Søkeresultater

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Søknadsfrister 28.02.23 og 28.03.23. Erasmus+ er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 28,8 milliarder euro for perioden 2021-2027. De støtter mobilitet og samarbeidsprosjekter i Europa, for både pedagogisk personell og studenter. Ideen er at man gjennom mobilitetsprosjekter kan utveksle erfaring, og på den måten bygge ny kunnskap. I perioden 2021-2027 er de overordnede prioriteringene grønn og digital omstilling, inkludering og mangfold. Både erfarne og mindre erfarne søkere er velkomne til å søke om midler. Om du har en god prosjektidé for din skole på lur, så oppfordrer vi deg til å søke! Her er oversikt over de ulike stipendordningene man kan søke på. Les mer om Erasmus+ her.

Folkehøgskolerådet har sendt inn sitt høringssvar til NOU 2022: 13 Med videre betydning – Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. FHSR la vekt på at siden de som underviser i folkehøgskolene er underlagt Opplæringsloven, må de også ha samme muligheter til kompetanseutvikling som andre lærere og inkluderes i de stipendordninger som gjelder for det øvrige skolesystemet. NOU 2022:16 En folkehøgskole for alle tydeliggjør folkehøgskolenes samfunnsrolle- og mandat, og beskriver folkehøgskolen som et «verdifullt alternativ til det formelle utdanningssystemet». Den etterspør også mer formell pedagogisk kompetanse i folkehøgskolen. NOU 2022:13 tar derimot ikke med de som underviser i folkehøgskolene når de skal definere et «helhetlig system». Folkehøgskole nevnes kort på side 44 der det heter at lærerutdanningen i praktisk-estetiske fag kan være relevant for folkehøyskolen. Dersom kompetanse- og karriereutviklingsmulighetene skal være rettferdige og helhetlige, må også de som underviser i folkehøgskolen regnes med i ordningene som tilbys øvrige lærere. Folkehøgskolene har som tradisjon å se trender og behov hos ungdommen og utvikle nye utdanningstilbud i tråd med sitt formål. Som NOU 2022:16 påpeker, er dette noe et moderne samfunn allerede etterspør. Folkehøgskolerådet mener derfor det bør legges til rette for at folkehøgskolelærerne får fortsette sitt viktige arbeid gjennom å gi dem de samme rettighetene til videreutdanning som andre lærere. Les Folkehøgskolerådets høringssvar i sin helhet her: Husk at alle kan sende inn høringssvar. Fristen er 28. februar, og kan sendes inn her.

Før jul, sendte Folkehøgskolerådet ut en spørreundersøkelse for å kartlegge hva slags beredskapsplaner folkehøgskolene har, hvor ofte og hvordan det gjennomføres øvelser og hva folkehøgskolene ønsker seg av ressurser fra sentralt hold om beredskap. I år svarte hele 78 skoler, sammenliknet med 54 svar i for. Av de som svarte i år, har 64 skoler utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Halvparten reviderer disse så ofte som hvert år. De fleste skolene har beredskapsplaner for brann, pandemi, ulykke med personskade, ulykke på reise og håndtering av dødsfall. Litt over halvparten har beredskapsplaner for terroraksjon/våpenhendelser. Nesten alle skolene gjennomfører øvelser flere ganger i året. Elevene involveres i hovedsak i skolenes brannøvelser. I årets spørreundersøkelse spurte vi også om skolene samarbeider med blålysetatene ved sine øvelser. 31 skoler svarte ja, og 26 svarte nei. Det er derimot 46 skoler som opplever at blålysetatene har fokus på skolenes internater, mens 11 ikke opplever dette. Det er kun 16 skoler som er med i kommunenes samlinger om beredskapsarbeid, mot 63 skoler som ikke er det. Se hele oversikten over årets svar ved å trykke på dokumentet nedenfor:

Folkehøgskolene inviteres til et webinar torsdag 16. februar kl. 13:00-14:00 om utfylling av klimaregnskapet for 2022. Fristen for å levere regnskapet er 1. april 2023. Se opptak fra webinaret her. Miljøfyrtårn-konsulent, Jan Vogt, vil gi en kort oppsummering av fjorårets resultat og veilede oss gjennom utfyllingen av klima- og miljøregnskapet. Det er gjort en rekke tilpasninger til rapporteringen som er nytt for 2023 og som vil gjøre det både enklere og raskere for dere å fylle ut. Vi oppfordrer derfor alle som har mulighet til å bli med på webinaret. Det vil også være mulig stille spørsmål. Kartleggingen av klimagassutslipp hos folkehøgskolene er del av målet i Bærekraftvedtaket om å redusere utslipp med 40 % innen 2030. Utgangspunktet/baseline er 2019. Etter flere år med pandemi, er det derfor nå viktig å få inn tall fra et år med normal driftsvirksomhet, slik at vi kan få en oversikt over den reelle trenden. Det er derfor viktig at alle folkehøgskolene nå sammen og samtidig gjør jobben med å fylle ut skjemaet. Det ligger også en rekke ressurser om utfylling av regnskapet og veiledningsvideoer på nettsiden vår. Trykk her for å se opptak fra webinaret.

Årets NFR-konferanse er dessverre avlyst. Hvert år arrangeres det et toppmøte i Nordisk Folkehøgskoleråd. Her samles rådets medlemsland og andre relevante aktører for innholdsrike fag- og diskusjonsdager. Konferansen er alltid åpen for alle - så husk å melde deg på til neste år. Nordisk Folkehøgskoleråd arbeider for å styrke kontakten og samarbeidet mellom de nordiske folkehøgskolene, og samtidig medvirke til å skape best mulig vilkår for folkehøgskolenes utvikling i Norden.

Enda et vellykket og lærerikt rektormøte er over for denne gang. Møtets siste dag gikk med til diverse innlegg, og en spennende partidebatt til slutt. Etter to intensive dager med innlegg fra både kunnskapsministeren, NOU-utvalgsmedlemmer og engasjerte gruppediskusjoner, bydde dag 3 på et litt roligere program. Siste dag av rektormøtet ble innledet med en historisk og humoristisk gjennomgang av den norske kongerekka av Are Sende Osen. Det var et morsomt og lærerikt innslag. Etter litt praktisk informasjon fra Folkehøgskolerådet, fulgte en politisk samtale om folkehøgskolenes framtid med politikere fra Utdannings-og forskningskomiteen på Stortinget. Her fikk vi høre fra Hadle Rasmus Bjuland (KrfU), Hege Bae Nyholt, (Rødt), Freddy Andre Øvstegaard (Sv), Maren Grøthe (Sp), Jorodd Asphjell (Ap) og Margret Hagerup (H). Alle i panelet roste folkehøgskolens viktige samfunnsoppdrag, og understreket at de ville arbeide for å fremme folkehøgskolen i sitt videre arbeid både på Stortinget og ellers. Enda et vellykket rektormøte er nå over. Vi takker alle deltakere og innledere for engasjementet og sender en ekstra takk til Sven Vågen Sæther på Ålesund Folkehøgskole som akkompagnerte oss i allsangen. Husk: følg oss på Facebook!

Årets rektormøte er godt i gang. Temaet for konferansen er NOU 2022:16, og dag 2 har gått med til gruppediskusjoner av denne mellom rektorene. Årets Bærekraftpris ble også delt ut, og gikk til Lofoten Folkehøgskole. De talentfulle Moreller, et elevband fra Trøndertun Folkehøgskole, kickstartet dag 2. De spilte tre selvkomponerte sanger for et imponert publikum. Dagens faglige fokus ble satt i gang av Nina Volckmar og Gunnar Birkeland fra Folkehøgskoleutvalget. De drøftet hva staten skal mene om innholdet i folkehøgskolene, og hvordan utvalget hadde tenkt rundt dette. Folkehøgskolerådsmedlemmene Tor Inge Askeland og Morten Eikenes la deretter grunnlaget for en åpen gruppediskusjon. Med humor presenterte de ulike ståsteder og synspunkter på NOU-ens mange forslag. Etter lunsj presenterte utvalgsmedlemmene Gunnar Birkeland og Astrid Moen om hvilke rammer som må til for å drive god folkehøgskole. Økonomirådgiver i Folkehøgskolerådet og Dag Folkvord drøftet og svarte på spørsmål fra salen om økonomi og de økonomiske konsekvensene av NOU-forslagene. Så gikk dagens andre gruppediskusjoner av stabelen, hvor rektorer fra frilynte og kristne skoler hadde gode samtaler om folkehøgskolens fremtid og retning. Dagen ble avsluttet med den årlige festmiddagen, hvor det ble spist og sunget om hverandre i ekte folkehøgskoleånd. Her ble årets Bærekraftpris også delt ut til Lofoten Folkehøgskole. Juryen ble spesielt imponert over grepene skolen har gjort for å kutte eget klimaavtrykk når det gjelder reising. Lofoten Folkehøgskole bruker ikke fly på sine studieturer, og har med det redusert klimaavtrykket sitt med 70 prosent. Rektor ved skolen, Jonatan Rask, trakk frem diskusjonen omkring prisnivå og reising i folkehøgskolen i sin takketale, og påpekte at den mest populære linjen på skolen både er den rimeligste og den som reiser minst. Les mer om vinneren av Bærekraftprisen 2022 her. Ikke glem å følge oss på Facebook, for hyppigere updates!

I dag gikk Folkehøgskolerådets årlige konferanse for rektorene i folkehøgskolene av stabelen. Første dag har bydd på et spennende program. Møtet i sin helhet vil i hovedsak gå med til å diskutere innholdet og forslagene i NOU 2022:16, "En folkehøgskole for alle". I dag har vi hatt besøk av kunnskapsminister Tonje Brenna, som åpnet dagen. Brenna understreket hvor verdifullt et år fri fra karakterer og press er. Hun oppfordret også folkehøgskolene til å ta en tydeligere plass i sine lokalsamfunn. Utvalgsmedlem Astrid E. Moen innledet så om Folkehøgskoleutvalgets tanker om framtidas folkehøgskole, og gikk igjennom utvalgets tanker bak NOU-en. Deretter snakket leder av Opptaksutvalget for NOU 2022:17, Marianne Aasen, om hvorfor tilleggspoengene for å gå et år på folkehøgskole foreslås fjernet. Etter en spennende innledende diskusjon mellom styreleder og nestleder i Folkehøgskolerådet, Einar Opsvik og Helge Kjøll Jr., ble alle deltakerne fordelt i grupper for å diskutere NOU 2022:16 seg i mellom. Dette er og blir en spennende dag. Vi gleder oss til gode og fruktbare diskusjoner i dagene som kommer! Følg med på Facebook-siden vår for hyppigere updates.

Før jul sendte Folkehøgskolerådet sitt høringsinnspill til regjeringens Utsynsmelding. Utsynsmeldingen skal peke på de viktigste kompetansebehovene i arbeids- og samfunnslivet fremover. Når det regionale kompetansebehovet skal kartlegges og møtes, er det viktig å se behovet for både formell og ikke-formell utdanning og hvem som kan være gode tilbydere. Gjennom et år på folkehøgskole, læres og utvikles viktige evner gjennom danning og ikke-formell læring. Folkehøgskolene har som tradisjon å se trender og behov hos ungdommen og utvikle nye utdanningstilbud i tråd med sitt formål. Folkehøgskolenes evne til å være i front av framtidas behov er det viktig at regjeringen og fylkeskommunene lærer av. Folkehøgskolerådet understreket derfor i sitt innspill til Utsynsmeldingen at det er viktig å ikke glemme folkehøgskolenes rolle i arbeidet med framtidas kompetansepolitikk. Gjennom sitt ansvar for å drive folkeopplysning og danning, bidrar folkehøgskolene til å gjøre unge mer bevisst på samfunnets behov og sin egen rolle og vei inn i studie- og arbeidslivet. På folkehøgskole velger unge å bruke et år av livet sitt til å utvikle seg, bli mer modne og reflekterte til å bedre kjenne sin rolle i felleskapet. Den demokratiske danningen elevene får i folkehøgskolene er en prosess som setter søkelys på individets evne og plikt til å bli oppmerksom på seg selv, på andre mennesker og den verden vi lever i. Folkehøgskolerådet oppfordret derfor til at Utsynsmeldingen tar den brede kompetansepolitikken på alvor og ikke begrenser seg til det formelle utdanningssystemet. Det er viktig at Utsynsmeldingen også prioriterer tiltak som styrker menneskers læringsevne og læringsmotivasjon, og som både kan øke etterspørselen for etter- og videreutdanning og stimulere til uformell kompetansebygging gjennom hele arbeidslivet og for de som står utenfor arbeidslivet eller har lite formell utdanning. I tillegg fikk fylkeskommunene gjennom regionreformen et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken. Vi oppfordret derfor regjeringen til å utfordre fylkeskommunene til å i sterkere grad lære av, og trekke veksler på folkehøgskolene i det kompetansepolitiske arbeidet regionalt. Du kan lese hele høringsinnspillet til Folkehøgskolerådet her. Regjeringen vil legge frem Utsynsmeldingen til Stortinget før påske 2023.

Vil du jobbe for Folkehøgskolerådet, Folkehøgskoleforbundet og Informasjonskontoret for folkehøgskolen? Vår flinke administrasjons- og økonomileder går av med pensjon og vi leter etter etterfølgeren. Søknadsfrist er 15. januar. Vi ser etter deg som kan lede administrasjon og økonomi for tre ulike folkehøgskoleorganisasjoner som jobber tett sammen. Vi jobber med å friste enda flere ungdommer til å velge verdens frieste skoleslag. Vi er et skoleslag som gir læringsglede, faglig kunnskap, samarbeidskompetanse og demokratisk dannelse – og et år som veldig mange ser tilbake på med glede. Du vil få ansvar for å lede og fordele oppgavene innen administrasjon og økonomi, føring og kontrollerfunksjon for regnskapene i tre organisasjoner, utarbeiding av budsjetter, rådgivning til folkehøgskolene på økonomispørsmål og generell administrasjon av folkehøgskolekontoret. Du vil få personalansvar for tre personer og rapporterer til daglig leder i Informasjonskontoret for folkehøgskolen. Vi har et godt miljø og trenger deg som kan bidra både faglig og sosialt. Du er omgjengelig, fleksibel og engasjert. Du har evnen til å jobbe selvstendig og trives med mange ulike typer oppgaver samtidig. Personlige egenskaper vil bli tillagt vekt. Les hele stillingsannonsen på Finn.no her

Daglig leder i EPSI, Fredrik Høst, mener universitetene og høgskolene bør lære av folkehøgskolene. For niende år på rad har analysebyrået EPSI målt hvor tilfredse studenter, vernepliktige og folkehøgskoleelever er. Årets måling viser nok en gang at folkehøgskolene har de aller mest fornøyde elevene i landet. Tekst: Julie Byberg Bø. Landets mest fornøyde elever – Snitteleven ved norske folkehøgskoler er svært fornøyd. Kompetente og engasjerte lærere i kombinasjon med godt sosialt miljø bidrar til at mange elever sitter igjen med et minne for livet, forteller Fredrik Høst, Daglig Leder i EPSI Norge. Daglig leder i EPSI, Fredrik Høst, mener universitetene og høgskolene bør lære av folkehøgskolene. Helt siden målingen startet i 2013, har folkehøgskoleelevene tronet øverst som landets aller mest fornøyde elever. Årets undersøkelse er ikke noe unntak. Mens høgskoler og universitet har en poengsum på 58, får folkehøgskolene 76,8. Folkehøgskolene får også bedre tilbakemeldinger enn førstegangstjenesten, som får en poengsum på 73. Har gjort elevene mer selvstendige Undersøkelsen viser at folkehøgskolene skaper gode, inkluderende og trygge fellesskap som gir rom for mange gode opplevelser og variert læring. Folkehøgskolelærerne får gode tilbakemeldinger både med tanke på kompetanse og evnen til å engasjere elevene. Rapporten viser også at året på folkehøgskole har bidratt til personlig utvikling, gitt verdifulle bekjentskaper og nettverk, og gjort elevene mer selvstendige. – Det er hyggelig lesning at folkehøgskolene igjen har landets mest fornøyde elever, sier Julie Byberg Bø, informasjonsrådgiver for Folkehøgskolene. Undersøkelsen er gjennomført blant elever som gikk på folkehøgskolene forrige skoleår. Mer enn åtte av ti har svart at de vil anbefale andre å velge folkehøgskole. – Et folkehøgskoleår bidrar til at mange elever får tilbake læringsgleden og motivasjonen etter fullført videregående skole. Uten både karakterer og eksamener klarer folkehøgskolene å gi elevene lyst og motivasjon til å lære mer, sier informasjonsrådgiver for Folkehøgskolene, sier Byberg Bø. Les EPSI-rapporten her. Les Khrono-intervjuet med daglig leder i EPSI, Fredrik Høst, her.

I sin innstilling til statsbudsjettet 2023, roste utdannings- og forskningskomiteen folkehøgskolens samfunnsoppdrag. Vi er glade for at folkehøgskoler blir nevnt først i budsjettavsnittet for kompetansepolitikk og livslang læring. Utdrag fra innstillingen "Komiteen mener folkehøgskolenes tradisjon og oppdrag for folkeopplysning og allmenndanning gjennom dialog er viktig. Dette er av særlig stor verdi i en tid preget av krig i Europa og vaklende demokratier. Komiteen viser til proposisjonen der regjeringen redegjør for behovet for å se nærmere på en balansert utvikling av elevplasser i folkehøgskolene. Komiteen merker seg at det i proposisjonen er foreslått helårseffekt av tilskuddet til de skolene som startet opp skoledriften i 2022, samt en økning i ekstratilskuddet som gis til Svalbard folkehøgskole og som er begrunnet i dyrere driftskostnader for denne skolen sammenlignet med folkehøgskoler på fastlandet. Komiteen viser til NOU 2022:16 En folkehøgskole for alle som nylig er framlagt og komiteen imøteser den videre oppfølgingen av utredningen når det spørsmål knyttet til videre vekst og utvikling av folkehøgskolesektoren. Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler også om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøgskolene en viktig rolle. Disse medlemmer fremhever at folkehøgskolene gir et viktig tilbud til mange, noe som også er bakgrunnen for at regjeringen Solberg gjennom flere år styrket folkehøgskolene". Her kan du lese hele innstillingen. Det står om folkehøgskoler i kap. 253, post 70 (s. 32-33). Her kan du se debatten fra Stortinget 14. desember, der innstillingen diskuteres. Det var første sak på dagsordenen.