Søkeresultater

Folkehøgskolene melder om at et økende antall elever med noe ekstra behov får avslag fra NAV. NAVs støtteordning etter Folketrygdlovens § 10-6 og 10-7 kan gi støtte til opplæringstiltak til ungdom som "har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte". Et år på folkehøgskole mener mange er et svært viktig tilbud for enkeltungdommer og deres familier. Folkehøgskolerådet ser på utviklingen av at flere som faller inn under denne paragrafen i Folketrygdloven får avslag, med stor bekymring. Vanskeligere å få NAV-støtte Søndag 11. juni delte TV2-nyhetene historien om hvordan Stortinget har strammet inn på utviklingshemmedes muligheter til å gå på folkehøgskole. I innslaget fikk vi møte 20 år gamle Johanne. Hun er utviklingshemmet og har hatt et flott og utviklende år på Valdres folkehøgskole. Nå vil hun gå et andre år, men har fått avslag fra NAV om støtte til dette. Hun får heller ikke støtte fra hjemkommunen. Det er hun dessverre ikke alene om. Vi har fått meldinger om mange som nå verken får støtte til et første eller et andre år på folkehøgskole. Dette til tross for at Stortinget i Lieverdsmeldingen (lenke) har sagt at folkehøgskole er et godt alternativ for disse ungdommene. Hvis det er villet politikk at disse ungdommene ikke skal kunne velge seg et år på folkehøgskole, men begrenses av hva kommune og stat synes de kan få støtte til, er det ikke likeverd, men alvorlig. Det er alvorlig, både for ungdommene og deres familier og for mangfoldet i folkehøgskolene. Alle bør ha rett til å velge å gå på folkehøgskole og å få oppleve å være ungdom. Her kan du se innslaget på TV2: https://www.tv2.no/v/1875153/ Hva skjedde egentlig? Høsten 2017 ble det gjort innstramminger i retningslinjene til Folketrygdloven §10-7 (rundskriv). Paragrafen gjelder ungdommer som fyller vilkårene i folketrygdloven § 10-5 Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet, og folketrygdloven § 10-6 Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet. Endringen i rundskrivet fikk store konsekvenser for unge utviklingshemmedes mulighet til å gå ett eller to år på folkehøgskole. De siste årene, særlig etter 2021 har vi fått flere henvendelser både fra skoler og foresatte som ber oss om å ta opp denne saken da flere nå opplever at søknader om både å få gå et første år og et andre år på folkehøgskole blir avslått. Vi har nøstet i saken, og oppdaget at endringen har tredd i kraft til tross for at Stortingets flertall sa noe annet i 2018. I Innst. 377 S (2017–2018) «Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag om utviklingshemmedes rettigheter og likeverd og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming» foreslår Ap, Sp og SV at "Stortinget ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole". Forslaget får støtte fra Krf og Mdg og får dermed flertall i Stortinget. Men regjeringen Solberg ønsket ikke å oppheve vedtaket. De vil utrede saken i forbindelse med Likeverdsreformen. I statsbudsjettet for 2021 finner vi en omtale av forslaget fra 2017, at hensikten ikke er innstramming og en henvisning til at det er gjort en utredning (denne utredningen finner vi ikke). Det gis en forklaring på hvorfor staten ikke vil betale for et andre år på folkehøgskole via Folketrygdloven i statsbudsjettet for 2021, Prop 1 S (2020-2021). Dette fordi kommunene får støtte fra staten til disse ungdommene. Regjeringen Solberg skriver: "Dersom kommunen ikke kan tilby et tilfredsstillende opplegg til unge innbyggere som flytter hjem etter ett år på folkehøgskole, er den riktige løsningen at hjemkommunen betaler de ekstra kostnadene ved et lengre opphold på skolen. Dette kan kommunen gjøre innenfor gjeldende rammer og regelverk". Det er verdt å merke seg at det ikke står noe om det første året. I juni 2021 vedtas stortingsmeldingen Likeverdsreformen. Der står folkehøgskole omtalt på følgende måte: Folkehøgskole (s.59) "Mange foreldre til unge med utviklingshemming mener at opphold på folkehøgskole er bra for den unge. Folketrygden gir støtte til ekstrakostnader til et slikt opphold i ett år, med mulighet for forlengelse i enkelte tilfeller. Kommuner med innbyggere med utviklingshemming får tilskudd som skal gjøre dem i stand til å oppfylle kommunens plikt til å gi denne gruppen innbyggere et tilfredsstillende tilbud. Ungdom med utviklingshemming skal for eksempel få et tilpasset utdanningstilbud av kommunen. Noen unge med utviklingshemming vil ønske seg mer enn ett års opphold på folkehøgskole. Dersom hjemkommunen ikke har et bedre tilbud, vil støtte til videre skolegang ved en folkehøyskole være et godt alternativ". Meldingen vedtas av Stortinget og gir dermed uttrykk for lovgivers intensjon. Samme høst dannes et nytt Storting, med nye stortingsrepresentanter og nye statsråder. Regjeringen Solberg legger fram forslag til statsbudsjettet for 2022 før de går av. Budsjettproposisjonen bearbeides så av den nye regjeringen Støre og legges fram i redigert versjon. I Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett ligger Vedtak nr. 898, fra 12. juni 2018. Vedtaket foreslås opphevet. Stortinget stemmer for forslaget og stortingsflertallet fra 2018 stemmer for det de var imot tre år tidligere. Stortinget må rydde opp Da Folkehøgskolerådet begynte arbeidet med å nøste i saken og oppdaget at endringene fra 2018 ikke var opphevet selv om Stortingets flertall i sin tid ba om det, ba vi om et møte med statsråd Mjøs Persen høsten 2022. Vi mente at avslag på disse søknadene var i strid med Stortingets intensjon i Likeversreformen. Vi opplever at flere ungdommer med utviklingshemminger får avslag også på et første år på folkehøgskole selv om det står tydelig at "Folketrygden gir støtte til et første år på folkehøgskole" i Stortingsmeldingen. Vi har arbeidet for å finne en løsning på saken ved å gi regjeringen tid og mulighet til å gi føringer til NAV om å følge opp Stortingets intensjon. Det har så langt ikke ført fram. I juni fikk vi også til et møte med NAV der vi gikk igjennom de endringene de har gjort i sine rundskriv, søknadsskjemaer og begrunnelser for avslag sett opp mot lovgivers intensjon. Vårt ønske nå er at Stortinget gir tydelige signaler til regjeringen om at intensjonen med støtte til opplæring i folkehøgskole til utviklingshemmede faktisk oppfylles. Nå opplever vi at det er omtrent umulig for en utviklingshemmet ungdom å få anledning til selv å velge å gå på folkehøgskole i et år eller to. Det er helt avhengig av hva stat og kommune opplever som nødvendig og hensiktsmessig. Å bo og leve og å være ungdom sammen med andre ungdommer i et typisk ungdomsmiljø avgjøres ikke ut fra eget ønske. Vi mener det er uverdig, ikke likeverdig og i strid med det som var Stortingsflertallets vilje i 2018.

Nå er resultatene fra klimaregnskapet for 2022 klare. I år var det 32 skoler som leverte sine regnskap. Tallene for 2022 viser en relativ utslippsøkning på 55% fra 2021, men en relativ potensiell nedgang fra 2019 på nesten 40%! I april leverte skolene sine klima- og miljøregnskap for fjerde gang siden Bærekraftvedtaket ble opprettet i 2019. Målet med vedtaket er at skolene skal redusere sine klimautslipp med 40% innen 2030, med utgangspunkt i 2019. Tallene for 2022 viser at skolene er godt på vei mot dette, selv om utslippene har økt siden de to foregående koronaårene. Det første året leverte 49 skoler klimaregnskap. Regnskapet for 2019 viste at skolene hadde et utslipp på til sammen 24 487 tonn. I 2020 leverte 52 skoler, og resultatene viste at skolene da hadde redusert sine utslipp med 50% fra 2019, med et samlet utslipp på 10 395 tonn. I 2021 leverte 48 skoler, og tallene viste at man hadde redusert utslipp med 66% sammenlignet med 2019, med et totalutslipp på 8 391 tonn. Den voldsomme reduksjonen skolene opplevde i 2020 og 2021, må riktignok i stor grad tilskrives korona-pandemien og reisestoppen som fulgte. En relativ potensiell nedgang på 40% fra 2019 I år leverte kun 32 skoler, som er 16 færre enn i 2021. Det totale utslippet for 2022 var 10 760 tonn fordelt på de 32 skolene, hvorav transport utgjør 89%, energi 10.26% og avfall og ombruk 0,72%. Resultatet må ses i forhold til hvor mange og hvilke skoler som leverer sin rapport, og tallene for i år er dermed i utgangspunktet lite egnet for sammenligning med 2019. Likevel kan vi stipulere hypotetiske tall, ved å justere opp dataen fra 2022 tilsvarende antall skoler som leverte i 2019. Da blir resultatene en økning på ca. 55% fra 2021, med et totalt utslipp på ca. 16 600 tonn CO2. Dersom dette stemte, ville det tilsvart en eksakt nedgang på 40% siden 2019. Tallene fra i år synliggjør dermed det nivået man bør ligge på, med et snitt per skole på 326 tonn CO2-utslipp og rundt 2,66 tonn per ansatt/elev. Likevel er ikke datagrunnlaget godt nok for en reell konklusjon. Verstingen er kjøpte transporttjenester Transportdelen for 2022 ligger vesentlig over tidligere år og kan sammenlignes med 2019. Likevel er transportutslippene lavere enn 2019-tallene om man justerer etter antall skoler. Videre viser tallene at utslipp knyttet til drivstoff i virksomhetene er stadig fallende. Dette kan forklares ved at en del folkehøgskoler har byttet til el-bil. Kun 3% av det totale klimautslippet stammer nå fra egne kjøretøy. Det store transportutslippet skyldes nemlig kjøpte transporttjenester, og utgjør 86% av det totale klimautslippet. Denne delen har utgjort den største delen av utslippet totalt i alle år, og er økende i 2022 i forhold til 2020 og 2021 fordi man reiser mer som normalt nå. 2022 viser en vesentlig generell økning per skole målt mot de to foregående koronaårene, men ligger fortsatt godt under 2019-nivået. Men, om vi skal tolke dette som en varig positiv endring er nok litt tidlig å si. Energiforbruk Andelen av klimautslippet fra energiforbruket har falt vesentlig fra 2021 grunnet økt reisevirksomhet i 2022. Energiforbruk utgjør ca. 10% av det totale klimagassutslippet og i all hovedsak er det elektrisitet som er hovedforbruket. Her har skolene et stort potensiale til å redusere forbruk, men dette krever ofte større investeringer. Det ligger mye potensiale i for eksempel solceller og andre nye energiformer. Det er også en liten økning i antall skoler som rapporterer på egen energiproduksjon. Dette er veldig bra! Matsvinn og bærekraftige tiltak Det har stor verdi å fokusere på bærekraftig mat. Her gjør folkehøgskolene mye positivt, og ligger lang fremme. Resultatene viser at sorteringsgraden har gått noe opp fra 2021, fra 47% til 49%. Dette er en veldig positiv utvikling. Det var i år 18 skoler som rapporterte på matsvinn. Resultatene viser at skolene i snitt kaster 854 kg mat, som er en nedgang på nesten 50% fra 2021-tallet på 1500kg pr skole. Matsvinn har vært et fokusområde over lengre tid og er viktig for både økonomi og klimautslippene på skolene. Det er mye å hente for folkehøgskolene å bli bevisst sitt eget matsvinn og registrere mengdene. Antallet skoler som måler er økende, men det er nok en del upresise data og utydelig skille mellom matsvinn og matavfall for en del skoler. Det er derfor usikkert hvorfor mengden nesten er halvert i 2022 per skole. Avslutningsvis er det et økende antall skoler som har stort fokus alternative bærekraftige tiltak. Dette inkluderer kurs og fag som redesign, gjenbruk og reparasjon, kreativt ombruk med mye mer. Selv om det er innkjøpte transporttjenester som fly og energiforbruk som utgjør brorparten av utslippene, så har man mye å hente i bærekraftige tiltak som redesign, reduksjon av matsvinn og vegetarmåltider. Alle monner drar, og for at endringene skal bli varige er det viktig å få på plass gode vaner for reduksjon av klimagassutslipp. Det får man til gjennom en helhetlig tilnærming til klimaperspektivet - og der er folkehøgskolene gode! Tommel opp for gode tall for 2022! Resultatet indikerer at vi er på riktig vei, men synliggjør viktigheten av at flere leverer slik at vi kan trekke helt reelle og sanne konklusjoner. Her kan dere se gjennom den fullstendige presentasjonen fra årets resultater: Husk at dere kan se resultatene fra eget klimaregnskap på "min side" på miljøfyrtårns nettsider.

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2023 får folkehøgskolene økt ramme på 22,6 millioner kroner. - Tekst av Julie Byberg Bø - – Det er en lettelse at folkehøgskolene blir tilgodesett, men vi hadde selvsagt ønsket oss full prisjustering. I §4 i Folkehøyskoleloven står det at folkehøgskolene skal prisjusteres i tråd med kostnadsutviklingen. Derfor er det i grunnen bare rett og rimelig at Stortinget følger lovene de selv har vedtatt, sier daglig leder for Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien. Hvert år går over 7000 elever på folkehøgskole. De siste ni årene har Stortinget godkjent åtte nye folkehøgskoler for oppstart, og gitt rom for at enda flere elever kan velge skoleslaget. – Folkehøgskolene er ikke bare et viktig pedagogisk år for mange ungdommer, men de er også solide og viktige arbeidsplasser lokalt i mange kommuner, sier Tingelstad Wøien. Har tro på folkehøgskolene I en vanskelig økonomisk tid for mange er dagens budsjettforslag tross alt gode nyheter for folkehøgskolene. – Vi er glade for at kunnskapsminister Tonje Brenna snakker varmt om betydningen av folkehøgskole. Vi er selvsagt enda gladere når det vises i handling, sier Tingelstad Wøien. I høst ble det lagt fram en norsk offentlig utredning (NOU) om folkehøgskolene, NOU 2022:16 Framtidas folkehøgskole som hadde høringsfrist 30. april. – Vi har sendt vårt høringssvar til Kunnskapsdepartementet og er spent på videre oppfølging av framtidas folkehøgskole. Signalet regjeringen gir i Rnb gir håp om at det økonomiske grunnlaget for videre drift i framtida kommer på plass, sier Tingelstad Wøien. Her kan du lese hele det reviderte nasjonalbudsjettet: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2023/rnb/revidert-nasjonalbudsjett-2023-dokumenter-og-pressemeldinger/id2973608/ Her kan du lese Prop. 118 S om Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023 der folkehøgskolene tildeles mer: https://www.regjeringen.no/contentassets/2561f66481104220851f1153e927453a/no/pdfs/prp202220230118000dddpdfs.pdf Her kan du se pressekonferansen: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fremleggelse-av-revidert-nasjonalbudsjett-for-2023/id2974490/

Forrige uke hadde vi et sterkt møte i Nordisk Folkehøgskoleråd der vi møtte ukrainske Serhii (utt. Sergey) Chumachenko. Han og kona har startet opp Vovchok folkehøgskole i Ukraina til tross for krigen. Etter flere år med planlegging, oppussing, byggestopp og finansieringskutt, åpnet endelig Vovchok Folkehøgskole 17. juli 2022 - midt under krigen. Skolen ligger ved tettstedet Vovchok i Tjernihiv-regionen, 90 km nord-øst for Kiev. Planen var at skolen skulle tilby fag innenfor etikk, estetikk, kunst, politikk og menneskelig utvikling og danning. Ved skolens oppstart, var det imidlertid et sårt behov for førstehjelpstrening og sanitærundervisning i lokalsamfunnet. Derfor opprettet skolen kurs i førstehjelp, mine-sikkerhet og selvberging for både elever ved skolen, sivilsamfunnet for øvrig, militærpersonell og organisasjonspersonell. I Skandinavia tenker vi gjerne om folkehøgskole som et tilpasningsdyktig skoleslag, som ofte ligger foran utdanningstrender og som selv også starter utdanningstrender. Eksempelet fra Ukrainia viser hvor viktig denne unike fleksibiliteten er for å kunne svare på aktuelle samfunnsbehov. Serhii forteller at når krigen er over, vil det være et stort behov for det skolen i utgangspunktet skulle tilby: folkelig danning og trening i demokratisk kultur, tenkning, engasjement og praksis. På den måten skal de bidra til å bygge et solid demokrati for fremtiden. Veien dit er ikke uten utfordringer. Serhii påpeker at en av de største utfordringene for Vovchok, vil være å innføre den skandinaviske folkehøgskolemetodikken og avvenne seg med den mer paternalistiske og tradisjonelle ukrainske lærerstilen. Serhii forteller at det er mangel på både kunnskap og informasjon om metoder, didaktikk og prinsipper for ikke-formell og likestillings-basert utdanning som fokuserer på danningen av hele mennesket og dyrkingen av sivile rettigheter, friheter og medborgerskap. Folkehøgskolepedagogikken krever både tro på og praktisering av likestilling og likeverd mellom mennesker, både mellom elever og kanskje aller viktigst - mellom elev og lærer. Serhii oppfordrer de skandinaviske folkehøgskolene til å ikke glemme hvor viktig folkehøgskolen som prosjekt er. "Om de nordiske styresmakter er i tvil om folkehøgskolene har betydning for demokratiet - spør oss. Vi vet hva som skjer om et land ikke har det!", understreker Serhii. I Ukraina er det en mangel på det Serhii kaller en dannings-infrastruktur. Mindre enn 10% av den ukrainske befolkningen forbinder demokrati med aktivt medborgerskap, og det er mangel på både trening i trygg dialogføring og kunnskap om politikk, ideologi og sosiologi. Gjennom folkehøgskolen, ønsker Serhii og staben å bidra til at Ukraina får nettopp dette. Likevel innebærer ikke en dannings-infrastruktur bare en kultur for danningsarbeid. Det betyr også en materiell og organisatorisk infrastruktur. En viktig oppgave fremover blir derfor å skaffe til veie både skolebøker og skrivesaker, pedagogisk læringsmateriell og ikke minst pedagoger og lærere som har de forutsetningene som trengs for å lykkes i Vovchoks danningsprosjekt. Nedenfor er kontaktinformasjon til det ukrainske folkehøgskolenettverket. Serhii er på utkikk etter både bøker, materiell, samarbeidspartnere og gode råd om folkehøgskole og folkehøgskolepedagogikken. Vi oppfordrer til å ta kontakt om dette er noe du/dere kan bidra med. Ukrainian Bildung network https://bildung.in.ua Ukrainian Bildung network på Facebook https://www.facebook.com/bildung.in.ua E-post: Chumachenko.Serhii@gmail.com

Onsdag 12. april behandlet Folkehøgskolerådet ferdig sitt høringssvar til NOU 2022:16 – «En folkehøgskole for alle». Høringssvaret er nå sendt Kunnskapsdepartementet. Høringsfristen er 30. april. Folkehøgskolerådet som består av alle de fire folkehøgskoleorganisasjonene, Folkehøgskoleforbundet (FHF), Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF), Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) og Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF), har gjennom en lang og omfattende prosess, klart å enes om et felles høringssvar som favner hele sektoren. Svaret er utarbeidet etter lange og gode diskusjoner og god vilje og evne til samarbeid. Prosess Folkehøgskoleutvalget la fram sin utredning 31. oktober, og allerede 7. november hadde folkehøgskoleorganisasjonene NOU-en på dagsorden på sine Lederforum/Rektorforum. Folkehøgskolerådets rektormøte 16.-18. januar i Trondheim var i sin helhet viet problemstillinger i NOU-en og også innspillene fra dette ble tatt med i det videre arbeidet med høringssvaret. De fire organisasjonene har gjennomført egne prosesser med NOU-en og kommet med innspill til Folkehøgskolerådets høringssvar. I tillegg har Folkehøgskolenes økonomiutvalg (ØU) som består av medlemmer fra begge greiner og ulike typer skoler, gjennomgått NOU-en og beregnet og modellert virkningene av de økonomiske forslagene. En kan lese nærmere om dette i notatet som er vedlagt høringssvaret. Endelig har det også kommet innspill fra enkeltskoler og enkeltrepresentanter som er lest og tatt med i arbeidet. Struktur Siden høringssvaret ble påbegynt lenge før høringsbrevet kom, tar Folkehøgskolerådets høringssvar for seg alle de 73 forslagene fra Folkehøgskoleutvalget i nummerert rekkefølge. Det skal derfor være lett å finne fram til hva Folkehøgskolerådet mener om de ulike forslagene. I tillegg er en innledning om folkehøgskolenes samfunnsmandat og kommentarer til de ulike målene utvalget har fremmet. Til slutt er det føyd til forslag fra Folkehøgskolerådet som vi ber myndighetene se nærmere på i sitt videre arbeid. Les Folkehøgskolerådets høringssvar her: OBS – Det er fortsatt tid for skoler som ønsker det å sende inn høringssvar til Kunnskapsdepartementet. Fristen er søndag 30. april. Send inn høringssvar her.

«Fjellvettreglene» er viktige som aldri før, men med påske og søkertid for døra har vi latt oss inspirere til å lage noen «Folkehøgskolevettregler». Kanskje det kan inspirere til et år på folkehøgskole? Folkehøgskolevettreglene: 1. Planlegg mye, men ikke alt. Ha rom for spontanitet òg! 2. Tilpass året etter hvem du er - det finnes kurs for alle og enhver! 3. Ta gjerne hensyn til vær og vind, men å bo et annet sted i Norge er bra for kropp og sinn. 4. Vær forberedt på et år med nye opplevelser, venner, moro og utfordringer 5. Legg igjen kalkulator og karakterpress hjemme – kom som du er med hele deg! 6. Våg å ta valg. Kjenn på hvor du er, hvem du er og hva du opplever. 7. Bruk ditt indre kart og kompass. Vær oppmerksom mot deg selv og andre! 8. Søk gjerne nå, men det er ingen skam å søke senere heller. 9. Spar på minnene og søk ly i dem om nødvendig - et folkehøgskoleår gir minner for livet! Riktig god påske fra oss i Folkehøgskolerådet! Les innlegget i Avisa Sagat her.

I dag kl. 12:00 la kunnskapsministeren frem den nye opplæringsloven, og forsknings- og høgere utdanningsministeren presenterte en stortingsmelding om fremtidens kompetansepolitikk. Folkehøgskolerådet har gitt innspill til sistnevnte, og vi var spente på hva regjeringen definerte som fremtidens kompetansebehov. I stortingsmeldingens del 2.2.1 om fremtidens kompetansebehov som ble lagt fram i dag, peker regjeringen på at det vil bli viktigere med kompetanse innen teknologisk, digital og grønn omstilling. Samtidig er det visse ferdigheter som alle næringer vil ha behov for, men som som ikke teknologi vil kunne dekke. Dette er særlig sosial kompetanse og andre sosioemosjonelle ferdigheter. Her peker regjeringen for eksempel på samarbeidsferdigheter, informasjonskyndighet, etisk kompetanse og kritisk refleksjon. De nevner også at kreativitet vil bli viktigere. Folkehøgskolerådet ga innspill til regjeringens utsynsmelding før jul. Her oppfordret vi regjeringen til å lære av hvordan folkehøgskolene arbeider med kommunikasjon, samarbeid, kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning, problemløsning, personlig og sosialt ansvar - for å nevne noe - kompetanser som er avgjørende i framtida. Det handler om å utvikle seg som menneske, men også sette ord på kompetanse som det formelle utdanningssystemet ikke gir opplæring i. Folkehøgskolene utvikler både nye metoder og fag som kan være til inspirasjon og nytte for andre. Samtidig som Borten Moe la fram stortingsmeldingen, presenterte kunnskapsminister Tonje Brenna forslag til en ny opplæringslov. I den nye opplæringsloven, fokuseres det særlig på ulike tiltak som skal bidra til at flere fullfører videregående skole. Den nye loven styrker også elevers medbestemmelsesrett og selvråderett fra de er 15 år, ved at elevers meninger og stemmer skal bli hørt og vektlagt. Dette tenker vi kan være spennende å følge med på. Gjennomføringsreformen vil for eksempel også ha betydning for folkehøgskolene. Se opptak og mer informasjon her: Pressekonferanse: Regjeringens forslag til ny opplæringslov Les lovforslaget her. Pressekonferanse: Regjeringens stortingsmelding om Utsyn over kompetansebehovet i Norge Les stortingsmeldingen her.

NRK Kveldsnytt intervjuet i går rektor og elever ved Rønningen Folkehøgskole om regjeringens økning av studiestøtten til folkehøgskoleelever med 8200 kr. Elever som starter på folkehøgskole høsten 2023, vil nå få 125 370kr i lån og stipend. Det gjør at folkehøgskoleåret blir billigere fremover! Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2023 at folkehøgskoleelever skulle få økt studiestøtte. Nå som summene for skoleåret 2023/2024 er ferdigstilte, er det blitt klart at et år på folkehøgskole i praksis vil bli billigere. NRK Kveldsnytt besøkte i går Rønningen Folkehøgskole. Der intervjuet de både elever og rektor, som alle var veldig glade for nyheten. Som rektor Ottar Nesje påpekte, har folkehøgskoleelever fått knapp støtte. For et skoleår som er like langt som et studieår på universitet og høyskole, burde studiestøtten vært den samme støtte. Den økte ramma kan gjøre at flere unge velger et år på folkehøgskole. Elevene ved Rønningen mener selv at økt studiestøtte vil gjøre det lettere for andre å velge et år som de selv sterkt anbefaler: - Jeg tenker det er helt supert! Jeg koser meg veldig på folkehøgskole, og det er en flott mulighet til å være kreativ og sosial, sier Ingrid Kristine Solum, elev ved Rønningen i år. Se hele innslaget på NRK Kveldsnytt her.

Forrige uke vedtok Nordisk Råd et forslag om et nordisk utvekslingsprogram for folkehøgskoler og de som underviser i folkehøgskolene. Målet for utvekslingsprogrammet er økt forståelse for språk, kultur og demokrati på tvers av de nordiske landene. Nordisk Råd holdt sin årlige temasession på Reykjavik 14.-15. mars i år. Hovedtemaet var nordisk energiforsyning i en urolig tid, samt flere spennende undertemaer - heriblant om et eget nordisk utvekslingsprogram for folkehøgskoler. På temasessionens dag to, vedtok Nordisk Råd Mittengruppens forslag om å skape et bedre samarbeid mellom folkehøgskolene i Norden. Nordisk Råds utvalg for kunnskap og kultur stilte seg bak Mittengruppens forslag, som derved ble vedtatt med overveldende flertall. - Nå kan folkehøgskolene få et eget utvekslingsprogram. Det bidrar til å øke forutsetningene for å styrke den nordiske språkforståelsen og styrke båndene mellom våre land, sier stortingsrepresentant Kathrine Kleveland fra Mittengruppen som var utvalgets talsperson under sessionen i Reykjavik. Målet for utvekslingsprogrammet er å skape et bedre samarbeid mellom folkehøgskolene i Norden for å styrke de nordiske språkene, kultur og demokrati. Programmet skal gjøre det enkelt for elever å delta i undervisning på folkehøgskole i et annet nordisk land både fysisk og digitalt. Dette gir mulighet til å tilegne seg kunnskap om de andre landenes historie, språk og litteratur. I utvekslingsprogrammet skal det også være mulig for ansatte ved folkehøgskoler å undervise ved andre folkehøgskoler i Norden. På den måten får en norsk folkehøgskolelærer mulighet til å reise til et annet nordisk land og undervise i for eksempel norsk litteratur, musikk eller teater. Folkehøgskolene er Nordens bidrag til verdenspedagogikken. Derfor er det svært gledelig at nordiske politikere ser at skoleslagets særegenhet kan være et viktig "verktøy" for økt integrering og forståelse på tvers av landene våre. Som utvalget beskrev, har "de nordiske folkehøgskolene, med sine innbyrdes forskjeller, alle som mål å fremme aktivt medborgerskap og tro på at opplysning og danning av alle medborgere er av avgjørende betydning for velferdssamfunnets positive utvikling". – Ved å gjøre det mulig for unge mennesker fra hele Norden å møtes, dele erfaringer, kunnskap og språk med hverandre, kan folkehøgskolene bidra til Nordisk Ministerråds visjon om at Norden skal være den mest integrerte og bærekraftige regionen i verden, sier Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet. Vi hilser dermed forslaget velkommen og satser på at det blir vedtatt av Nordisk Ministerråd. Les medlemsforslaget her (mars 2022). Les betenkninger om forslaget her (januar 2023). Les vedtaket fra her (mars 2023). Se opptak fra live-stream der forslaget diskuteres på Nordisk Råds temasession 2023 her.

Folkehøgskolerådet har nå sendt inn sitt høringssvar til NOU 2022:17, som foreslår at tilleggspoengene for et år på folkehøgskole fjernes. Fristen for å sende inn høringssvar er i dag, 9. mars. Opptaksutvalget har sett på det norske opptakssystemet, og foreslår i NOU 2022:17 en helt ny opptaksmodell. I den nye modellen foreslås det å fjerne alle tilleggspoeng, inkludert for folkehøgskole. Derfor la Folkehøgskolerådet vekt på hvorfor vi mener at et år på folkehøgskole fortsatt bør gi tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning og hvorfor dette er viktig både for eleven, folkehøgskolesektoren og for universitetene og høgskolene. Sekundært mener Folkehøgskolerådet at dersom en politisk velger å følge Opptaksutvalgets modell, er det en klar forutsetning at alle tilleggspoeng fjernes - hvis ikke vil hele modellen rakne og hensikten med endringen forsvinne. Vi peker også på en alternativ modell i den foreslåtte «opptakskvoten» der folkehøgskolenes særegenhet vektlegges i opptak til høyere utdanning. Les hele høringssvaret her: Husk at alle kan sende inn høringssvar. Trykk her for å komme til høringssiden. Fristen er 09.03.2023.

– Folkehøgskole er en lang tradisjon og er en viktig verdi i samfunnet vårt. Skoleslaget er et godt tilbud mange ungdommer har og har hatt glede av, sier Gahr Støre. Tekst: Julie Byberg Bø Torsdag 2. mars 2023 møtte flere opp på Svalbard for å se statsministeren klippe snora og offisielt åpne de nye lokalene til folkehøgskolen. – Det at det nå har kommet en folkehøgskole på Svalbard er fint i seg selv, men også litt historisk. En folkehøgskole aller lengst nord i Norge er på sin plass, sier statsminister Jonas Gahr Støre da han åpnet de nye lokalene til Svalbard folkehøgskole. Les hele artikkelen på Folkehogskole.no her.

Klimaregnskapet for 2022 skal leveres innen 1. april 2023. Nå kan du se gjennom ressursene fra webinaret 16. februar, der miljøkonsulent Jan Vogt gikk gjennom noen av fjorårets resultater og nye detaljer ved årets klimarapportering. Hvorfor levere? Mål 1 i Bærekraftvedtaket innebærer at skolene innen 2030 skal redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent (med utgangspunkt i 2019), med særlig sikte på å redusere folkehøgskolenes flyreiser der dette ikke er en naturlig del av undervisningen. For å måle klimagassutslipp i folkehøgskolen, inngikk Folkehøgskolerådet et samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn. Slik ble klimarapporteringsverktøyet dere kjenner til utviklet. Under COP27 2022, lovet Norge å kutte sine utslipp med 55% innen 2030. Dette er viktig, for om vi skal klare å nå målene i Parisavtalen, kreves det umiddelbare og kraftige utslippskutt i alle sektorer. Vi har et høyt utslipp i Norge. Mens verdens overforbruksdag i 2022 er 28. juli for verden samlet sett, er den i Norge allerede 12. april. Oppsummering klimarapporteringen 2021 Folkehøgskolene har allerede tatt store og viktige grep for å redusere sine utslipp. I 2021 var det totale klimagassutslippet 8 391 tonn CO2, mot 10 395 tonn i 2020 og 24 487 tonn CO2 i 2019. I snitt blir dette 159 tonn per skole i 2021, som tilsvarer 1,59 tonn per person. Tallene fra 2021 viser altså at utslippene er en tredjedel av hva de var i 2019. Likevel har 2020 og 2021 vært preget av pandemi, og mye mindre reising. Spørsmålet er dermed om vi ser en varig endring, eller om nedgangen skyldes kansellerte flyreiser og lockdown. Det er derfor det er så viktig å få inn tall fra 2022 - et år med mer normal reisevirksomhet. Vogt peker på at et av de viktigste tiltakene fremover er å i større grad satse på sirkulær økonomi, med tiltak som gjenbruk, redesign og andre innovative og kreative løsninger. Som Vogt understreket - tenk nytt, skap engasjement gjennom fokus på positive erfaringer, sett mål og gjennomfør tiltak, og involver elever! Nytt for årets utfylling For 2022 er innrapporteringen endret slik at omregningen av reise kan registreres rett inn i Miljøfyrtårn-verktøyet. Det vil si at man har integrert utslippsfaktorene. Man bruker fortsatt Excel-skjemaet for utregning av transport, men man slipper nå å summere før man legger inn. Se detaljert veiledning om dette i videoen og i presentasjonen nedenfor. Lykke til med utfyllingen! Her kan du se opptaket fra webinaret 16.02: Her kan du laste ned presentasjonen: Du finner flere nyttige ressurser på ressurssiden for bærekraftvedtaket her. Har du spørsmål om utfyllingen? Ta kontakt med - miljøkonsulent Jan Vogt v/ jan@totalmiljo.no - rådgiver i FHSR Katinka Grane v/ katinka@folkehogskole.no