Muntlig innlegg fra Folkehøgskolerådet på høringen i Utdannings- og forskningskomiteen

4. november 2025 deltok Anne Tingelstad Wøien i høring i Utdannings- og forskningskomiteen for å kommentere på regjeringens budsjettforslag. Følgende er manuset til høringen.

Takk for at vi får delta på høringen.

Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet

Mitt navn er Anne Tingelstad Wøien. Jeg er daglig leder i Folkehøgskolerådet som er et samarbeidsorgan for folkehøgskolene, og har koordineringsoppgaver for myndighetene.

Forslaget fra regjeringen om kutt i stipendandelen for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent, slo ned som en bombe hos oss etter alle lovord som ble sagt om folkehøgskole da den nye loven vart vedtatt i juni.

Og som dere sikkert har lagt merke til, har forslaget ført til et enormt engasjement de siste ukene. Underskriftskampanjen vår har nå over 35 000 underskrifter!

Vi skjønner at en ser etter innsparingsmuligheter, men dette er feil sparetiltak. Vi er overrasket over at en ikke heller vil styrke folkehøgskolene og lette mulighetene for at flere kan gå i folkehøgskole når ny lov peker spesielt på mangfold, inkludering og fellesskap. (utenforskap)

I stedet for å bidra til at flere ungdommer kan lykkes, vil forslaget føre til mindre mangfold, fordi det vil være de som har tjukkest lommebok som vil kunne velge folkehøgskole.

Folkehøgskolen skal være et fellesskap for alle, og motvirke utenforskap. En skole for de som vil styrke seg faglig for å komme inn på drømmestudiet, for den som trenger motivasjon for å fullføre videregående skole, og for den som bare har nok med å øve på å komme seg ut av sitt eget rom.

Folkehøgskolene bidrar til at unge lærer og erfarer sin rolle og sitt ansvar i et mangfoldig fellesskap. Det kalles demokratisk danning. Det er viktig med en befolkning som har mot og vilje til å stå opp for demokratiske verdier – sier også totalberedskapsmeldinga om folkehøgskolene.  

Det er mange årsaker til at over 100 000 står utenfor skole og arbeidsliv. Og for at en skal lykkes med et «Ungdomsløft» må en ikke bare henvende seg til næringslivet, men finne verktøy som kan tette hull.

1/3 av de som går i folkehøgskole har ikke fullført videregående skole. Den nye loven gir skolene økt ansvar for å bidra til at flere kan fullføre.

1 av 4 eller 7000 ungdommer, som begynner i høyere utdanning, faller fra første studieår. De som velger feil, eller aldri skulle begynt i høyere utdanning, burde heller fått råd om å gå et år på folkehøgskole for å få større klarhet i hva som er riktig for dem videre i livet.  

Å lage en forklaring på kuttforslaget ved å sammenligne et folkehøgskoleår med et årsstudium i høyere utdanning, gir ikke mening. Et årsstudium gir 60 studiepoeng, et folkehøgskoleår gir ingen poeng. Et årsstudium kan inngå i en grad og dermed bli omgjort til 40%. Et folkehøgskoleår inngår ikke i noe annet fordi det nettopp skal være et «supplement» i utdanningssystemet.

Vi er bekymret for elevnedgang. Vi har estimert at om den blir på så mye som 20%, vil 18 skoler måtte legge ned, mens 18 skoler vi være i fare. Dette vil gå ut over viktige skole- og arbeidsplasser over hele landet.

Forslaget er uklokt, viser liten kunnskap om folkehøgskolenes rolle og muligheter og må derfor reverseres.

Til slutt vil jeg legge til at Stortinget bør følge loven og prisjustere folkehøgskolene. I § 4 står det at skolene skal prisjusteres i tråd med kostnadsutviklingen. Dette utgjør om lag 41 millioner i minus hvert år framover.

Takk!