De politiske partiene er i gang med innspill til sine nye partiprogram for perioden 2025-2029. I den anledning har Rogaland Arbeiderparti foreslått verneplikt og samfunnstjeneste for alle. Daglig leder i Folkehøgskolerådet mener demokratisk bevissthet og deltagelse er avgjørende for et sterkt forsvar og ber de politiske partiene bruke folkehøgskolene i beredskapsarbeidet. Det er både effektivt og billig.
Skrevet av Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet.
Ifølge forsvaret gjennomfører om lag 10 000 ungdommer av et årskull på rundt 60 000 førstegangstjeneste hvert år. Rogaland Arbeiderparti ønsker å øke den generelle beredskapen, basert på det sikkerhetspolitiske verdensbildet, landets motstandskraft og forsvarsvilje.
Militær tjeneste er naturlig å tenke på i et beredskapsperspektiv. I enkelte tilfeller kan også sivil tjeneste være naturlig. Det ingen så langt har berørt er den «demokratiske beredskapen».
Folkehøgskolenes formål er allmenndanning og folkeopplysning. Et år på folkehøgskole er lærerikt, både faglig og i et danningsperspektiv. I en tid der demokratiene er truet og diktaturene er i framgang, er arbeidet for å opprettholde demokratiet like viktig som da den første folkehøgskolen ble opprettet for 160 år siden. Etter 400 år i union med Danmark og årtier i union med Sverige, ble det viktig å bygge demokratiet gjennom å styrke nasjonal og kulturell identitet. Folkeopplysningsformålet til folkehøgskolene skulle bidra til å myndiggjøre bondeungdom, gi dem nyttig og praktisk læring og styrke den frie tanken.
160 år etter må vi ikke gjøre den store feilen å ta demokratiet for gitt. I folkehøgskolen fordyper ungdommer seg i fag de er interessert i. Den dialogpregede pedagogikken og det tette samværet og samhandlingen de har med sine medelever og ansatte, gjør skolen unik. Folkehøgskolenes fokus på allmenndanning og folkeopplysning tar utgangspunkt i den enkeltes liv, rolle og ansvar overfor seg selv og andre i den verdenen vi lever i. Å oppleve å være en del av et felleskap er avgjørende for egen livskvalitet, men også for fellesskapet. I et felleskap som på folkehøgskolen, får de unge anledning til å lære om og av andre, lytte til og reflektere over andres ståsted. Folkehøgskolen er et redskap for å bli en god medborger og forstå verdien av felleskapet.
Forsvarsminister Gram sa nylig i en tale at «vi er i et landskap der forsikringspremien øker. Vi må bruke mer av samfunnets ressurser på forsvar, sikkerhet og beredskap. Vår evne til å forebygge, avverge og håndtere en krise eller krig må styrkes».
Vi trenger helhetlige blikk på vår beredskap. Hvert år sender folkehøgskolene fra seg over 6000 ungdommer som bidrar til å holde de demokratiske hjulene i gang. Folkehøgskolene er et effektivt og billig verktøy i arbeidet med å bygge den demokratiske motstandskraften og å styrke demokratiet. Folkehøgskolene bør derfor styrkes og regnes inn som en del av landets beredskap.
Â