Muntlig høring i Stortinget

Mandag 19. oktober var det muntlig høring i Utdannings- og forskningskomiteen der daglig leder i Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien, deltok med et 3 minutters innlegg på vegne av folkehøgskoleorganisasjonene.

Takk for at vi får delta på høringen.

Vi må si vi ble mildt sagt overrasket over at regjeringa også i år foreslår å kutte i stipendandelen til folkehøgskoleelevene når Stortinget vedtok det motsatte i fjor - og Arbeiderpartiet har lovet oss at forslaget ikke ville bli fremmet igjen.

Vi trodde derfor på statsministerens rosende ord i en jubileumstale i januar i år der han sa at:

- Statsbudsjettet endte jo bra. Han pratet varmt om folkehøgskolens formål og at den skal være for alle og forme unges karakter.

Folkehøgskolene skal gi rom for å fordype seg, bryne seg i fellesskapet, bygge seg som medmenneske og bli mer demokratisk bevisst.

Demokratisk bevissthet handler også om tillit. Tillit handler om hva som er sant og usant.  Å sammenligne folkehøgskoleåret med et årsstudium i høyere utdanning svekker derfor tilliten til kunnskapen om sektoren vår:

Fordi:   

1.        En folkehøgskoleelev får mindre utdanningsstøtte enn studenter.

2.       Et årstudium i høyere utdanning gir 60 studiepoeng, et folkehøgskoleår gir ingen

ekstrapoeng.

3.       Et årsstudium kan inngå i en grad, som kan gjøres om til 40% stipend. Et år på

folkehøgskole kan ikke inngå i noen grad.

4.        Folkehøgskoleelever har krav om 90% frammøte for å få godkjent sitt skoleår for å få

omgjort lån til stipend. Slik er det ikke for et årsstudium.

 Hvis dere kutter i stipendandelen vil det føre til at elever som har et dårligere økonomisk utgangspunkt, vil ha en større terskel for å velge å gå et år på folkehøgskole.

I tillegg varsler departementet at de vurderer å fjerne knekkpunktet i tilskuddsmodellen – i en forskrift som trådte i kraft så seint som i fjor! Forslaget er provenynøytralt, men flytter penger fra de minste til de største skolene. Det vil svekke mangfoldet og få dramatiske konsekvenser.

Hvis både stipendandelen reduseres og knekkpunktet fjernes, vil en nedgang i elevtallet på 20%, føre til at 25 folkehøgskoler vil bli lagt ned de nærmeste åra. (15 skoler vil bli borte med en nedgang på 10%). 

Hvis så mange som 25 folkehøgskoler må legge ned framover, snakker vi om en rasering av folkehøgskolesektoren. Så dramatiske endringer for sektoren fortjener virkelig en grundigere behandling!

I tillegg er sektoren heller ikke i år prisjustert, til tross for at dette står i §4 i loven dere selv har vedtatt.

Folkehøgskolen er et sær-nordisk skoleslag. Det gir et unikt skoleår i et unikt fellesskap der en kan fordype seg i ulike emner, utforske egne drømmer og finne sine sterke sider uavhengig om en skal studere for å bli doktor eller trenger motivasjon til å fullføre videregående skole - eller finne en trygg vei videre i livet.

Det fellesskapet og mangfoldet som er så unikt. Folkehøgskole skal forberede unge til aktivt medborgerskap - for livet.

Vi håper derfor dere lytter til ungdommene som på eget initiativ har iverksatt både en underskriftskampanje og demonstrasjoner i flere byer i morgen.  

·       Ikke reduser stipendandelen for elevene

·       Ikke fjern knekkpunktet i forskriften 

Takk!