Søkeresultater

Tre folkehøgskoler har nådd helt til topps som vinnerkandidater til Folkehøgskolenes Bærekraftpris for 2023. Vinneren avsløres under festmiddagen på Rektormøtet tirsdag 16. januar. Tekst av: Katinka Grane og Julie Byberg Bø Gode kandidater – Det har vært utfordrende for juryen å velge ut en vinner. De tre skolene har alle gjort en solid innsats for å utvikle og implementere bærekraftige løsninger på sine skoler, sier Katinka Salomonsen Grane, rådgiver i Folkehøgskolerådet. Finalistene til årets Bærekraftpris er Fosen folkehøgskole, Seljord folkehøgskule og Fana folkehøgskule. Juryen består av representanter fra Miljøfyrtårn, FN-sambandet og folkehøgskolene sentralt. Vinneren vil bli avslørt på Folkehøgskolenes Rektormøte i Stavanger tirsdag 16. januar. – Vi er veldig spente. Å motta prisen er en stor heder og ære både utenfor og innad i folkehøgskolelandskapet, sier Grane. Les om fjorårets vinner, Lofoten folkehøgskole. Folkehøgskolenes Bærekraftvedtak Hensikten med prisen er å motivere folkehøgskolene til å jobbe for å nå målene i folkehøgskolenes felles Bærekraftvedtak. Vinneren av prisen får et diplom og et valgfritt tre som kan plantes ut på skolens område. Elever, ansatte og andre kan nominere seg både sin egen eller en annen skole. En prisvinner må tilfredsstille følgende kriterier: Jobber målrettet med å nå de fire målene i folkehøgskolenes Bærekraftvedtak. Involverer alle ansatte og elever i arbeidet med å nå målene i Bærekraftvedtaket. Har iverksatt nye tiltak som begeistrer og inspirerer, og støtter opp om ett eller flere av målene i Bærekraftvedtaket.

I budsjettforliket ble regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti (SV) enige om å øke studielånet med 10 prosent. Det vil utgjøre 12 537 kroner mer enn studiestøtten i 2023. Det betyr at fra høsten 2024 vil en folkehøgskoleelev kunne motta 137 907 kroner i lån og stipend fra Lånekassen. Tekst: Julie Byberg Bø – Vi er svært glade for at studiestøtten øker fra neste skoleår. Nå får enda flere mulighet til å velge folkehøgskole, sier daglig leder i Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien. I budsjettforliket ble regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti (SV) enige om å øke studielånet med 10 prosent. Det vil utgjøre 12 537 kroner mer enn studiestøtten i 2023. Det betyr at fra høsten 2024 vil en folkehøgskoleelev kunne motta 137 907 kroner i lån og stipend fra Lånekassen. Økningen i studiestøtte vil føre til at over halvparten av alle folkehøgskolelinjene vil bli dekket av studielånet. – Dette viser at myndighetene anerkjenner viktigheten av folkehøgskolene, sier hun. Prisen dekker mye Prisen for et folkehøgskoleår dekker både måltider, rom, strøm, utstyr og studieturer. – Den økte studiestøtten betyr at det neste år vil bli billigere å gå på folkehøgskole, sier Tingelstad Wøien. I dag er det 83 folkehøgskoler i Norge med over 1000 forskjellige linjer. – Folkehøgskoleelever blir ikke rammet av økte priser på mat, strøm eller husleie i løpet av året de går på folkehøgskolen, sier Tingelstad Wøien. Omgjøring stipend og lån 40 prosent av studielånet blir til stipend dersom eleven fullfører studieåret sitt innenfor fraværsgrensen på 10%. Dette gjelder både helt- og halvårskurs.

Siden vi ble kjent med forslaget til ny premieberegning av avtalefestet pensjon høsten 2021, har Folkehøgskolerådet arbeidet overfor politikerne i Storting og regjering for å kunne gjøre om forslaget til en utjevningsordning fram til 2029. I dag kan vi takke regjeringen for å ha lyttet til våre innspill og meddele skolene at vi endelig har lyktes med arbeidet. I den foreslåtte premiemodellen vil virksomhetene kun faktureres for 50 prosent av endringspremiene som følge av at ansatte tar ut AFP før fylte 66 år. Tilsvarende reduseres tilbakebetalingen for frigjort premie ved at enkeltansatte ikke tar ut AFP før etter fylte 66 også med 50 prosent. I dag faktureres disse positive og negative endringspremiene fullt ut (100 prosent). Ved å kun fakturere 50 prosent av premiene vil dette gi den enkelte virksomhet økt forutsigbarhet og kontroll på egne kostnader. Siden dagens regelverk for AFP blir faset ut med 1962-kullet, vil det i årene 2025 – 2029 være færre ansatte som tar ut AFP. Endringen vil derfor gjøre at premiene samlet sett vil bli noe høyere i perioden 2025 – 2029 enn om endringen ikke blir innført. Det er viktig å merke seg at endringen ikke vil gi en økning i premienivået sammenlignet med nivået i 2023 og 2024, men at reduksjonen i premie som følge av utfasingen av dagens AFP regelverk i mindre grad vil tilfalle virksomhetene. Endringen vil innføres med tilbakevirkende kraft fra 1.1.2023. Virksomheter som har mottatt endringspremier i løpet av 2023 som følge av ansatte som har tatt ut AFP, vil få en justering for dette i fakturaen for 6. termin. I proposisjonen til Stortinget gjør regjeringen oppmerksom på at forslaget vil utgjøre en ekstrakostnad for Statsbudsjettet på 25 millioner for 2024, men at dette vil bli foreslått justert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2024 som kommer i mai. Vi takker også Kristne Friskolers Forbund for et godt samarbeid. Les forslaget her på side 3: Prop. 15 S (2023–2024) (regjeringen.no) Saken ble vedtatt i Stortinget 15.12.2023: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=96629

Internasjonalt Utvalg (IU) inviterer til webinar om demokratisk deltakelse og klimaengasjement 4. desember fra kl. 12:00-14:00. Dette er tematikker som både bekymrer og engasjerer de unge, og du får derfor påfyll av kunnskap og inspirasjon til hvordan å navigere disse to temaområdene. Både ansatte og elever er velkomne. Trykk her for Teams-lenke Program 12:00-12:05: Velkommen til webinaret, og kort introduksjon til temaene og foredragsholderne 12:05-12:50: Nansenskolen v/ Signe Strøm og Magne Ekker presenterer sitt undervisningsopplegg om ytringsfrihet og demokratisk deltakelse. De forteller om bakgrunnen for hvorfor de har utviklet dette, hvorfor det er en relevant tematikk, og litt om de konkrete oppleggene som man kan benytte seg av. Hva er egentlig ytringsfrihet, og hvordan defineres det? Hvorfor har politisk engasjement blant unge sunket? Hvorfor oppleves ytringsrommet som smalt i dag? Gruppeoppgave. Vi fordeles i breakout-rooms, og får prøve oss på noen etiske dilemmaer om ytringsfrihet. Hvor går grensen for hva som er greit å si? Vi får tre dilemmaer som skal rangeres og diskuteres. 12:50-12:55: Pause 12:55-13:25 Hauk Fjeld, medforfatter av boken En klimabok du orker å lese, snakker om status for klima i dag og om de unges fallende engasjement for klima. Han relaterer mulige løsninger til folkehøgskolene, og hvorfor folkehøgskolene nettopp er en så god arena for å dyrke engasjement. Han drøfter enkeltindividfokuset i diskursen om klimaløsninger, og hvorfor man kan kjenne seg maktesløs i møte med en dyster klimatilstand. Han fokuserer særlig på hvorfor det er viktig med elevinvolvering for å motarbeide følelsen av maktesløshet. 13:25-13:30: Pause 13:30-13:55 Panelsamtale mellom Magne Ekker (inspektør ved Nansenskolen), Hauk Fjeld (klimaformidler og forfatter), Øyvind Krabberød (redaktør og tidligere IU-medlem), Jonatan Rask (rektor og nåværende IU-medlem) og Geir Ertzgaard (NKF-nestleder og prosjektleder for podkastserien Danningsreisa). I panelsamtalen diskuterer vi spørsmål som 1) det å tenke klimakompromiss - hvilke utslipp kan forsvares? Og 2) hvordan vi kan dyrke engasjement gjennom elevinvolvering? 13:55-14:00 Avslutning og takk til bidragsyterne. Hva kan vi ta med oss videre? Er det noe IU kan sette i gang? LAST NED INVITASJONEN: Trykk her for å melde deg på webinaret

Kunnskapsdepartementet har varslet Folkehøgskolerådet om at de har satt i gang arbeidet med ny folkehøgskolelov. I statsbudsjettet står det at de ønsker brei involvering av sektoren i arbeidet, gjennom Folkehøgskolerådet og andre relevante aktørar. I teksten under redegjør vi for hvordan vi antar prosessen nogen lunde vil bli. November 2023 til juni/juli 2024: Kunnskapsdepartementet utformer forslag til lovtekst. I dette arbeidet regner vi med at Folkehøgskolerådet vil bli involvert ref. teksten i Statsbudsjettet. Hvordan en slik involvering vil foregå er vi per nå ikke sikre på, men vi antar vi kan bli utfordret på ulike temaer. Folkehøgskolerådet vil ta utgangspunkt i rådets høringssvar til NOU 2022:16 En folkehøgskole for alle, men også konferere med organisasjonene underveis. August, september, oktober 2024: Offentlig høringsrunde på tre måneder. I arbeid med lovsaker skal forslag til lov ligge ute til offentlig høring i tre måneder. (Juli måned er feriemåned og vil sannsynligvis ikke inngå i de tre månedene med høring.) Folkehøgskolerådet vil skrive utkast til svar på høringsforslaget og involvere organisasjonene tett i arbeidet; Få innspill, skrive utkast, sende tilbake til organisasjonene, få innspill, skrive utkast osv. og til slutt konkludere og sende inn høringssvaret innen fristens utløp. November 2024 til ca. påske 2025: Kunnskapsdepartementet utformer lovproposisjonen. Om vi antar at den offentlige høringen varer til ca 1. november 2024, vil departementet deretter gå i gang med å utforme det endelige forslaget til lovproposisjon. En lovproposisjon har som regel en innledende del der hovedinnholdet beskrives. Deretter følger gjerne en begrunnelse for hvorfor lovarbeidet er satt i gang før gjeldende rett beskrives. Så kommer omtale av hva som er sagt i NOU-en, den offentlige høringen, departementets vurdering og selve lovforslagene. Når departementet har skrevet ut sitt endelige forslag, oversendes lovproposisjon til Stortinget som sender den videre til behandling i Utdannings- og forskningskomiteen. Les lovproposisjonen fra 2002 her April til juni 2025 Utdannings- og forskningskomiteen behandler lovforslaget og skriver sin innstilling. Det er opp til komiteen om de vil ha høring i saken eller ei. En høring kan være skriftlig eller muntlig og skriftlig. Komiteen må avgi sin innstilling til Stortinget i løpet av mai/tidlig juni for at Stortinget skal rekke å behandle saken før sommeren. Tidligere ble lover først behandlet i Odelstinget (Ot.prp), deretter i Stortinget St.prp). Nå har vi ikke Odelsting lenger, men Stortinget behandler lovene i to omganger, helst med ca. 14 dagers mellomrom. Loven vedtas i Stortinget før de går i fra hverandre ca. i midten av juni. Loven gjøres gjeldende fra når Stortinget bestemmer. Forrige lovendring ble gjort gjeldende fra 1. januar året etter. Forskriften vil også bli endret. Denne blir antakelig gjeldende fra samme dato som loven trer i kraft. Les innstillingen fra Kirke, utdannings- og forskningskomiteen i 2002 her

Folkehøgskolerådet har sendt inn høringsinnspill til Utdannings- og forskingskomiteen om Prop. 1. S (2024-2025) kapittel 253 Folkehøgskular. Høringen skjer torsdag 19. oktober kl 15:30, og daglig leder i FHSR, Anne Tingelstad Wøien, møter da i Stortinget for å presentere og svare på spørsmål om innspillet vårt. Under kan du lese innspillet i sin helhet: Følgende forhold er særlig viktige for folkehøgskolene i statsbudsjettet for 2024: Opptrappingsplan for studiestøtte Folkehøgskolenes formål, å fremme allmenndanning og folkeopplysning, er viktigere enn noen gang. Vi lever i en tid der antall diktaturer øker mens demokratiene forfaller. Folkehøgskolene ble opprettet for å myndiggjøre ungdom til å ta del i folkestyret. Dette er folkehøgskolenes fremste oppgave også i dag. Da er det viktig at alle unge som ønsker det, gis mulighet til å velge et år på folkehøgskole. Folkehøgskoleelever har ikke mulighet til samme studiestøtte som andre. Maks lånebeløp for folkehøgskoleelever i 2023 er kr. 125 370,- Elevene har heller ikke anledning til å arbeide ved siden av mens de går på folkehøgskole siden de har undervisning på lørdager. Folkehøgskolene jobber for å ha så lave linjekostnader som mulig for at flest mulig skal kunne velge å gå på folkehøgskole. Forslag: Stortinget ber om at det iverksettes et arbeid med en opptrappingsplan for studiestøtte for elever på folkehøgskole. Det tas sikte på en utvidelse av studiestøtten med en uke fra skoleåret 2024/2025. Folkehøgskolenes bidrag til fullføringsreformen - folkehøgskolenes fullføringsordning Folkehøgskolene har utviklet en «mentorordning» gjennom et pilotprosjekt som hadde til hensikt å gi elevene metodisk veiledning og hjelp til å finne tilbake motivasjon, mål og mening til å fullføre videregående skole. Ordningen var svært vellykket. Stortinget ønsker verktøy for å hindre utenforskap og få ungdom til å fullføre videregående skole. Vi vil derfor peke på at folkehøgskolenes fullføringsordning er et verktøy som allerede finnes. Forslag: Stortinget bevilger 2 millioner kroner til fullføringsordningen i folkehøgskolene. Forskning på folkehøgskole Folkehøgskolerådet viser til NOU 2022:16 "En folkehøgskole for alle" sin påpeking av manglende kunnskapsgrunnlag om folkehøgskolene. Folkehøgskolerådet antar at regjeringen vil følge opp arbeidet med NOU-en neste år. Det er derfor svært viktig å ha et godt kunnskapsgrunnlag. Vi mener derfor det er viktig å sette av noen midler til å forske på effektene av folkehøgskole. Folkehøgskoleutvalget pekte også på at det forskes betydelig mer på folkehøgskolene i våre nordiske naboland enn det gjøres i Norge. Forslag: Det settes av 1 million kroner til forskning på folkehøgskole. Inkluder folkehøgskolelærerne i stipendordningen for lærere Vi viser til Hurdalsplattformen der det heter at regjeringa vil: Leggje til rette for at folkehøgskulelærarar kan ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Vi viser også til merknaden fra Ap, Sp og SV i innstillingen statsbudsjettet for 2021 der det står at «lærere i folkehøgskolene bør innlemmes i Utdanningsdirektoratets stipendordning for lærere som ønsker å ta PPU.» Folkehøgskolerådet har gjort et overslag på at for ca. 1 million kroner per år kan ca. 30 stk. ta PPU. I tillegg bør folkehøgskolelærere få ta del i etter- og videreutdanningstilbud på linje med andre lærere. Forslag: Stortinget ber om at folkehøgskolelærere får ta del i stipendordningen for lærere. Merarbeid Vi har i flere omganger pekt på utfordringene rådet har for å kunne følge opp nye og eksisterende folkehøgskoler på best mulig måte. Rådet er samtidig myndighetenes samarbeidsorgan på vegne av alle skolene. Vi vil peke på regjeringens signaler om å involvere sektoren bredt i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2022:16 En folkehøgskole for alle, og ber om en økning i tilskuddet til Folkehøgskolerådet på 900 000 kroner. Forslag: Stortinget øker tilskuddet til Folkehøgskolerådet med 900 000 kroner Prisjustering av skolene I Folkehøyskolelovens § 4 står det at Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen. For året 2023 fulgte ikke Stortinget opp denne lovteksten og skolene ble ikke prisjustert. I Rnb ble imidlertid skolene prisjustert med en økning på 2,1%. Dette til tross for en mye høyere kostnadsutvikling. For 2024 er det foreløpig en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på 5,88 prosent hittil i år. I tillegg har rentenivået i Norge steget samtidig som vi forventer høye strømpriser også kommende vinter. Folkehøgskolerådet er bekymret for utviklingen. Forslag: Folkehøgskolene prisjusteres med ytterligere 40 millioner kroner for 2024 for å kompensere for manglende prisjustering for 2023. Unge med funksjonsnedsettelser Folkehøgskolene erfarer at det ikke er konsistens i hvilke ungdommer med funksjonsnedsettelser som får støtte gjennom folketrygdloven (NAV) til å gå et år på folkehøgskole til tross for at Stortinget gjennom Likeverdsreformen (Meld. St. 25 (2020–2021)) har lagt til grunn at alle utviklingshemmede som ønsker det skal få gå et år på folkehøgskole. Forslag: Stortinget ber om at det iverksettes et arbeid for å klargjøre om unge med funksjonsnedsettelser selv skal ha rett til å velge et år på folkehøgskole og få støtte til dette gjennom Folketrygdloven. Arbeidet må gi tydelig avklaring av forholdet mellom Folketrygdloven og Kommunehelsetjenesteloven slik at Stortingets intensjon i Likeverdsreformen blir fulgt opp. [1] Strømstøtte til folkehøgskolene Vi har tidligere pekt på at ikke alle folkehøgskoler får støtte etter strømstøtteordningen som ivaretas av Lotteri- og stiftelsestilsynet siden folkehøgskolene kan ha ulik eierform. Dette gir ikke likeverdige konkurransevilkår for folkehøgskolene. Vi ber derfor om at alle folkehøgskoler får strømstøtte på samme måte uavhengig av eierform. Forslag: Stortinget ber om at alle folkehøgskoler i områder med strømstøtte behandles likt uavhengig av skolens eierform. [2] Utjevningsordning i pensjonsordningen for avtalefestet pensjon Folkehøgskolene støtter forslag til endringer i pensjonsordningene, men vi må også i år peke på at det er helt nødvendig å få til overgangsordninger for enkeltskoler som har mange ansatte som ønsker å gå av med AFP gjennom Statens pensjonskasse (SPK). Vi erfarer at det er arbeidstakere som ikke synes de kan gå av med avtalefestet pensjonsordning siden kostnadene og dermed konsekvensene blir så store for skolen. Vi mener ordningen har gitt effekter for folkehøgskolene som ikke har vært tilsiktet av Stortinget. Det virker urimelig at folkehøgskolen som har ansatt noen med AFP må ta hele pensjonsregningen for den ansatte som kanskje har tjent opp største delen av sin pensjon i en offentlig virksomhet. Forslag: Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en provenynøytral utjevningsordning for skoler som får en utilsiktet høy belastning dersom ansatt velger å gå av med avtalefestet pensjon. (3) [1] Lovene tilhører Arbeids- og inkluderingsministeren, Helse- og omsorgsministeren og også Kommunal- og distriktsministeren, men vi mener saken er viktig for Utdannings- og forskningskomiteen sett i lys av NOU 2022:16 sitt fokus på mangfold i folkehøgskolene. [2] Strømstøtten til folkehøgskolene via Lotteri og stiftelsestilsynet hører i hovedsak inn under Kulturministeren. (3) Avtalefestet pensjon hører inn under Arbeids- og inkluderingsmininsterens ansvarsområde, men har betydning for driften av folkehøgskolene. Høringsinnspillet ligger også på Stortingets nettsider.

Rektormøtet i 2024 byr på et spennende program, og har som tema "Skoler i utvikling i 160 år". Meld deg på årets konferanse i dag, og få med deg gjestetalere som ordfører i Stavanger, Janne Rege, redaktør, Harald Stanghelle, og forskningsinstituttleder, Johannes Bergh, i vakre omgivelser på Sola Strand Hotell i Stavanger. I 2024 er det 160 år siden den første folkehøgskolen ble opprettet i Norge. Vi ønsker derfor å markere dette gjennom å fokusere på hvordan skoleslaget fortsetter å være i utvikling, samtidig som det er rotfestet i sitt opprinnelige oppdrag, 160 år etter oppstarten. Vi håper programmet vil inspirere til debatt og refleksjon og håper å se alle rektorer på Sola i januar. Trykk her for å melde deg på Trykk her for å se priser Program: Last ned programmet her:

Regjeringen anerkjenner med forslag til statsbudsjett 2024, samfunnsnytten av Folkehøgskolene, mener daglig leder i Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien. – Skal vi løse folkehøgskolenes samfunnsoppdrag er det viktig at regjeringen prioriterer støtte til å takle dagens prisnivå, sier Wøien. – Skal vi løse folkehøgskolenes samfunnsoppdrag er det viktig at regjeringen prioriterer støtte til å takle dagens prisnivå, sier Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet. I forslaget til statsbudsjett for 2024, kompenseres folkehøgskolene for prisveksten i tråd med hva Stortinget har lovfestet. – På folkehøgskole blir elevene sett og hørt og de lever tett i fellesskap med andre. Her kan de finne læringsglede og motivasjon, samt blir bedre rustet for å gjøre gode valg for videre studier eller arbeid, sier hun. Verdifull erfaring og refleksjon Tall fra SSB fra 2022 viser at 1 av 4 dropper ut av høyere utdanning. Samtidig viser en dansk undersøkelse at folkehøgskoleelever har høyere studiegjennomføring enn andre. Tingelstad Wøien tror at dette henger sammen med at folkehøgskoleelever blir utfordret på flere plan, også sosialt. – Det samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom færre dropper ut av høyere utdanning og flere gjennomfører videregående opplæring. Folkehøgskolene kan bidra til dette, sier Tingelstad Wøien. Bygge demokratiet – I en tid der demokratiene i verden er i forfall, og unge er usikre på framtida, vil et folkehøgskoleår kunne gi ungdommen verdifull erfaring og refleksjon, sier hun. – Folkehøgskolene ble opprettet for å myndiggjøre ungdommen til refleksjon og danning, samt være med på å bygge demokratiet. Det er like viktig i dag som da den første folkehøgskolen ble opprettet i 1864, avslutter Tingelstad Wøien. Les om folkehøgskoler i Prop. 1 S (2023-2024) her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20232024/id2997598/?q=folkeh%C3%B8gskole&ch=2#kap4_ch5_ch2 Pressekontakt: Anne Tingelstad Wøien Daglig leder Folkehøgskolerådet Mobil 902 84 261

Hele en av tre studenter kan ha en psykisk lidelse, ifølge ny undersøkelse. – Bekymringsfullt, sier Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet. Tekst: Julie Byberg Bø – Et år på folkehøgskole kan bidra til å bedre psykisk helse i studenttilværelsen, sier Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet. I Norge finnes over 80 ulike folkehøgskoler. En folkehøgskole er en selvstendig, ubundet og eksamensfri skole der elevene bor i internat på skolen. Den nye undersøkelsen er tilknyttet Universitets-, høgskole og fagskolestudentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). Les NRK-saken om undersøkelsen her. – Etter fullført videregående skole, har mange unge levd lenge under press fra skolearbeid og sosiale medier over lang tid. Da kan det være fornuftig å gjøre noe annet, sier hun. Høyere studiegjennomføring En dansk undersøkelse viser at folkehøgskoleelever har høyere studiegjennomføring enn andre. Wøien tror at det kan ha sammenheng med at folkehøgskoleelever ofte blir utfordret på flere plan – også sosialt. – På folkehøgskolen får de et nettverk som er gull i senere tid, sier Wøien. Folkehøgskolene har linjer i alle kategorier. Skolene driver læring gjennom aktiviteter som tar utgangspunkt i elevenes interesser og det å bo i felleskap tett på andre. Mange som har gått på folkehøgskole flytter i kollektiv i studietiden med venner fra folkehøgskolen. – Etter et år på folkehøgskole har elevene fått et år med læring uten press, men med motivasjon og læringsglede. Mange bli mer robuste i møte med studietilværelsen, sier Wøien Mener folkehøgskolene kan forebygge psykiske utfordringer Wøien peker på at det er viktig å ikke presse ungdommen til å tenke at de må begynne å studere raskest mulig. – Et år med modning og refleksjon kan hindre at unge går på en smell, sier hun. Hun tror at dersom flere gikk på folkehøgskole før studier, ville tallet på studenter med psykiske utfordringer vært lavere. – Vi har tatt kontakt med Kunnskapsdepartementet for å høre om de vil gjennomføre tilsvarende undersøkelse i folkehøgskolene. Det er viktig for oss å vite om et folkehøgskoleår i Norge gjør elevene godt rustet til å håndtere utfordringer senere i livet, sier hun.

Det nye skoleåret har startet opp for fullt, og tusenvis av elever er i gang med det som helt sikkert vil bli et givende år. Ikke bare har skolene fått et nytt elevkull, men mange skoler startet i år opp med nye rektorer og utskiftninger i ledelsen. En bemerkelsesverdig endring er at hele ni av elleve nye rektorer er kvinner! Det er både en spennende og viktig utvikling. Historisk sett har det vært flere menn enn kvinner som hatt rektorposten i norske folkehøgskoler. Vi er glade for at rektorkorpset nå får flere kvinnelige kollegaer. Det er en positiv utvikling for både sektoren og for skolene det gjelder. Et mangfoldig og likestilt samfunn avhenger som vi alle vet av et likestilt lederbilde. Vi gratulerer alle de nye rektorene og ønsker dem lykke til i sin nye rolle som rektor: Ingfrid Farestad Skofteland - Sørlandet Folkehøgskole Siri Skaalvik - 69grader Nord Folkehøgskole Jorunn Grønseth Løvold - Danvik Folkehøgskole Anja Helene Stidahl - Follo Folkehøgskole Lisa Blom - Lofoten Folkehøgskole Marita Alverhøy - Setesdal Folkehøgskole Siri Thorson - Solbakken Folkehøgskole Astrid Moen - Svalbard Folkehøgskole Elin Evenrud - Toneheim Folkehøgskole Jonatan Rask - Nordiska Folkehøgskole Fredrik Møller Hansen - Sandefjord Folkehøgskole

23.-24. november, inviterer Institutt for pedagogikk ved USN og Dembra ved HL-senteret, til inspirasjonskonferanse i Drammen med fokus på ulike former for dialogisk filosofering med elever og studenter. Konferansen er gratis, og byr på et spennende program. De etterlyser også workshop- eller foredragsholdere! USN skriver på sine hjemmesider følgende om konferansen: I overordnet del av læreplanverket heter det at skolen har et dobbelt samfunnsoppdrag: utdanning og danning. Fagfornyelsen skal innebære et verdiløft i skolen, forankret i Formålsparagrafen og de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, samt bærekraftig utvikling. Utdanningen skal fremme kritisk og etisk tenkning, respektfull meningsbrytning og fellesskap, og med det forebygge psykisk uhelse, utenforskap, fiendtlighet og splittelse. Hva innebærer dette i praksis, og hvilken rolle kan vi som arbeider med filosofisk og dialogisk praksis i skole og lærerutdanning spille i denne sammenhengen? Det vil være tema for denne konferansen, der vi også vil komme inn på essayskriving og refleksiv praksisforskning som mulige tilnærminger til verdi -og danningsorienterte praksiser. Konferansen er aktuell for fagfolk på alle nivåer og i alle roller i utdanningssystemet, herunder lærere, rådgivere, sosiallærere, skoleledere og lærerutdannere. Vil du bidra på konferansen? Arrangørene etterlyser også bidragsytere til konferansen. De skriver følgende: Ønsker du å være en av dem som inspirerer de andre deltakerne? Du kan delta enten med et 25 minutters innlegg der du presenterer og reflekterer over eget arbeid med filosofisk dialog og danningsorientert pedagogikk mer generelt i skole og lærerutdanning, eller gjennomføre en praktisk filosofisk øvelse eller miniworkshop over én time. Du kan også delta med en posterpresentasjon. Frist for innsending av abstract (maks 200 ord) til presentasjon, workshop eller poster og en kort presentasjon av deg selv er 15. september. Send ditt bidrag tilguro.helskog@usn.no og i.s.andersen@hlsenteret.no. Du vil få vite om ditt bidrag får plass innen 1.oktober. Vi oppfordrer til både å delta på konferansen og til å bidra dersom dere kan det. Kursing i filosofisk dialog og danningsorientert pedagogikk er jo nettopp det vi i folkehøgskolen er eksperter på! Meld deg på her! Les mer om konferansen her.

Beredskapsrådet for kunnskapssektoren inviterer til sin årlige konferanse om sikkerhet og beredskap 18. oktober kl. 10.30 til 19. oktober kl. 13.00. Konferansen er på Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) i Ås utenfor Oslo. Beredskapsrådet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet (KD) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), inviterer nå kunnskapssektoren til sin årlige konferanse om sikkerhet og beredskap. Den arrangeres 18.-19. oktober, på NMBU i Ås. På programmet står siste nytt fra KD, HK-dirs rolle som fagmyndighet innenfor sikkerhet og beredskap, helhetlig risikostyring og erfaringsdeling fra sektoren. Målgruppen er rektorer, rådgivere, HMS-koordinatorer og andre med interesse for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i høyere utdanning og tilsvarende. Konferansen er gratis, men ønsker dere middag må den betales selv. Vi gjør oppmerksom på at rektor ved Valdres folkehøgskole, Jens Rindal, skal delta med innlegg på konferansen. Påmeldingsfrist: 15. september 2023. Meld deg på her: https://nettskjema.no/a/353770 Beredskapsrådet skriver følgende om programmet i sin invitasjon til konferansen: "Helhetlig risikostyring i kunnskapssektoren – hvordan balansere ulike hensyn, og hva skal til for å lykkes i praksis?" Samfunnssikkerhet, nasjonal sikkerhet, informasjonssikkerhet, personvern, eksportkontroll og ansvarlig internasjonalt samarbeid, HMS og internkontroll er alle områder som kunnskapsinstitusjonene forventes å ha fokus på. De senere årene har sektoren dessuten fått erfare hvor viktig det er å forstå risiko og å ha planer for å forebygge og håndtere ulike typer hendelser. Hvordan dette skal gjøres i praksis utfordrer sektoren. Utdanningsinstitusjonene mangler gjerne strukturer, systemer og retningslinjer for å ivareta kravene. Det er heller ikke helt klart hvilket omfang som er «godt nok». I realiteten blir arbeidet med sikkerhet og beredskap ofte prioritert lavere sammenlignet med andre mål og strategier som virksomhetene må levere på. Dette er kjente problemstillinger også utenfor kunnskapssektoren. For å løse noen av utfordringene, tror vi det er mye å hente på å tenke mer helhetlig rundt arbeidet med sikkerhet og beredskap. På konferansen får vi høre ulike perspektiver og refleksjoner, både fra myndighetene, fageksperter og fra sektoren selv. Det er satt i gang flere spennende prosjekter i sektoren som vi gleder oss til å få mer innsikt i. Dag 1 inneholder overordnede perspektiver og refleksjoner på helhetlig risikostyring i kunnskapssektoren, både fra et myndighetsperspektiv, et faglig perspektiv og gjennom sektorerfaringer fra pågående prosjekter. Dag 2 tar for seg følgende temaer: «Praktisk sikkerhets- og beredskapsarbeid» og «Verdikartlegging». Her blir det lagt opp til korte presentasjoner av aktuelle problemstillinger, og det gis god anledning til erfaringsdeling og diskusjon i fellesskap. Det er mulig for deltakerne å delta på hele arrangementet, eller velge kun å delta på én av dagene, dersom det er å foretrekke. Foredragsholdere inkluderer: Kunnskapsdepartementet, Stine Rønnes v/ Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Roar Thon v/ NSM, Hermann Wiencke v/ Proactima, Vigdis By Kampenes v/ OsloMet, Håvard Tvinnerheim v/ Lånekassen, Jens Rindal v/ Valdres folkehøgskole og Sikresiden.no. Har du spørsmål? Ta kontakt med Beredskapsrådet på post@beredskapsradet.no