjon med formålsparagrafen. Følg oss og ta en titt på våre sosiale medier. Der deler vi høydepunkter og ulike snutter fra konferansen! Følg oss på Facebook     Følg oss på Instagram Se hele programmet her:

Tre folkehøgskoler har nådd helt til topps som vinnerkandidater til Folkehøgskolenes Bærekraftpris for 2023. Vinneren avsløres under festmiddagen på Rektormøtet tirsdag 16. januar. Tekst av: Katinka Grane og Julie Byberg Bø Gode kandidater – Det har vært utfordrende for juryen å velge ut en vinner. De tre skolene har alle gjort en solid innsats for å utvikle og implementere bærekraftige løsninger på sine skoler, sier Katinka Salomonsen Grane, rådgiver i Folkehøgskolerådet. Finalistene til årets Bærekraftpris er Fosen folkehøgskole, Seljord folkehøgskule og Fana folkehøgskule. Juryen består av representanter fra Miljøfyrtårn, FN-sambandet og folkehøgskolene sentralt. Vinneren vil bli avslørt på Folkehøgskolenes Rektormøte i Stavanger tirsdag 16. januar. – Vi er veldig spente. Å motta prisen er en stor heder og ære både utenfor og innad i folkehøgskolelandskapet, sier Grane. Les om fjorårets vinner, Lofoten folkehøgskole. Folkehøgskolenes Bærekraftvedtak Hensikten med prisen er å motivere folkehøgskolene til å jobbe for å nå målene i folkehøgskolenes felles Bærekraftvedtak. Vinneren av prisen får et diplom og et valgfritt tre som kan plantes ut på skolens område. Elever, ansatte og andre kan nominere seg både sin egen eller en annen skole. En prisvinner må tilfredsstille følgende kriterier: Jobber målrettet med å nå de fire målene i folkehøgskolenes Bærekraftvedtak. Involverer alle ansatte og elever i arbeidet med å nå målene i Bærekraftvedtaket. Har iverksatt nye tiltak som begeistrer og inspirerer, og støtter opp om ett eller flere av målene i Bærekraftvedtaket.