Folkehøgskolerådet har sendt inn høringsinnspill til Utdannings- og forskingskomiteen om Prop. 1. S (2024-2025) kapittel 253 Folkehøgskular. Høringen skjer torsdag 19. oktober kl 15:30, og daglig leder i FHSR, Anne Tingelstad Wøien, møter da i Stortinget for å presentere og svare på spørsmål om innspillet vårt.
Under kan du lese innspillet i sin helhet:
Følgende forhold er særlig viktige for folkehøgskolene i statsbudsjettet for 2024:
Opptrappingsplan for studiestøtte
Folkehøgskolenes formål, å fremme allmenndanning og folkeopplysning, er viktigere enn noen gang. Vi lever i en tid der antall diktaturer øker mens demokratiene forfaller. Folkehøgskolene ble opprettet for å myndiggjøre ungdom til å ta del i folkestyret. Dette er folkehøgskolenes fremste oppgave også i dag. Da er det viktig at alle unge som ønsker det, gis mulighet til å velge et år på folkehøgskole. Folkehøgskoleelever har ikke mulighet til samme studiestøtte som andre. Maks lånebeløp for folkehøgskoleelever i 2023 er kr. 125 370,- Elevene har heller ikke anledning til å arbeide ved siden av mens de går på folkehøgskole siden de har undervisning på lørdager. Folkehøgskolene jobber for å ha så lave linjekostnader som mulig for at flest mulig skal kunne velge å gå på folkehøgskole.
Forslag: Stortinget ber om at det iverksettes et arbeid med en opptrappingsplan for studiestøtte for elever på folkehøgskole. Det tas sikte på en utvidelse av studiestøtten med en uke fra skoleåret 2024/2025.
Folkehøgskolenes bidrag til fullføringsreformen - folkehøgskolenes fullføringsordning
Folkehøgskolene har utviklet en «mentorordning» gjennom et pilotprosjekt som hadde til hensikt å gi elevene metodisk veiledning og hjelp til å finne tilbake motivasjon, mål og mening til å fullføre videregående skole. Ordningen var svært vellykket. Stortinget ønsker verktøy for å hindre utenforskap og få ungdom til å fullføre videregående skole. Vi vil derfor peke på at folkehøgskolenes fullføringsordning er et verktøy som allerede finnes.
Forslag: Stortinget bevilger 2 millioner kroner til fullføringsordningen i folkehøgskolene.
Forskning på folkehøgskole
Folkehøgskolerådet viser til NOU 2022:16 "En folkehøgskole for alle" sin påpeking av manglende kunnskapsgrunnlag om folkehøgskolene. Folkehøgskolerådet antar at regjeringen vil følge opp arbeidet med NOU-en neste år. Det er derfor svært viktig å ha et godt kunnskapsgrunnlag. Vi mener derfor det er viktig å sette av noen midler til å forske på effektene av folkehøgskole. Folkehøgskoleutvalget pekte også på at det forskes betydelig mer på folkehøgskolene i våre nordiske naboland enn det gjøres i Norge.
Forslag: Det settes av 1 million kroner til forskning på folkehøgskole.
Inkluder folkehøgskolelærerne i stipendordningen for lærere
Vi viser til Hurdalsplattformen der det heter at regjeringa vil: Leggje til rette for at folkehøgskulelærarar kan ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Vi viser også til merknaden fra Ap, Sp og SV i innstillingen statsbudsjettet for 2021 der det står at «lærere i folkehøgskolene bør innlemmes i Utdanningsdirektoratets stipendordning for lærere som ønsker å ta PPU.» Folkehøgskolerådet har gjort et overslag på at for ca. 1 million kroner per år kan ca. 30 stk. ta PPU. I tillegg bør folkehøgskolelærere få ta del i etter- og videreutdanningstilbud på linje med andre lærere.
Forslag: Stortinget ber om at folkehøgskolelærere får ta del i stipendordningen for lærere.
Merarbeid
Vi har i flere omganger pekt på utfordringene rådet har for å kunne følge opp nye og eksisterende folkehøgskoler på best mulig måte. Rådet er samtidig myndighetenes samarbeidsorgan på vegne av alle skolene. Vi vil peke på regjeringens signaler om å involvere sektoren bredt i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2022:16 En folkehøgskole for alle, og ber om en økning i tilskuddet til Folkehøgskolerådet på 900 000 kroner.
Forslag: Stortinget øker tilskuddet til Folkehøgskolerådet med 900 000 kroner
Prisjustering av skolene
I Folkehøyskolelovens § 4 står det at Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen. For året 2023 fulgte ikke Stortinget opp denne lovteksten og skolene ble ikke prisjustert. I Rnb ble imidlertid skolene prisjustert med en økning på 2,1%. Dette til tross for en mye høyere kostnadsutvikling. For 2024 er det foreløpig en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på 5,88 prosent hittil i år. I tillegg har rentenivået i Norge steget samtidig som vi forventer høye strømpriser også kommende vinter. Folkehøgskolerådet er bekymret for utviklingen.
Forslag: Folkehøgskolene prisjusteres med ytterligere 40 millioner kroner for 2024 for å kompensere for manglende prisjustering for 2023.
Unge med funksjonsnedsettelser
Folkehøgskolene erfarer at det ikke er konsistens i hvilke ungdommer med funksjonsnedsettelser som får støtte gjennom folketrygdloven (NAV) til å gå et år på folkehøgskole til tross for at Stortinget gjennom Likeverdsreformen (Meld. St. 25 (2020–2021)) har lagt til grunn at alle utviklingshemmede som ønsker det skal få gå et år på folkehøgskole.
Forslag: Stortinget ber om at det iverksettes et arbeid for å klargjøre om unge med funksjonsnedsettelser selv skal ha rett til å velge et år på folkehøgskole og få støtte til dette gjennom Folketrygdloven. Arbeidet må gi tydelig avklaring av forholdet mellom Folketrygdloven og Kommunehelsetjenesteloven slik at Stortingets intensjon i Likeverdsreformen blir fulgt opp. [1]
Strømstøtte til folkehøgskolene
Vi har tidligere pekt på at ikke alle folkehøgskoler får støtte etter strømstøtteordningen som ivaretas av Lotteri- og stiftelsestilsynet siden folkehøgskolene kan ha ulik eierform. Dette gir ikke likeverdige konkurransevilkår for folkehøgskolene. Vi ber derfor om at alle folkehøgskoler får strømstøtte på samme måte uavhengig av eierform.
Forslag: Stortinget ber om at alle folkehøgskoler i områder med strømstøtte behandles likt uavhengig av skolens eierform. [2]
Utjevningsordning i pensjonsordningen for avtalefestet pensjon
Folkehøgskolene støtter forslag til endringer i pensjonsordningene, men vi må også i år peke på at det er helt nødvendig å få til overgangsordninger for enkeltskoler som har mange ansatte som ønsker å gå av med AFP gjennom Statens pensjonskasse (SPK). Vi erfarer at det er arbeidstakere som ikke synes de kan gå av med avtalefestet pensjonsordning siden kostnadene og dermed konsekvensene blir så store for skolen. Vi mener ordningen har gitt effekter for folkehøgskolene som ikke har vært tilsiktet av Stortinget. Det virker urimelig at folkehøgskolen som har ansatt noen med AFP må ta hele pensjonsregningen for den ansatte som kanskje har tjent opp største delen av sin pensjon i en offentlig virksomhet.
Forslag: Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en provenynøytral utjevningsordning for skoler som får en utilsiktet høy belastning dersom ansatt velger å gå av med avtalefestet pensjon. (3)
[1] Lovene tilhører Arbeids- og inkluderingsministeren, Helse- og omsorgsministeren og også Kommunal- og distriktsministeren, men vi mener saken er viktig for Utdannings- og forskningskomiteen sett i lys av NOU 2022:16 sitt fokus på mangfold i folkehøgskolene.
[2] Strømstøtten til folkehøgskolene via Lotteri og stiftelsestilsynet hører i hovedsak inn under Kulturministeren.
(3) Avtalefestet pensjon hører inn under Arbeids- og inkluderingsmininsterens ansvarsområde, men har betydning for driften av folkehøgskolene.