Pilotprosjekt i folkehøgskolen: Klima og demokratisk dannelse
- for 10 timer siden
- 2 min lesing
I inneværende skoleår deltar 8 folkehøgskoler i et innovativt og tidsaktuelt prosjekt om klima og demokratisk dannelse. Folkehøgskolenes klimaløft er et pilotprosjekt, med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, der deltakerskolene gjennomfører et to-dagers seminar for alle elevene. Ett av målene er at i løpet av seminaret skal elevene, gjennom flere demokratiske øvelser, komme frem til et konkret klimatiltak de kan iverksette på skolen.
Klima og demokrati, og ikke minst koblingen mellom disse to, er svært aktuelt i verden i dag. Dette er tema det er viktig at den kommende generasjonen har kunnskap om, men også erfaring i hvordan man kan bruke sin egen stemme og fremme bærekraftige løsninger i fellesskap.
Prosjektet har som mål å gi folkehøgskoleelevene:
• Oppdatert kunnskap om klima- og miljø
• Trening i aktivt medborgerskap
• Tro på demokratiske prosesser
Seminaret er utviklet av Hauk Are Fjeld og Marthe Elden Wilhelmsen i samarbeid med Folkehøgskolerådet, og fyller to hele dager med flere ulike deltakende øvelser og oppgaver, samt korte informasjonsforedrag. Ansatte ved pilotskolene har deltatt på kursing i opplegget, og i løpet av desember-februar har alle de åtte deltakerskolene gjennomført seminaret på egen skole.
En av informasjonsforedragene og øvelsene setter fokus på feilinformasjon og hvordan dette påvirker demokratiet. Elevene får bl.a. innsikt i hvorfor mange stoler på feilinformasjon når det kommer
til klima, og viktigheten av kritisk tenkning i møte med sosiale medier. I feilinformasjons-stafetten må elevene raskt ta standpunkt til klima-påstander. Påstandene gjennomgås i fellesskap etterpå, og det blir da tydelig at saker som ofte presenteres med enkle løsninger, som regel har langt mer komplekse svar.
Mot slutten av seminaret skal elevene komme opp med kreative ideer til gode klimatiltak som kan iverksettes på skolen. Her er det viktig at alle elevene får dele sine synspunkter og en av øvelsene er en demokratisk hurtig-dialog, der oppgaven både er å formidle egne synspunkter men også aktivt lytte til andres meninger.
Mot slutten av seminaret skal elevene komme komme frem til noen få konkrete og gjennomførbare tiltak - og så stemme over disse. I denne prosessen har elevene også konsultert forslagene sine med ansatte på skolen, som f.eks. driftsleder, vaktmester og/eller kjøkkenpersonale for å undersøke om forslag til tiltak vil la seg praktisk gjennomføre. Her må elevene tenke gjennom og undersøke fordeler og eventuelle negative konsekvenser ved de foreslåtte tiltakene. Gjennom støtten fra Sparebankstiftelsen DNB får hver skole maks 30.000 kr til tiltaket som som elevene til slutt blir enige om og som godkjennes av prosjektet.
Eksempler på tiltak skolene har fått støtte til er: Symaskiner til gjenbruk og reparasjon av klær/utstyr, innkjøp av (brukte) sykler, matbokser (i stedet for plast/papir) og innkjøp av drivhus - koblet til valgfag om kjøkkenhage med kompost fra skolens matavfall.
Folkehøgskolene vedtok i 2019 et felles bærekraftvedtak med bl.a. mål om å redusere klimagassutslipp og økt kunnskap om bærekraft - i et globalt perspektiv - frem mot 2030. Pilotprosjektet Folkehøgskolenes klimaløft bidrar til å støtte opp om målene i dette vedtaket, og folkehøgskolenes mandat om aktivt medborgerskap og demokratisk dannelse.
De åtte pilotskolene er:
Fana Folkehøgskule
Hurdal Verk Folkehøgskole
Lofoten Folkehøgskole
Malangen Folkehøgskole
Nordmøre Folkehøgskule
Oslo Folkehøgskole Rønningen
Stavanger Urban Folkehøgskole
Trøndertun Folkehøgskole
Kommentarer