Nå er resultatene fra klimaregnskapet for 2022 klare. I år var det 32 skoler som leverte sine regnskap. Tallene for 2022 viser en relativ utslippsøkning på 55% fra 2021, men en relativ potensiell nedgang fra 2019 på nesten 40%!
I april leverte skolene sine klima- og miljøregnskap for fjerde gang siden Bærekraftvedtaket ble opprettet i 2019. Målet med vedtaket er at skolene skal redusere sine klimautslipp med 40% innen 2030, med utgangspunkt i 2019. Tallene for 2022 viser at skolene er godt på vei mot dette, selv om utslippene har økt siden de to foregående koronaårene.
Det første året leverte 49 skoler klimaregnskap. Regnskapet for 2019 viste at skolene hadde et utslipp på til sammen 24 487 tonn. I 2020 leverte 52 skoler, og resultatene viste at skolene da hadde redusert sine utslipp med 50% fra 2019, med et samlet utslipp på 10 395 tonn. I 2021 leverte 48 skoler, og tallene viste at man hadde redusert utslipp med 66% sammenlignet med 2019, med et totalutslipp på 8 391 tonn. Den voldsomme reduksjonen skolene opplevde i 2020 og 2021, må riktignok i stor grad tilskrives korona-pandemien og reisestoppen som fulgte.
En relativ potensiell nedgang på 40% fra 2019
I år leverte kun 32 skoler, som er 16 færre enn i 2021. Det totale utslippet for 2022 var 10 760 tonn fordelt på de 32 skolene, hvorav transport utgjør 89%, energi 10.26% og avfall og ombruk 0,72%. Resultatet må ses i forhold til hvor mange og hvilke skoler som leverer sin rapport, og tallene for i år er dermed i utgangspunktet lite egnet for sammenligning med 2019.
Likevel kan vi stipulere hypotetiske tall, ved å justere opp dataen fra 2022 tilsvarende antall skoler som leverte i 2019. Da blir resultatene en økning på ca. 55% fra 2021, med et totalt utslipp på ca. 16 600 tonn CO2. Dersom dette stemte, ville det tilsvart en eksakt nedgang på 40% siden 2019. Tallene fra i år synliggjør dermed det nivået man bør ligge på, med et snitt per skole på 326 tonn CO2-utslipp og rundt 2,66 tonn per ansatt/elev. Likevel er ikke datagrunnlaget godt nok for en reell konklusjon.
Verstingen er kjøpte transporttjenester
Transportdelen for 2022 ligger vesentlig over tidligere år og kan sammenlignes med 2019. Likevel er transportutslippene lavere enn 2019-tallene om man justerer etter antall skoler. Videre viser tallene at utslipp knyttet til drivstoff i virksomhetene er stadig fallende. Dette kan forklares ved at en del folkehøgskoler har byttet til el-bil. Kun 3% av det totale klimautslippet stammer nå fra egne kjøretøy.
Det store transportutslippet skyldes nemlig kjøpte transporttjenester, og utgjør 86% av det totale klimautslippet. Denne delen har utgjort den største delen av utslippet totalt i alle år, og er økende i 2022 i forhold til 2020 og 2021 fordi man reiser mer som normalt nå. 2022 viser en vesentlig generell økning per skole målt mot de to foregående koronaårene, men ligger fortsatt godt under 2019-nivået. Men, om vi skal tolke dette som en varig positiv endring er nok litt tidlig å si.
Energiforbruk Andelen av klimautslippet fra energiforbruket har falt vesentlig fra 2021 grunnet økt reisevirksomhet i 2022. Energiforbruk utgjør ca. 10% av det totale klimagassutslippet og i all hovedsak er det elektrisitet som er hovedforbruket. Her har skolene et stort potensiale til å redusere forbruk, men dette krever ofte større investeringer. Det ligger mye potensiale i for eksempel solceller og andre nye energiformer. Det er også en liten økning i antall skoler som rapporterer på egen energiproduksjon. Dette er veldig bra!
Matsvinn og bærekraftige tiltak
Det har stor verdi å fokusere på bærekraftig mat. Her gjør folkehøgskolene mye positivt, og ligger lang fremme. Resultatene viser at sorteringsgraden har gått noe opp fra 2021, fra 47% til 49%. Dette er en veldig positiv utvikling.
Det var i år 18 skoler som rapporterte på matsvinn. Resultatene viser at skolene i snitt kaster 854 kg mat, som er en nedgang på nesten 50% fra 2021-tallet på 1500kg pr skole. Matsvinn har vært et fokusområde over lengre tid og er viktig for både økonomi og klimautslippene på skolene. Det er mye å hente for folkehøgskolene å bli bevisst sitt eget matsvinn og registrere mengdene. Antallet skoler som måler er økende, men det er nok en del upresise data og utydelig skille mellom matsvinn og matavfall for en del skoler. Det er derfor usikkert hvorfor mengden nesten er halvert i 2022 per skole.
Avslutningsvis er det et økende antall skoler som har stort fokus alternative bærekraftige tiltak. Dette inkluderer kurs og fag som redesign, gjenbruk og reparasjon, kreativt ombruk med mye mer. Selv om det er innkjøpte transporttjenester som fly og energiforbruk som utgjør brorparten av utslippene, så har man mye å hente i bærekraftige tiltak som redesign, reduksjon av matsvinn og vegetarmåltider. Alle monner drar, og for at endringene skal bli varige er det viktig å få på plass gode vaner for reduksjon av klimagassutslipp. Det får man til gjennom en helhetlig tilnærming til klimaperspektivet - og der er folkehøgskolene gode!
Tommel opp for gode tall for 2022! Resultatet indikerer at vi er på riktig vei, men synliggjør viktigheten av at flere leverer slik at vi kan trekke helt reelle og sanne konklusjoner.
Her kan dere se gjennom den fullstendige presentasjonen fra årets resultater:
Husk at dere kan se resultatene fra eget klimaregnskap på "min side" på miljøfyrtårns nettsider.