Høringssvar til forskrift om opptak til høyere utdanning

Kunnskapsdepartementet hører forslaget til forskrift om opptak til høyere utdanning. Her er Folkehøgskolerådets svar.

Folkehøgskolerådet viser til forslag til ny forskrift om opptak til høyere utdanning fra 18.mars, og sender herved sitt høringssvar til departementet. Vi viser også til at Universitet- og høgskoleloven åpner for at universitet og høgskoler kan godkjenne folkehøgskole som en del av et studium og håper Kunnskapsdepartementet vil bidra til at dette gjøres kjent for UH-sektoren.

Folkehøgskolerådet vil i hovedsak rette oppmerksomhet mot punkt 7.5 i høringsnotatet, Tilleggspoeng. Da NOU 2022:17 Veier inn-ny modell for opptak ble lagt fram, var et av de viktigste poengene at alle tilleggspoeng skulle fjernes slik at alle søkere stilte likt ved opptak til høyere utdanning og at ingen skulle forfordeles basert på fag eller gjøremål. Dette for at regelverket skulle være mest mulig rettferdig, effektivt og enkelt å forstå. De uttalte også at «Det er gode grunner til at elever bør velge både realfag og språk i VGO, men det bør ikke gi fordeler i rangeringen til høyere utdanning.» Utvalget mente at de utfordringene myndighetene mener de har med å rekruttere til ulike fag, f.eks realfag, språkfag osv. burde løses på andre måter. Tilleggspoeng til enkeltfag vil også kunne være med på å drive opp poenggrenser i andre fag, som ikke handler om realfag/språkfag. Folkehøgskolerådet støtter derfor Opptaksutvalget og at det ikke må være opptakssystemets oppgave å løse disse utfordringene.

Da regjeringen la fram Stortingsmeldingen om opptak til høyere utdanning, valgte de allikevel ikke å følge anbefalingene fra utvalget, men foreslo at det skulle gis tilleggspoeng for førstegangstjeneste, realfag og samisk. Dette ble støttet av et flertall i Stortinget. Det ble pekt på at verneplikten er et pålegg fra staten som fører til at studiestart kan bli utsatt med inntil to år. Folkehøgskolerådet har ikke noe imot at det gis tilleggspoeng for førstegangstjeneste, men vil peke på at førstegangstjeneste ikke kan verken velges eller pålegges alle. Forsvaret velger de kandidatene de mener er best egnet. Folkehøgskolene er åpne for alle. Det pekes sågar på et ønske om enda større mangfold i folkehøgskolene i lovproposisjonen 111 L (202-2025). At ikke alle kan velge førstegangstjeneste, men at dette premieres ved opptak til høyere utdanning, er derfor ulikebehandling i et system som skulle legge til rette for økt likebehandling.

I den geopolitiske urolige tiden vi lever i, er det stor forståelse for at en ønsker å «premiere» unge som melder seg til førstegangstjeneste. Samtidig vil vi peke på Totalberedskapsmeldingen der det heter om folkehøgskolene og demokratisk bevissthet at:

Skolene skal fremme allmenndanning og folkeopplysning, og bidra til at kunnskap og holdninger brukes til fellesskapets beste. En viktig del av dette er å skape bevissthet om hva et demokrati er nasjonalt og internasjonalt, og å bidra til en motstandsdyktig befolkning med kunnskap, vilje og mot til å stå opp for demokratiske verdier. Dette er ikke minst viktig i en tid der skillet mellom sant og usant kan bli mindre tydelig, og hvor forsøk på manipulasjon og påvirkning er en del av utfordringsbildet. Uten demokratisk bevissthet vil evnen til å stå opp for demokratiske verdier kunne svekkes, og aktører som ønsker å undergrave tillit og demokrati vil ha større mulighet for å lyktes.

Folkehøgskolerådet mener det er avgjørende viktig at ungdom kjenner verdien av demokratiet, blant annet bevissthet om ytringsfrihet, stemmerett, organisasjonsfrihet, religionsfrihet, likestilling og internasjonal rett. Dette gjelder både de som gjennomfører førstegangstjeneste, og de som ikke gjør det. Folkehøgskolenes undervisningsform med internat, fellesskap og dialog er en unik arena for å bygge demokratisk bevissthet. Ingen andre skoleslag kommer så tett på unge voksne i denne fasen av livet.

Siden regjeringen foreslår å ikke fjerne alle tilleggspoeng, må ett tilleggspoeng for gjennomført år på folkehøgskole beholdes. Kun slik vil opptakssystemet være mest mulig nøytralt og rettferdig og likebehandle søkerne. 

For øvrig støtter Folkehøgskolerådet at det ved opptak på grunnlag av de seks fellesfagene i videregående opplæring (dagens 23/5-ordning) ikke lenger skal være krav om arbeidserfaring.

Folkehøgskolerådet støtter alternativ 2 om aldersgrense slik at denne heves til 25 år.

Folkehøgskolerådet støtter også at institusjoner som har fått anledning til å ha spesielle opptakskrav, og som har ledige plasser etter hovedopptaket, kan velge å ta inn søkere gjennom en opptaksprøve.

Folkehøgskolerådet støtter også å øke aldersgrensa for å kunne konkurrere i førstegangsvitnemålskvoten fra 21 til 23 år og at førstegangsvitnemålskvoten skal være på minst 70 prosent.

Folkehøgskolerådet støtter at alle institusjoner som ønsker det, kan ta i bruk modeller for rangerende opptaksprøver som supplement til karakterbasert opptak.

Folkehøgskolerådet støtter også at Nasjonal klagenemnd skal kunne behandle klager på vedtak om opptak for alle institusjoner, ikke bare for institusjoner i det samordnede opptaket.

Lenke til høringen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoyring-forslag-til-ny-forskrift-om-hogare-utdanning-opptaksforskrift/id3090858/

Innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen da saken ble behandlet i Stortinget, mai 2024: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2023-2024/inns-202324-378s.pdf

Foto: Stavern Folkehøgskole