Skriftlig innspill til Utdannings- og forskningskomiteens høring om statsbudsjettet for 2027
Innspill til Prop. 1. S (2026-2027) kapittel 253 Folkehøgskular.
Folkehøgskolerådet er et samarbeidsorgan for folkehøgskolene, men også et koordineringsorgan for myndighetene. Folkehøgskolene har per 1.oktober 2026, omtrent samme antall elever som på samme tidspunkt i fjor. Det er nå 77 skoler i Norge etter at tre skoler er lagt ned i år: Ringebu, Harstad og Follo. En gjennomsnittlig folkehøgskole har nå ca 77 elever. Stortinget har vedtatt at laveste elevtall en skole kan ha, er 35 elever i gjennomsnitt over fire år. Siden 2015 er det opprettet 8 nye skoler. Siden 2021 har 8 skoler blitt nedlagt.
Kutt i stipendandelen – ikke sammenlignbart med årsstudium.
Til tross for lovnader om at fjorårets kutt i stipendandelen ikke ville bli gjentatt, foreslår regjeringen nok en gang at folkehøgskoleelever ikke skal få konvertert mer enn 15 prosent av studielånet til stipend. Igjen sammenlignes folkehøgskoleåret med et årsstudium i høyere utdanning. Vi mener sammenligningen er uriktig og ikke kan hensyntas fordi:
En folkehøgskoleelev kan få utdanningsstøtte for kun 10 måneder, mens en student i øvrig utdanning kan få for 11 måneder.
Et årstudium i høyere utdanning gir 60 studiepoeng, mens et folkehøgskoleår ikke gir verken studiepoeng eller tilleggspoeng.
Et årsstudium kan inngå i en grad, som igjen kan omgjøres til 40% stipend. Et år på folkehøgskole kan ikke inngå i noen grad.
Folkehøgskoleelever har et krav om frammøte på 90% for å få godkjent sitt skoleår og konvertert lån til stipend. Det er ikke tilsvarende regler for et årsstudium.
Kutt i stipendandel fører til elevnedgang og mindre mangfold
Et skoleår som elevene må betale mer for, vil sannsynligvis resultere i færre elever. Våre beregninger viser at en jevnt fordelt generell nedgang i elevtallet i folkehøgskolene på 20%, vil bety at 15 skoler vil måtte legge ned, og at 18 skoler vil stå i fare for å måtte legge ned. Ved en elevnedgang på 30%, vil 28 skoler måtte legge ned, og 24 skoler være i faresonen.
Forverres med fjerning av knekkpunkt i tilskuddsmodellen
Men, det blir riktig ille hvis regjeringen i tillegg innfører ei eventuell endring der en fjerner knekkpunktet i tilskuddsmodellen fra 1.januar 2027 (beskrevet på side 150). Knekkpunktet ble vedtatt i forskrift til folkehøgskoleloven så seint som i august i fjor. Forslaget er provenynøytralt ved at endringen vil overføre midler fra de minste til de største skolene. Høringssvarene hos Udir viser massiv motstand mot forslaget. Siden forslaget står omtalt i budsjettproposisjonen til tross for at Udir ikke har frist for svar til Kunnskapsdepartementet før 20.oktober, antar vi at dette er tenkt innført hvis ingen protesterer i Stortinget. Det håper vi dere gjør, for dette vil kunne få dramatiske konsekvenser!
Dramatiske konsekvenser - massive skolenedleggelser
Hvis regjeringen fjerner knekkpunktet, OG i tillegg reduserer stipendandelen, må Stortinget være klar over at de bidrar til å legge ned svært mange folkehøgskoler over hele landet:
· Med en generell elevnedgang på 10% på grunn av lavere stipendandel, OG fjerning av knekkpunkt i tilskuddsmodellen, vil det bety at 18 skoler vil bli lagt ned de neste årene. Dersom elevtallet faller med 20%, OG knekkpunktet fjernes, vil konsekvensen være at 25 skoler vil bli lagt ned i løpet av de neste 4 årene.
Prinsipiell diskusjon
Dersom Stortinget ønsker å fjerne over 30 prosent av folkehøgskolene i Norge, bør Stortinget ha en prinsipiell diskusjon om dette. Vedtaket bør være bevisst, og ikke komme som en følge av enkeltforslag i budsjettprosessen.
Folkehøgskolerådet er mildt sagt forundret over at forslaget om å kutte i stipendandelen gjentas også i år siden Stortinget var imot forslaget i fjor. Da lovet flere politikere at det ikke skulle fremmes igjen. Departementet har dessuten satt ned et utvalg som gjennomgår hele regelverket for all studiestøtte. Utvalget skal legge fram sin innstilling til våren. Uavhengig av resultatet Utdanningsstøtteutvalget kommer fram til, ville det vært mer seriøst om en hadde ventet til de har gjort jobben sin. Hva er vitsen med å be om råd hvis en allerede har bestemt seg?
Vi ber innstendig om at Stortinget ikke kutter i stipendandelen for folkehøgskoleelevene, tilsvarende kr. 98,1 mill. for 2027.
Manglende prisjustering - følg loven
Vi vil også peke på at sektoren heller ikke neste år blir prisjustert. Dette til tross at det står i § 4 i loven Stortinget vedtok i fjor at «Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen».
Tilsvarende kr. 43 mill. for 2027.
Elever med større behov for tilrettelegging
Per 1.mai, var det kun 10 av 99 søknader som hadde fått tilsagn fra NAV om støtte til å gå på folkehøgskole. Per 1.oktober har omtrent halvparten fått tilsagn og halvparten avslag. (Ikke sikre svar) Dette er elever som har hatt større hjelpebehov gjennom hele skoleløpet. Svar på søknadene fra NAV kommer seint, faktisk også godt etter skolestart. Elevgruppen er liten, og vi har bedt om en opprydding flere ganger tidligere. Vi ønsker at denne gruppen elever også skal kunne velge å gå et år på folkehøgskole i tråd med Likeverdsreformen. Saken tilhører Arbeids- og sosialkomiteen, men vi vil også at Utdannings- og forskningskomiteen er klar over denne problemstillingen.
«Tillit er beredskap»?
Folkehøgskolene fikk ny lov og ny forskrift i fjor. Vår tillit til lovproposisjonen og hva regjeringen selv skriver, har fått en stor knekk. Hvordan dette fortoner seg for ungdommene som engasjerte seg i stipendsaken i fjor og klarte å overbevise politikerne om å endre forslaget, vet vi ikke. Men, en kan ikke forvente at ungdom får tillit til regjeringen og et ønske om å engasjere seg i demokratiske prosesser, når de ikke lyttes til. Om Kunnskapsdepartementet vil lytte til svarene i høringen om knekkpunkt, vil være av stor interesse for sektoren.
Vi ber om at Stortinget fremmer et anmodningsvedtak om at knekkpunktet i tilskuddsmodellen for folkehøgskolene ikke fjernes.
Modige politikere
-Vi trenger å gi unge mennesker et rom for modning slik at de blir modige, sa Jonas Gahr Støre da han talte i anledning Romerike folkehøgskole 150 år. Vi vil føye til at vi også trenger modige politikere som står opp for folkehøgskolene, for den ikke-formelle læringen og sier at nok er nok, vi må holde det vi lover!
Venter på forskning
Vi ser fram til forskningsrapporten fra NORCE som er et femårig prosjekt som ser på effekten av et folkehøgskoleår. Den kommer dessverre ikke før om tre år, men vi håper den vil gi oss, og dere som beslutningstakere, økt forståelse av betydningen av folkehøgskole.
Oppsummering – vi ber om at:
Stipendandelen beholdes på 40% for folkehøgskoleelever = 98,1 million kr.
Fjerning av knekkpunkt i tilskuddsmodellen ikke innføres (anmodningsvedtak)
Sektoren prisjusterer i tråd med Folkehøgskolelovens § 4 = 43 millioner kr.
At regjeringen følger opp Likeverdsreformen slik at unge med kognitive-, psykiske eller fysiske funksjonsvariasjoner får støtte til å gå på folkehøgskole. (anmodningsvedtak)
Kommentarer