– Regjeringen glemmer at studenter også skal gjennomføre studiene sine, sier daglig leder i Folkehøgskolerådet.
Rundt 10 prosent av alle 19-åringer velger hvert år å gå et år på folkehøgskole. Til nå har dette gitt to tilleggspoeng for opptak til høyere utdanning. Folkehøgskolenes formål er allmenndanning og folkeopplysning.
Nå har regjeringen foreslått endringer. Så og si alle tilleggspoeng fjernes – ett tilleggspoeng for fullført førstegangstjeneste beholdes.
– Hvis Forsvarets beholder ett tilleggspoeng – må folkehøgskolene også beholde ett, mener Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet.
Bedre studenter
Regjeringen argumenterer for å endre opptakssystemet for å få norske ungdommer raskere inn i studier, men politikerne bør også være like opptatt av at de fullfører studiene, mener Tingelstad Wøien. En av fire studenter dropper ut av høyere utdanning og fullfører aldri, viser tall fra SSB. I fjor var det under halvparten av de som tok en Mastergrad som fullførte på normert tid.
– Vi mener et år på folkehøgskole gjør ungdommene bedre i stand til å ta riktige valg, øke motivasjonen deres og gjøre dem mer forberedt på studentlivet.
En dansk undersøkelse viser at tidligere folkehøgskoleelever i større grad fullfører høyere utdanning enn andre.
– Et år på folkehøgskole kan derfor være avgjørende for å motvirke det enorme frafallet i høyere utdanning, sier Tingelstad Wøien.
Bygger demokratiet
– Et år på folkehøgskole bidrar til klokere, tryggere og mer bevisste ungdommer som lærer å ta vare på seg selv og andre. Det er ballast som er viktig både for videre studier, for arbeidslivet og for å bygge demokratiet, sier Tingelstad Wøien.
Kontaktinfo:
Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet
Telefon: 902 84 261
E-post: Anne@folkehogskole.no