Søkeresultater

Debattinnlegg i Khrono. Daglig leder i Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien, skriver i innlegget at 1 av 4 studenter dropper ut av høyere utdanning. Politikerne må anerkjenne verdien av at ungdommer tar seg tid til å bli modne og motiverte for å fullføre studier - slik som på folkehøgskole. Opptaksutvalget har nå lagt fram sitt forslag til nytt opptakssystem for høyere utdanning. Utvalget legger vekt på at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at studentene kommer raskest mulig i gang med studiene slik at de kan komme raskt ut i arbeidslivet og bli samfunnsnyttige. Folkehøgskolerådet har tidligere denne høsten tatt til orde for at utvalget, og nå politikerne, må ha mye større oppmerksomhet på hva som gjør ungdom studieforberedt og hvordan systemet skal rigges for å unngå det voldsomme frafallet i høyere utdanning. I dag dropper 1 av 4 ut av høyere utdanning og fullfører aldri (SSB.02.22). Regner en ut fra 300 000 studenter i høyere utdanning, er antall drop outs svært høyt. Dette diskuteres ikke. Opptaksutvalget fokuserer kun på kvalifisering, rangering og organisering av opptaket. Folkehøgskolerådet mener at utvalget burde ha anerkjent ungdommer som velger å forberede seg for videre studier gjennom motivasjon og modning. Utvalgets forslag vil tvert imot ikke bidra til dette. Vi vet også at av de som begynner i høyere utdanning i dag er det kun litt over halvparten som får oppfylt sitt ønske om foretrukket studium. 13,2 prosent av de kvalifiserte søkerne fikk ikke tilbud om studieplass i det hele tatt. Vi mener det er må være et mål at de som begynner i høyere utdanning er studieforberedt og klare for studiehverdagen. Økende utfordringer knyttet til studentenes psykiske helse tilsier også dette. Det vil være mest lønnsomt for samfunnet, for ungdommene og for universitetene og høgskolene. Det viktigste er at samfunnet og opptakssystemet legger til rette for at alle kan finne sin plass i arbeidslivet for å løse mengden av behov samfunnet har. Vi mener derfor det fortsatt skal være en fordel å ha fullført et år på folkehøgskole. Tilleggspoengene skal ungdommene ha fordi de har valgt å bruke et år av livet sitt til å utvikle seg, bli mer modne og reflekterte og til å bedre kjenne sin rolle i felleskapet. Den demokratiske danningen elevene får i folkehøgskolene er en prosess som setter søkelys på individets evne og plikt til å bli oppmerksom på seg selv, på andre mennesker og den verden vi lever i. I dagens verdensbilde er det viktigere enn noen gang. Les innlegget i Khrono her.

– Vi frykter at Opptaksutvalgets forslag kan føre til at flere begynner på høyere utdanning før de er klare for det, sier Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet, og peker på viktigheten av motivasjon og ikke kun karakterer. Foto: Jeanett Bækkevold, Buskerud folkehøgskole Torsdag kunngjorde Opptaksutvalget at de vil endre opptakssystemet og fjerne alle tilleggspoengene, også for et år på folkehøgskole. Det bekymrer daglig leder i Folkehøgskolerådet Anne Tingelstad Wøien, som peker på at en av fire studenter dropper ut av høyere utdanning i dag. – Frafallet fra høyere utdanning er allerede voldsomt. Med dette forslaget frykter vi en forverring der flere ungdommer føler seg jaget inn i høyere utdanning før de er klare til å studere, sier Tingelstad Wøien. Lønnsomt for samfunnet Utvalget har vært opptatt av å endre opptakssystemet for å få ungdommer raskere i gang med høyere utdanning. Tingelstad Wøien mener politikerne må se det høye frafallet og studentenes psykiske helse i sammenheng med det foreslåtte opptakssystemet. – Utvalget legger stor vekt på samfunnsøkonomiske innsparelser. Vi vil peke på at det vil være mer lønnsomt for samfunnet og ungdommene å bruke et år på folkehøgskole for å bli mer bevisste og motiverte for hva de ønsker å gjøre i framtida, fremfor å risikere å droppe ut. De fleste skal ikke gå et prestisjestudium, men finne sin plass i arbeidslivet for å løse mengden av behov samfunnet har, sier hun. Høyere studiegjennomføring enn andre I dag får folkehøgskoleelever to tilleggspoeng. Poengene ble innført av Stortinget for 25 år siden med begrunnelsen at folkehøgskole gjorde elevene mer forberedt til å begynne på høyere utdanning. En dansk undersøkelse viser også at ungdommer som har gått på folkehøgskole i større grad enn andre gjennomfører studiene sine. – Vi tror det samme gjelder norske ungdommer. Mange trenger et år uten karakterpress for å finne tilbake til læringsgleden, sier Tingelstad Wøien. Les NOU-en her. Pressekontakt: Anne Tingelstad Wøien Daglig leder Folkehøgskolerådet Mobil: 902 84 261

Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet, er svært fornøyd med at regjeringen likevel tilbyr strømstøtte til flere folkehøgskoler. Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet, er svært fornøyd med at regjeringen i nysalderingen av budsjettet prioriterer strømstøtte til flere folkehøgskoler. Tekst: Julie Byberg Bø Det siste året har strømprisene skutt i været, og alle organisasjoner og virksomheter som har vært registrert i frivillighetsregisteret har fått strømstøtte. Ikke alle folkehøgskoler er registrert i dette og blir da heller ikke godkjent for strømstøtte. Totalt 54 folkehøgskoler er i prisområdene for å motta strømstøtte. Grunnet manglende registrering i frivillighetsregisteret, har 20 skoler ikke fått støtten. – Folkehøgskolerådet har arbeidet for å endre dette siden det er svært uheldig og konkurransevridende, sier Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet. I nysalderingen av statsbudsjettet for 2022, har regjeringen funnet rom til å gi strømstøtte til folkehøgskoler med strømutgifter på over 70 øre per kWh og som ikke har fått støtte gjennom frivillighetsregisteret. Det betyr at folkehøgskoler som ikke har mottatt støtte i år, nå vil kunne få det. – Vi er veldig glade for at regjeringen velger å bruke ubenyttede midler til strømstøtte for flere folkehøgskoler. Denne saken har vært veldig viktig for oss, sier Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet. Ekstraordinært tilbud Den nye strømstøtten er et ekstraordinært tilskudd for inneværende år, altså kun for 2022. Det kan derfor ikke påberegnes å også få støtte også for 2023. – Hvilke skoler som vil motta strømstøtten er ikke helt klart, men nærmere opplysninger om tilskuddet vil komme fra myndighetene før jul, sier Tingelstad Wøien. De som betaler folkehøgskolenes strømregning vil motta strømstøtten. Det vil si at dersom fylkeskommunen betaler strømregningen til en folkehøgskole, bør de få tilskuddet. Diskuterer fordelingen Regjeringen har satt av en 5,5 millioner kroner til fordeling til folkehøgskolene. Pengene er opprinnelig statstilskuddet til Jeløya folkehøgskole. – Det betyr at folkehøgskolene ikke kan regne med å få eksakt samme støtte som de ville fått via ordningen for frivillige lag og foreninger, sier Tingelstad Wøien. Folkehøgskolerådet er i dialog med Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet om hvordan midlene skal fordeles. – Det vil muligens bli noe avkortning basert på hva skolene får eller søker om fra Energitilskuddsordningen, sier hun. Folkehøgskolerådet minner om at søknadsfristen for energitilskuddsordningen gjennom Enova er 11. desember: https://www.energitilskuddsordningen.no/

Vi minner om at det nå er på høy tid å nominere sin egen eller en annen skole til Folkehøgskolenes bærekraftpris! Fristen er 1. desember. Vi vet at det er mange folkehøgskoler som tenker og driver godt bærekraftarbeid, så her er det om å gjøre å ikke være beskjeden! For tredje år på rad skal folkehøgskolenes bærekraftpris deles ut. Les mer om hvordan du nominerer din skole her. Sommeren 2022 ble de to første Bærekraftprisene delt ut under Rektormøtet i Trondheim. På grunn av koronasituasjonen ble prisene for 2020 og 2021 delt ut samtidig, til henholdsvis Rønningen folkehøgskole og Sogndal folkehøgskule. Prisen for 2022 deles ut under Rektormøtet 17. januar 2023, derfor er det på tide å nominere din skole, eller en annen skole du mener fortjener prisen. Fristen for å nominere skoler er 1.desember 2022. Skjemaet kan du finne på Folkehøgskolerådet sine hjemmesider ved å trykke på lenken. Nederst på siden som lenken fører til er skjemaet som skal fylles ut. Deretter trykker man på "send inn". Eventuelle vedlegg sendes til fhsr@folkehogskole.no

Folkehøgskoleutvalget mener folkehøgskolene er svært nyttige for samfunnet, men etterspør mer mangfold blant ansatte og elever på skolene. – Vi er veldig glade for at utvalget nå har lagt fram sin utredning, og at vi endelig får ta del i utvalgets tanker, sier daglig leder i Folkehøgskolerådet Anne Tingelstad Wøien. Les NOU-en her Folkehøgskolerådet, som representerer alle de 85 folkehøgskolene i Norge, skal nå gjennomgå utredningen nøye og komme med tilbakemeldinger til Kunnskapsministeren. Tingelstad Wøien synes utvalgets diskusjon om folkehøgskolenes samfunnsoppdrag er spennende. Utvalget foreslår en utvidet formålsparagraf for folkehøgskolene. De mener skoleslagets oppgave er å fremme allmenndanning, folkeopplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd. Folkehøgskolene skal bidra til økt livsmestring og mangfold, og være åpen for alle. – Dette understreker hvorfor disse folkehøgskolene er så viktige. Unge skal bli motivert og klare for livet videre etter et år på folkehøgskole. Det er bra at utvalget holder fast ved skoleslagets faglige frihet og legger vekt på at skolene skal styrke grunnlaget for deltakelse i samfunnet. Det understreker legitimiteten til skoleslaget. Ønsker mer mangfold Utvalget er opptatt av å øke mangfoldet i folkehøgskolene. – Folkehøgskole er for alle. Vi er også opptatt av å øke mangfoldet på skolene våre. Folkehøgskolenes linjer har ulik kostnad, men vi har et mål om at alle skolene skal ha linjetilbud som passer for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, sier Tingelstad Wøien. Folkehøgskolene fikk ikke kompensert for den reelle prisveksten i forslaget til årets statsbudsjett. Dette vil føre til at folkehøgskolene blir dyrere. Folkehøgskoleelever får mindre i studiestøtte av Lånekassen enn studenter. – Dette kan føre til at færre vil se folkehøgskole som en mulighet. Da økes ikke mangfoldet, men svekkes, sier hun. Tingelstad Wøien er skeptisk til flere av endringene i finansieringsordningen. – Det er unødvendig å endre et velfungerende system. Les NOU-en her

Kl. 14:00 i dag, mandag 31. oktober overleverer Folkehøgskoleutvalget sin gjennomgang av folkehøgskolesektoren til kunnskapsminister Tonje Brenna. Overleveringen vil skje i Kunnskapsdepartementet og streames. Du kan se streamen og opptaket her. Du kan lese NOU-en her. Utvalget ble bedt om å vurdere følgende: hva som bør være folkehøgskolenes samfunnsoppdrag, herunder hvordan skolene kan bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer hva som kjennetegner god faglig kvalitet i folkehøgskolene hvordan man kan videreutvikle og sikre den faglige kvaliteten ved folkehøgskolene behovet for kunnskap om folkehøgskolene, utdanningene og elevene som går der og hvordan man kan sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag framover økonomiske og juridiske rammevilkår for folkehøgskolene, herunder systemet for godkjenning av nye skoler hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for eventuell vekst i folkehøgskolesektoren. hvordan finansieringsordningen for folkehøgskoler kan bidra til at folkehøgskoler i størst mulig grad er mangfoldige og et reelt tilbud for alle. Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at de ønsker følgende for folkehøgskolene i løpet av fire-årsperioden: Folkehøgskulane gir læring for livet Folkehøgskulane er eit verdifullt alternativ til det formelle utdanningssystemet. Dei gir lærelyst og ny motivasjon, i tillegg til å drive allmenndanning og utvikle ferdigheiter for livet. Regjeringa vil: ● Leggje fram ein nasjonal plan for vekst i elevplassar og etablering av nye folkehøgskular. ● Gjennomgå støtte- og finansieringsordningane for å bidra til at folkehøgskulane både er mangfaldige og eit reelt tilbod for alle. ● Leggje til rette for at folkehøgskulelærarar kan ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Nå ser vi spent fram til hva utvalget presenterer og hvordan regjeringen med kunnskapsministeren i spissen vil følge opp utvalgets arbeid.

Folkehøgskolerådet har utarbeidet skriftlige innspill til flere av komiteene i Stortinget. Hovedfokus er på Utdannings- og forskningskomiteen som har ansvar for folkehøgskolene i kapittel 253 i Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett. Høringen i Stortinget var mandag 24. oktober 2022. Les vårt skriftlige innspill til Utdannings- og forskningskomiteen her: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horingsinnspill/?dnid=28735&h=10004644 Våre viktigste innspill til komiteene er: Folkehøgskolene må prisjusteres: Regjeringen foreslår å ikke prisjustere skolene i sitt forslag. Dette utgjør et redusert tilskudd på omlag 28,5 millioner kroner til sammen for de 85 folkehøgskolene. Folkehøgskolerådet ber Stortinget i det minste prisjustere skolene når det ikke er foreslått blir justert for konsumprisvekst på 6,9% som utgjør omlag 70 millioner kroner. Mindre mangfold: Regjeringens forslag kan føre til mindre mangfold i folkehøgskolene. Dette fordi elever i folkehøgskoler får mindre i studielån enn studenter i universitet, høgskole og fagskole samtidig som at skolene ikke prisjusteres. Dette vil føre til høyere elevkostnad i folkehøgskolen og en stor mulighet for at det vil være flere elever som ikke ser seg i stand til å velge et år på folkehøgskole når ikke lånet kan dekke kostnadene til oppholdet. Likebehandling ved strømstøtte: Folkehøgskolene tilhører samme lov. Skoler som er i samme prisområde for strømstøtte må likebehandles. (Spilt inn til flere komiteer) Utjevningsordning i ny pensjonsordning: Innfør en provenynøytral overgangsordning ifb. ny hendelsesbasert premieberegning i SPK. (Spilt inn til flere komiteer)

For tredje år på rad skal folkehøgskolenes bærekraftpris deles ut. Les mer om hvordan du nominerer din skole her. Sommeren 2022 ble de to første Bærekraftprisene delt ut under Rektormøtet i Trondheim. På grunn av koronasituasjonen ble prisene for 2020 og 2021 delt ut samtidig, til henholdsvis Rønningen folkehøgskole og Sogndal folkehøgskule. Prisen for 2022 deles ut under Rektormøtet 17. januar 2023, derfor er det på tide å nominere din skole, eller en annen skole du mener fortjener prisen. Fristen for å nominere skoler er 1.desember 2022. Skjemaet kan du finne på Folkehøgskolerådet sine hjemmesider ved å trykke på lenken. Nederst på siden som lenken fører til er skjemaet som skal fylles ut. Deretter trykker man på "send inn". Eventuelle vedlegg sendes til fhsr@folkehogskole.no

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er stramt og legger opp til lavere bruk av avkastningen fra oljefondet for å dempe inflasjonsveksten i samfunnet. Kort oppsummert kan vi si følgende om kapittel 253 "Folkehøgskular" (s 153-153) Ikke generelt påslag, dvs 0% (kostnadsjustering) - utgjør et mindretilskudd på omlag 28.millioner kroner Ingen andre direkte kutt De nyoppstartede skolene, Øyrekka folkehøgskole og Stavanger Urban folkehøgskole, er fullfinansiert. Svalbard folkehøgskole er tilleggsfinansiert. Årets budsjettforslag blir utfordrende for folkehøgskolene når skolene ikke er foreslått prisjustert til tross for økning i skolenes kostnader. Folkehøgskolerådets innspill og ønsker for statsbudsjettet for 2023 om midler til flere elevplasser, økt studiefinansiering, etter- og videreutdanning, kompensasjon for virkning av endringer i Statens pensjonskasse etc. er ikke tilgodesett i et stramt budsjett. Så vil vi framheve at det er positivt at det for første gang i historien er en oversikt i proposisjonen over prosjekter som søker om godkjenning som ny folkehøgskole. Vi er også fornøyde med at det i teksten pekes fram mot framleggelsen av NOU-en og at utfordringene mht. elevplasser nevnes. Studiestøtten prisjusteres heldigvis. Pressemeldingen fra Folkehøgskolerådet i dag: https://www.folkehogskole.no/blogg/frykter-mindre-mangfold-i-folkehogskolen

Litteratur om folkehøgskolene er ikke alltid like lett å finne. Vi har derfor laget en egen fane på vår hjemmeside der vi ønsker å samle litteratur om folkehøgskole. Her kan du finne bøker, forskningsartikler, studentoppgaver, offentlige utredninger og rapporter. Vi har nettopp startet arbeidet med biblioteket så det er langt fra fullt. Har dere tips om litteratur vi bør vurdere å ta med så tips oss gjerne på fhsr@folkehogskole.no Se hva som ligger så langt i biblioteket her: https://www.folkehogskoleradet.no/bibliotek

Regjeringen la 16.september fram forslag til strømstøtteordning for næringslivet for strømprisområdene NO1 (øst), NO2 (sør) og NO5 (vest). Denne ordningen vil kunne inkludere folkehøgskoler som ikke kommer inn under ordningen for frivillig sektor. Virksomheter som ligger i prisområdene NO3 (midt) og NO4 (nord) er ikke omfattet av strømstøtte. Ordningen for næringslivet er inndelt i flere elementer. Man får kun støtte fra en av ordningene. Energitilskuddsordning: Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden. Tilskudd beregnes utfra en modell med to støttetrinn. Energikartlegging Bedrifter som gjennomfører energikartlegging i oktober/november vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-desember 2022, mens bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. I tillegg kommer enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden. Dette vil i stor grad dreie seg om tiltak som ikke støttes i dag, som energistyringssystemer, etterisolering og solcellepaneler. Makstaket for hvor mye en bedrift kan få er 3,5 millioner kroner. Folkehøgskolerådet anbefaler alle folkehøgskolene til å gjennomføre energikartlegging – også for de skolene som ikke faller inn under denne ordningen. Lånegarantiordning: Regjeringen har også lagt fram en subsidiert garantiordning for banklån for bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel pga. høye strømutgifter. Dette innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån. Det legges fram en lovproposisjon for Stortinget fredag 30.09. Energi- og miljøkomiteen vil deretter behandle saken og legge den fram for Stortinget for endelig vedtak. Les mer om ordningene i FHSR-rundskriv 18/22: Strømstøtteordninger https://www.folkehogskoleradet.no/rundskriv-2022 og på Regjeringens hjemmeside: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/3-milliarder-til-a-trygge-arbeidsplasser-og-forsterke-energiomstillingen/id2927769/

Folkehøgskolerådet svarer i Aftenposten Si;D. Elever i folkehøgskole får lavere studielån enn studenter i dag. Det er ingen god ide å redusere det ytterligere. Studiefinansieringen bør heller økes slik at folkehøgskole ikke kun blir en skole for de rike. Samfunnsdebattant Marius Andersen mener elever som velger folkehøgskole, skal få redusert støtte av Lånekassen (Aftenposten Si;D 12. september). Han mener disse midlene heller skal gå til studenter med dårlig råd på universitet og høgskoler. Siden starten av 1800-tallet har folkehøgskolen vært en skole for myndiggjøring av elevene og en motsats til «puggeskolen». Varig læring kommer gjennom motivasjon og lærelyst. De norske folkehøgskolene skal være for alle. Støtten fra Lånekassen er nødvendig For at folkehøgskolene ikke skal bli et skoleslag kun for ungdommer med rike foreldre, er elevene avhengig av støtten fra Lånekassen. Vi mener derfor at Andersen heller bør jobbe for at partiet han er medlem i (Unge Høyre), skal øke studiestøtten til alle studenter fremfor å redusere folkehøgskoleelevers mulighet til å låne penger. Folkehøgskoleelevene får allerede mindre studiestøtte enn andre studenter. Studiestøtten skal dekke opphold, kost og losji. I mange tilfeller dekker ikke lånet og stipendet alle kostnader – som også for andre studenter. Til forskjell fra studenter på universitet og høgskole har ikke folkehøgskoleelever mulighet til å jobbe i helgene, da det også er undervisning på lørdager. Folkehøgskolene skaper læringsvillige og motiverte ungdommer Én av fire ungdommer faller fra studiene på universitet og høgskole. Det er fint at Andersen er opptatt av studentvelferd, men det hadde vært interessant om han også kunne reflektert over det store frafallet på universiteter og høgskoler. Folkehøgskolene leverer læringsvillige og motiverte ungdommer til universiteter og høgskoler, arbeidslivet og samfunnet generelt. Ett år på folkehøgskole er avgjørende for mange unge og gjør dem tryggere på egne valg i fremtiden. Andersen har ikke gått på folkehøgskole selv og kjenner tydeligvis ikke til skoleslaget. Han er derfor hjertelig velkommen til et møte med oss for å øke sin kunnskap om den tradisjonsrike og særnordiske folkehøgskolen. Her kan du lese innlegget til Folkehøgskolerådet på Si; D 13. september.