Skikkelig ørefik til folkehøgskolene – regjeringen foreslår å redusere stipendandelen

Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet

I dag kan elever som fullfører et år på folkehøgskole få omgjort 40 prosent av lånet sitt til stipend. Regjeringen foreslår nå å redusere denne andelen til 15 prosent.

– I en tid der 70 000 og 100 000 unge står utenfor skole og arbeidsliv, 1 av 4 fullfører ikke videregående opplæring og om lag 20 000 faller fra og fullfører ikke høyere utdanning etter ett år, er det uforståelig at de reduserer studiestøtten til elever i folkehøgskolene, sier daglig leder i Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien.

Regjeringen sier de jobber for å redusere utenforskap og statsministeren har varslet et «ungdomsløft» som skal bidra til at flere unge får en ny sjanse. Folkehøgskolene går kun over ett år, så det er dermed ikke mulig å inkludere året i noen grad i høyere utdanning slik at en kan få full konvertering til 40 prosent som et årstudium i høyere utdanning vil.

– Likevel velger regjeringen å kutte i stipendandelen for folkehøgskoleelever. Det er ekstremt umusikalsk, sier Tingelstad Wøien.

Hun peker på at regjeringen samtidig har varslet at de vil sette ned et utvalg som skal se på framtidens ordninger for studielån og stipend. – Da er det rett og slett merkelig at de foreslår endringer i ordninger som de selv har bedt et utvalg om å vurdere, sier hun.

– Dette står i sterk kontrast til ambisjonene i den nye folkehøgskoleloven som Stortinget vedtok i juni 2025, sier hun.

Viktig arena for demokratibygging og danning

I loven trekkes folkehøgskolene fram som en sentral arena for demokratibygging, demokratisk bevissthet og inkludering. – Det var et klart ønske om at folkehøgskolene skulle bli mer mangfoldige. Nå legger regjeringen i stedet opp til at det blir vanskeligere å få til økt mangfold, sier Tingelstad Wøien.

– I en tid der utenforskapet øker, fraværet i videregående skole stiger og flere unge sliter med psykiske utfordringer, trengs det flere praktiske og karakterfrie læringsarenaer – ikke færre. Kuttet vil ramme elevene og dette er ikke et «ungdomsløft», men en skikkelig ørefik, sier hun.

Stort utbytte – for hele samfunnet

– Vi håper Stortinget ser hvor håpløst dette forslaget er, og at de retter opp i det i den videre budsjettbehandlingen. Folkehøgskolene må være et sted der ungdom fra alle samfunnslag kan møtes. Regjeringen har selv, blant annet i Totalberedskapsmeldingen, pekt på folkehøgskolene som en arena som bidrar til en motstandsdyktig befolkning med kunnskap, vilje og mot til å stå opp for demokratiske verdier. Vi er dypt skuffet over en særdeles dårlig oppfølging av den nye loven om folkehøgskolen, avslutter Tingelstad Wøien

Opptaket til neste skoleår ved folkehøgskolene åpner 15. november.