Folkehøgskolene melder om at et økende antall elever med noe ekstra behov får avslag fra NAV. NAVs støtteordning etter Folketrygdlovens § 10-6 og 10-7 kan gi støtte til opplæringstiltak til ungdom som "har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte". Et år på folkehøgskole mener mange er et svært viktig tilbud for enkeltungdommer og deres familier. Folkehøgskolerådet ser på utviklingen av at flere som faller inn under denne paragrafen i Folketrygdloven får avslag, med stor bekymring.
Vanskeligere å få NAV-støtte
Søndag 11. juni delte TV2-nyhetene historien om hvordan Stortinget har strammet inn på utviklingshemmedes muligheter til å gå på folkehøgskole. I innslaget fikk vi møte 20 år gamle Johanne. Hun er utviklingshemmet og har hatt et flott og utviklende år på Valdres folkehøgskole. Nå vil hun gå et andre år, men har fått avslag fra NAV om støtte til dette. Hun får heller ikke støtte fra hjemkommunen.
Det er hun dessverre ikke alene om. Vi har fått meldinger om mange som nå verken får støtte til et første eller et andre år på folkehøgskole. Dette til tross for at Stortinget i Lieverdsmeldingen (lenke) har sagt at folkehøgskole er et godt alternativ for disse ungdommene.
Hvis det er villet politikk at disse ungdommene ikke skal kunne velge seg et år på folkehøgskole, men begrenses av hva kommune og stat synes de kan få støtte til, er det ikke likeverd, men alvorlig. Det er alvorlig, både for ungdommene og deres familier og for mangfoldet i folkehøgskolene. Alle bør ha rett til å velge å gå på folkehøgskole og å få oppleve å være ungdom.
Her kan du se innslaget på TV2: https://www.tv2.no/v/1875153/
Hva skjedde egentlig?
Høsten 2017 ble det gjort innstramminger i retningslinjene til Folketrygdloven §10-7 (rundskriv). Paragrafen gjelder ungdommer som fyller vilkårene i folketrygdloven § 10-5 Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet, og folketrygdloven § 10-6 Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet. Endringen i rundskrivet fikk store konsekvenser for unge utviklingshemmedes mulighet til å gå ett eller to år på folkehøgskole. De siste årene, særlig etter 2021 har vi fått flere henvendelser både fra skoler og foresatte som ber oss om å ta opp denne saken da flere nå opplever at søknader om både å få gå et første år og et andre år på folkehøgskole blir avslått.
Vi har nøstet i saken, og oppdaget at endringen har tredd i kraft til tross for at Stortingets flertall sa noe annet i 2018. I Innst. 377 S (2017–2018) «Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag om utviklingshemmedes rettigheter og likeverd og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming» foreslår Ap, Sp og SV at
"Stortinget ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole".
Forslaget får støtte fra Krf og Mdg og får dermed flertall i Stortinget.
Men regjeringen Solberg ønsket ikke å oppheve vedtaket. De vil utrede saken i forbindelse med Likeverdsreformen. I statsbudsjettet for 2021 finner vi en omtale av forslaget fra 2017, at hensikten ikke er innstramming og en henvisning til at det er gjort en utredning (denne utredningen finner vi ikke). Det gis en forklaring på hvorfor staten ikke vil betale for et andre år på folkehøgskole via Folketrygdloven i statsbudsjettet for 2021, Prop 1 S (2020-2021). Dette fordi kommunene får støtte fra staten til disse ungdommene. Regjeringen Solberg skriver:
"Dersom kommunen ikke kan tilby et tilfredsstillende opplegg til unge innbyggere som flytter hjem etter ett år på folkehøgskole, er den riktige løsningen at hjemkommunen betaler de ekstra kostnadene ved et lengre opphold på skolen. Dette kan kommunen gjøre innenfor gjeldende rammer og regelverk".
Det er verdt å merke seg at det ikke står noe om det første året.
I juni 2021 vedtas stortingsmeldingen Likeverdsreformen. Der står folkehøgskole omtalt på følgende måte:
Folkehøgskole (s.59)
"Mange foreldre til unge med utviklingshemming mener at opphold på folkehøgskole er bra for den unge. Folketrygden gir støtte til ekstrakostnader til et slikt opphold i ett år, med mulighet for forlengelse i enkelte tilfeller. Kommuner med innbyggere med utviklingshemming får tilskudd som skal gjøre dem i stand til å oppfylle kommunens plikt til å gi denne gruppen innbyggere et tilfredsstillende tilbud. Ungdom med utviklingshemming skal for eksempel få et tilpasset utdanningstilbud av kommunen. Noen unge med utviklingshemming vil ønske seg mer enn ett års opphold på folkehøgskole. Dersom hjemkommunen ikke har et bedre tilbud, vil støtte til videre skolegang ved en folkehøyskole være et godt alternativ".
Meldingen vedtas av Stortinget og gir dermed uttrykk for lovgivers intensjon.
Samme høst dannes et nytt Storting, med nye stortingsrepresentanter og nye statsråder. Regjeringen Solberg legger fram forslag til statsbudsjettet for 2022 før de går av.
Budsjettproposisjonen bearbeides så av den nye regjeringen Støre og legges fram i redigert versjon. I Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett ligger Vedtak nr. 898, fra 12. juni 2018. Vedtaket foreslås opphevet. Stortinget stemmer for forslaget og stortingsflertallet fra 2018 stemmer for det de var imot tre år tidligere.
Stortinget må rydde opp
Da Folkehøgskolerådet begynte arbeidet med å nøste i saken og oppdaget at endringene fra 2018 ikke var opphevet selv om Stortingets flertall i sin tid ba om det, ba vi om et møte med statsråd Mjøs Persen høsten 2022. Vi mente at avslag på disse søknadene var i strid med Stortingets intensjon i Likeversreformen. Vi opplever at flere ungdommer med utviklingshemminger får avslag også på et første år på folkehøgskole selv om det står tydelig at "Folketrygden gir støtte til et første år på folkehøgskole" i Stortingsmeldingen.
Vi har arbeidet for å finne en løsning på saken ved å gi regjeringen tid og mulighet til å gi føringer til NAV om å følge opp Stortingets intensjon. Det har så langt ikke ført fram. I juni fikk vi også til et møte med NAV der vi gikk igjennom de endringene de har gjort i sine rundskriv, søknadsskjemaer og begrunnelser for avslag sett opp mot lovgivers intensjon.
Vårt ønske nå er at Stortinget gir tydelige signaler til regjeringen om at intensjonen med støtte til opplæring i folkehøgskole til utviklingshemmede faktisk oppfylles. Nå opplever vi at det er omtrent umulig for en utviklingshemmet ungdom å få anledning til selv å velge å gå på folkehøgskole i et år eller to. Det er helt avhengig av hva stat og kommune opplever som nødvendig og hensiktsmessig. Å bo og leve og å være ungdom sammen med andre ungdommer i et typisk ungdomsmiljø avgjøres ikke ut fra eget ønske. Vi mener det er uverdig, ikke likeverdig og i strid med det som var Stortingsflertallets vilje i 2018.