Legg forslaget i en skuff, lås og kast nøkkelen!

I bladet "Folkehøgskolen" forklarer daglig leder i Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien, litt mer utfyllende om konsekvensene av regjeringens forslag om å fjerne knekkpunktet i tilskuddsordningen. Blad nr. 3/26.

Elendig forslag om å fjerne knekkpunktet i tilskuddsordningen

Under ett år etter at Kunnskapsdepartementet vedtok den nye forskriften til folkehøgskoleloven, har Udir, på vegne av Kunnskapsdepartementet, sendt på høring et forslag om å fjerne knekkpunktet i tilskuddsmodellen til folkehøgskolene. Dette til tross for at modeller med og uten knekkpunkt ble grundig diskutert før den nye forskriften tredde i kraft i august 2025. Departementet begrunner forslaget med at det i lys av utviklingen i elevtallet, er behov for en ordning som kan bidra til økt driftseffektivitet og mer bærekraftig og robust sektor. Med andre ord kan en si at de ønsker færre og større skoler fordi det er billigere for staten. I realiteten foreslås det nå en omfordelingsreform som kan bidra til at om lag 25 prosent av landets nå 77 folkehøgskoler står i fare for å bli lagt ned.

Hva forslaget faktisk betyr

Dagens modell gir alle skoler et basistilskudd, pluss et ekstra tilskudd for de 35 første elevene. Det er denne ordningen som gjør at også mindre skoler kan dekke sine faste kostnader på en rimelig måte. Fjernes knekkpunktet, vil tilskuddet i praksis overføres til skoler som har over 80 elever. Skoler som har færre enn 80 elever taper.

Beregninger fra Folkehøgskolerådet ut fra dagens tall viser konsekvensene i klartekst: Over 60 prosent av skolene (47 av 77 skoler) vil få kutt i tilskuddet. 33 av disse vil miste over 200 000 kroner, 17 av dem vil miste mer enn en halv million per år. De 30 skolene som har over 80 elever vil alle få økt tilskudd, fire av dem over 1,5 millioner kroner mer enn i dag. Det er ingen forenkling. Det er en klar overføring av penger fra de mange små til de få store. Det er også viktig å huske at mange av de 47 skolene fikk redusert tilskudd  da den nye forskriften trådte i kraft i fjor.

«Insentiv til effektiv drift» holder ikke

Departementet begrunner forslaget med at det skal gi skolene insentiv til å drive mer effektivt og fylle opp kapasiteten sin. Men her går argumentasjonen i ring: Skolene har allerede et tak for hvor mange elever de kan ta inn, fastsatt av myndighetene selv. Man kan ikke både fjerne et knekkpunkt for å «stimulere til flere elever» og samtidig sette en øvre kapasitetsgrense som hindrer nettopp det. Det er ingen av skolene som har et ønske om å ha færrest mulig elever. Alle skoler bruker allerede mye krefter på rekruttering. Utfordringen for folkehøgskolene er at det har vært en generell nedgang i søkertallene de siste årene. Det er ikke en mangel på vilje for å fylle plassene.

Mangfoldet står på spill

Folkehøgskolene er lokalisert spredt fra by til bygd, store som små, og med et bredt spekter av linjer og elevgrupper. Om lag en tredjedel av de unge som velger folkehøgskole, har ikke fullført videregående skole. For mange av disse ungdommene er nettopp en liten, trygg skole veien tilbake til motivasjon, fellesskap og mening i livet. Mister vi de minste skolene, mister vi også dette tilbudet, og med det en vei inn i utdanning og arbeidsliv for en sårbar gruppe.

Små skoler er dessuten ofte en viktig arbeidsplass på stedet der de ligger. Å legge ned folkehøgskolen rammer ikke bare elevene, men lokalsamfunnet, arbeidstakere og leverandører rundt omkring.

Elendig timing

Forslaget fremmes også i en periode der folkehøgskolene uansett møter hardere konkurranse om ungdomskullene: fødselstallene synker fra 2028, tilleggspoengene for fullført folkehøgskolekurs fjernes fra neste skoleår, Forsvaret skal doble antall vernepliktige, og fullføringsreformen i videregående er innført. Å kutte i tilskuddet til nesten to av tre skoler samtidig som konkurransen om elevene øker, er å legge stein til byrden i en sektor som allerede er under press.

Hvis målet for regjeringen egentlig er færre og større folkehøgskoler, er det et prinsipielt utdanningspolitisk spørsmål som fortjener en åpen debatt i Stortinget, og ikke noe som skal komme som en teknisk justering i en forskrift. I forrige høring om tilskuddsmodellen i 2025, støttet et klart flertall av høringssvarene at knekkpunktet burde beholdes. Det finnes ikke noe nytt i kunnskapsgrunnlag mindre enn et år seinere som skulle tilsi at det er behov for å endre ordningen. Vår oppfordring til Kunnskapsministeren er derfor: Legg det elendige forslaget i en skuff, lås og kast nøkkelen!