Skriftlig innspill til Utdannings- og forskningskomiteen

Oslo 28.10.2025

Innspill til Prop. 1. S (2025-2026) kapittel 253 Folkehøgskular.

Folkehøgskolerådet er et samarbeidsorgan for de 80 folkehøgskolene i Norge, men er også et koordineringsorgan for myndighetene. Folkehøgskolene har til sammen 5814 elever per 01.10.2025. En gjennomsnittlig folkehøgskole har nå ca 70 elever. Siden forrige statsbudsjett har Setesdal Folkehøgskole (fra 2010) og Folkehøgskolen Nord-Norge (fra 1974, særtilskuddsskole) lagt ned skoledriften på grunn av for lavt elevtall. De 10 siste årene har 8 nye skoler blitt opprettet. De siste 4 årene har 5 skoler blitt nedlagt. I tillegg varslet Harstad folkehøgskole 27.10.25 at de vil legge ned drifta fra høsten 2026.

Kutt i stipendandelen – mindre mangfold og elevnedgang

Stortinget vedtok i juni ny lov om folkehøgskolen. Fornyelsen av en over 20 år gammel lov skulle bidra å «modernisere regelverket for å legge til rette for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene». Formålsparagrafen ble endret og utvidet slik at skolene nå skal «fremme allmenndanning, folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd». I tillegg skal skolene «bidra til mangfold og være åpne for alle».

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å kutte stipendandelen for folkehøgskoleelevene fra 40 prosent til 15 prosent og sammenligner folkehøgskoleåret med et årsstudium i høyere utdanning. Vi mener en slik sammenligning er ugrei: En elev i folkehøgskole kan få utdanningsstøtte tilsvarende 10 måneder, mens en student i øvrig utdanning kan få utdanningsstøtte for 11 måneder. Et årstudium i høyere utdanning gir 60 studiepoeng, mens et folkehøgskoleår ikke gir verken studiepoeng eller tilleggspoeng da tilleggspoengene som folkehøgskoleåret ga tidligere, er fjernet. I tillegg kan et årsstudium inngå i en grad som igjen kan omgjøres til 40% stipend. Et år på folkehøgskole kan ikke inngå i noen grad. Vi kan derfor ikke forstå hvordan regjeringen kan sammenligne et årsstudium i høyere utdanning med et år på folkehøgskole. Vi kan heller ikke forstå hvordan forslaget vil bidra til å øke mangfoldet eller styrke folkehøgskolesektoren.

Vi er meget bekymret for at forslaget vil resultere i en nedgang i elevtallet i folkehøgskolene. Da er det viktig at Stortinget er klar over at ved en generell elevnedgang på 10%, så er vårt estimat at 8 skoler vil måtte legge ned, og at 14 skoler vil stå i fare for å måtte legge ned. Ved en elevnedgang på 30%, vil 34 skoler måtte legge ned, og 21 skoler være i faresonen.

I stedet for å styrke den økonomiske muligheten til at flere kan søke folkehøgskole slik at mangfoldet øker og kvaliteten styrkes, får folkehøgskoleelevene nå et kutt i en utdanningsstøtteordning som allerede er lavere enn det andre elever og studenter har.

Vi ber derfor om at kuttet på kr. 97,3 millioner kroner reverseres.

Manglende prisjustering - følg loven

Folkehøgskolerådet kan heller ikke forstå forslaget om at folkehøgskolene ikke skal prisjusteres for 2026. Dette fordi det står i den nye folkehøgskolelovens § 4 fra 6. juni i år at «Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen».

Vi ber derfor om at om at Stortinget følger loven de selv har vedtatt og prisjusterer folkehøgskolene tilsvarende kr. 41 460 876.

Arbeid mot utenforskap

Tall fra SSB viser at ca. 10 prosent av unge i aldersgruppen 15-29 år står utenfor skole og utdanning (2024). Vi vil oppfordre komiteen til å se de mulighetene folkehøgskolene gir for at flere unge kan komme ut i utdanning eller arbeid. Folkehøgskolene bygger ungdommene, gir dem faglig mestring, motivasjon, mening og fellesskap. Skolene gir ikke karakterer, men bygger karakter. Ny lov framhever at folkehøgskolene kan «legge til rette for at elever kan ta videregående opplæring i fag som en del av studieopplegget». Dette for å bidra til at flere fullfører videregående skole.

Et år på folkehøgskole gir også erfaring og kompetanse som er viktig for å velge videre studier eller for å finne riktig vei videre i arbeidslivet. Et år på folkehøgskole kan være et viktig bidrag for å redusere det store frafallet i høyere utdanning der 7000 studenter faller fra første studieår. Halvparten av disse fullfører aldri. (SSB) Den danske regjeringen har avsatt 40 millioner kr. over fire år for å gi unge i utenforskap et eget stipend til å gå på folkehøgskole. Vi oppfordrer Stortinget til å gjøre det samme og at det avsettes 10 millioner til oppstart av en egen stipendordning for unge i utenforskap.

Inkluder folkehøgskolelærerne i stipendordningen for lærere

For å være lærer folkehøgskolen er kravet at den som ansettes må "fylle kravene til kompetanse for undervisning i grunnskolen eller videregående skole etter opplæringsloven med forskrifter". Folkehøgskolerådet har derfor gjennom mange år, bedt om at folkehøgskolelærere må få ta del i stipendordningen for videreutdanning for lærere.  Vi ber om at det settes av 1 million kroner årlig for at folkehøgskolelærere får ta del i videreutdanningsordningen for lærere.   

Avklare regelverket for støtte for elever med særlig stort hjelpebehov

Elever med større tilretteleggingsbehov søker i dag støtte fra NAV (Trygdeloven) for å gå et år på folkehøgskole. Stortinget vedtok enstemmig i (Meld. St. 25 (2020–2021) fra juni 2021 at "Folketrygden gir støtte til ekstrakostnader til et slikt opphold i ett år, med mulighet for forlengelse i enkelte tilfeller", men elevene opplever fortsatt å få avslag på slik tøtte. Det er på tide å finne en god løsning for disse elevene slik at de som har større tilretteleggingsbehov får en reell mulighet til å velge et år på folkehøgskole.

Vi har sendt henvendelse om dette også til Arbeids- og sosialkomiteen og til Helse- og omsorgskomiteen der vi har foreslått at det settes ned et utvalg som ser på ordningene for støtte til elever med særlige behov for støtte til å gå på folkehøgskole.

Elevombud

Til slutt vil vi uttrykke at vi er glade for at regjeringen bevilger midler til et nasjonalt elevombud for folkehøgskoleelevene og at det tas sikte på at funksjonen er på plass fra høsten 2026. Det har vært et ønske fra folkehøgskolene i mange år å få på plass et ombud som kan bidra til å trygge elevenes rettssikkerhet.

Muntlig høring i saken vil bli tirsdag 4.november kl 13:58. Da får Folkehøgskolerådet 3 minutter.

Høring på Stortinget. Foto: Stortinget.