Hva forskningen sier
Unge på folkehøgskole lærer å ta ansvar for seg selv, for hverandre og verden rundt seg. Det krever tid å være tett på alle slags folk i nye og uvante situasjoner, å finne på ting sammen og å starte prosjekter uten frykt for å feile. Det lærer vi mye av - skriver Selina Rombach i dette innlegget og spør hva slags kunnskapsgrunnlag forslaget om kutt i folkehøgskolene bygger på?
Selina er NORCEs doktorgradsstipendiat som forsker på effekten av et folkehøgskoleår. Forskningsarbeidet skal være ferdig i 2029.
Mangler kunnskapsgrunnlag
Igjen foreslår regjeringen å kutte stipendandelen for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent. Hvilket kunnskapsgrunnlag bygger forslaget på? Utvalget som ser på studiestøtten skal fremlegges i vår 2027, vårt eget storskalaprosjekt om folkehøgskolene ENGAGE pågår. Likevel diskuteres kutt før kunnskapen er på plass. Kutt gjør folkehøgskole til et luksusvalg og svekker folkehøgskolenes potensial til å bidra mot utenforskap.
Modningsprosesser er undervurdert
I år ser vi forslaget i sammenheng med de større linjene i regjeringens utdanningspolitikk. Det har blitt trangere å ta et år for seg selv. Alderspoeng og tilleggspoeng, også folkehøgskolepoengene, fases ut fram mot 2028 for å få de unge raskere inn i høyere utdanning. Modning som skjer i arenaer utenfor det formelle utdanningsløpet blir mindre og mindre anerkjent. Med kuttet blir den økonomiske støtten til disse modningsprosessene også fjernet. Budskapet til de unge er: skynd deg. Fra vitnemål til vitnemål og rask inn på jobb, uten pause.
Er det regjeringens respons på den større økonomiske usikkerheten og krisene rundt oss? Vi mener ikke at et samfunn blir tryggere når alle ungdommene våre forhaster viktige prosesser og avgjørelsene.
Hva forskningen viser
Det vi ser i forskningen vår, er det motsatte: Unge på folkehøgskole lærer å ta ansvar for seg selv, for hverandre og verden rundt seg. Det krever tid å være tett på alle slags folk i nye og uvante situasjoner, å finne på ting sammen og å starte prosjekter uten frykt for å feile. Det lærer vi mye av.
Når vi oppfordrer unge til å fokusere kun på å samle egne kvalifikasjoner og helst så raskt som mulig, frykter vi at nettopp dette går tapt. Modning tar tid. Å fjerne studiepoeng og å gjøre det titusenvis av kroner dyrere, har en stor symbolsk og realpolitisk virkning. Det kan nok føre til at flere går rett til studier eller jobb, men vi tviler på at det kommer ungdommene selv, eller samfunnet, til gode. Vi mener at det er ikke noe vi har råd til å kutte.
Hilsen
Selina
Selina RombachStipendiatResearch Fellow+47 56 10 76 81Nygårdsgaten 112, 5008 Bergen, Norway
Kommentarer