Hvordan kan den nordiske folkehøgskoletradisjonen bidra til å sikre en demokratisk morgendag? Hvordan kan folkehøgskolene på tvers av Norden styrke de unges demokratiske engasjement og deltakelse, og ruste dem med de redskapene de trenger for å bli aktive samfunnsborgere? Det var tema for Nordic Folk High School Summit 2024, som arrangeres annethvert år av Nordisk Folkehøgskoleråd.
 Nordic Folk High School Summit er en politisk konferanse som Nordisk Folkehøgskoleråd (NFR) arrangerer annethvert år. I år var den fra 11.-12. april, på Sundsgården Folkhögskola utenfor Helsingborg i Sverige. NFR består av representanter fra de nordiske landenes sentrale folkehøgskoleorganisasjoner, og ledes i denne perioden av Danmark. Konferansen samler folkehøgskoleaktører, akademikere, politikere, myndigheter og øvrige samfunnsaktører fra hele Norden.
Â
Den nordiske folkehøgskoletradisjonen
De nordiske folkehøgskolene er tross sine forskjeller, dypt forankret i en felles folkelig tradisjon av aktivt medborgerskap og tro på opplysningens og danningens avgjørende betydning for samfunnets positive utvikling. De nordiske folkehøgskolene har både som enkeltskoler og som folkelige bevegelser samarbeidet i mer enn 100 år. Det finnes en klar kobling mellom folkehøgskolenes tradisjon og felles verdigrunnlag, med utgangspunkt i menneskeverd, demokrati og betydningen av ansvarlig medborgerskap.
​
Med dette som utgangspunkt arbeider Nordisk Folkehøgskoleråd for å styrke kontakten og samarbeidet mellom de nordiske folkehøgskolene, og samtidig medvirke til å skape best mulig vilkår for folkehøgskolenes utvikling i Norden, slik at folkehøgskolene fortsatt kan være en pådriver i arbeidet for en positiv, demokratisk og bærekraftig samfunnsutvikling i Norden.
Â
Nordic Folk High School Summit er en sentral arena for dette arbeidet.
Â
Et felles faggrunnlag
Konferansens to dager var bygget opp i en læringsdel og en erfaringsutvekslingsdel. Ved å få et felles faggrunnlag på dag 1, kunne deltakerne så i grupper arbeide målrettet med konkrete problemstillinger og løsningsforslag på dag 2.
Â
Det var et bredt spekter av foredragsholdere som dannet det felles faggrunnlaget. Konferansen ble åpnet av Karen Ellemann, som er generalsekretær i Nordisk Ministerråd. I samtale med leder av Foreningen for Folkehøjskolerne i Danmark (FFD) og formann i NFR, Lisbeth Trinskjær, la Ellemann vekt på viktigheten av demokratisk beredskap i en urolig tid for både Norden og Europa. Det er et felles mål for de nordiske landene å styrke nordisk samarbeid, og synliggjøre Norden som verdensaktør. Som Ellemann påpekte, er et av våre fremste fortrinn i Norden vår sterke demokratiske tradisjon – som kommer godt til syne gjennom folkehøgskoletradisjonen. Ellemann roste den viktige og unike rollen folkehøgskolene har i å gi unge både en arena for og tro på deltakelse og meningsutveksling. I en urolig tid, blir dette bare viktigere og viktigere.
Â
En mindre politisk aktiv generasjon unge?
Etter Ellemanns varme ord, fulgte to panelsamtaler om status for unges deltakelse i dag. Den første panelsamtalen var mellom forskere og andre eksperter på demokratisk deltakelse. Dagens unge generasjon engasjerer seg i samfunnet både på tradisjonelle og nye måter, men vi ser særlig en forskjell i hvordan de unge tenker om fellesskap og samfunn. Mens tidligere generasjoner i større grad tenker fellesskap, ser vi en generasjon unge i dag som er mer individfokuserte. Det ble også påpekt forskjellen i hvor og hvordan vi henter informasjon, og sosiale mediers rolle i å styrke det økende individfokuset.
Â
Den andre panelsamtalen gikk nærmere inn på hvordan vi følger opp utfordringene knyttet til demokratisk deltakelse i praksis fra et folkehøgskoleperspektiv. Her fikk vi eksempler fra folkehøgskoler i Norden som har jobbet særlig med å styrke sine elever i deres samfunnsengasjement, og hvilke utfordringer de ser på som mest pressende. Her kom det frem at det er en felles nordisk erfaring at de unges ytringskultur både er preget av polarisering, et smalere ytringsrom og et synkende politisk engasjement for en generasjon unge som i stadig mindre grad har reell trening og erfaring med demokratisk deltakelse. Spørsmålet blir likevel om de unge er mindre demokratisk engasjerte, eller om engasjementet tar nye former.
Â
Hvordan finner vi løsninger?
Hva er de største demokratiske utfordringene som de nordiske folkehøgskolene bør ta tak i? Hvordan kan vi tenke frem løsninger – sammen? Det var tema for erfaringsutvekslingsarbeidet på konferansens andre og siste dag. Etter to inspirerende dager, manglet det ikke på løsningsforslag fra konferansedeltakerne.
Â
Før vi gikk i gang med gruppearbeidet, holdt professor og teolog, Svante Lundgren, et øyeåpnende foredrag om autoritarianismens mange ansikter, som gjerne ofte også appellerer til veldig menneskelige behov. Det kan være behov for tilhørighet og fellesskap, eller følelsen av å ha en mening og retning i en moderne, individfokusert og volatil tilværelse. Lundgren understrekte at det er avgjørende at disse behovene møtes av rom og aktører som fremmer likeverd, demokrati, åpenhet og medmenneskelighet – slik som folkehøgskolene gjør.
Â
Sterkere sammen
Både konferansen i sin helhet og Lundgrens avsluttende foredrag, har tydeliggjort hvor viktig og nødvendig folkehøgskolenes felles samfunnsoppdrag er. På alle folkehøgskolene i Norden skapes og dyrkes det demokratiske fellesskap i ulike variasjoner. Unge lærer både om viktigheten av demokrati, men får også helt nødvendige verktøy for å videreføre demokratisk engasjement og tradisjon videre i livet - både for seg selv og sine omgivelser, og i uformelle og formelle sfærer.
Â
I en tid der demokratiene er truet og diktaturene er i framgang, er arbeidet for å opprettholde demokratiet like viktig som da den første folkehøgskolen i Norden ble opprettet for 180 år siden. Vi står sterkere om vi tenker sammen, deler erfaringer og tør å gå nye veier.
Â
Vi håper å se så mange som mulig på Nordic Folk High School Summit 2026, for enda en lærerik og nyttig konferanse!