En julefortelling - om folkehøgskoleåret 2025

Administrator
for 9 timer siden
3 min lesing

Oppdatert: for 11 minutter siden

Det skjedde i de dager, i året 2021, at det gikk ut et bud fra kunnskapsminister Guri Melby om at hele folkehøgskolesektoren skulle opp til vurdering. Skoleslagets rolle og verdi for individ og samfunn skulle granskes, og det som hadde vært kjent og kjært, settes under lupen.

Denne vurderingen fant sted etter at Tonje Brenna hadde tatt over roret som kunnskapsminister. Da dro Folkehøgskoleutvalget avsted for å undersøke – til mange og forskjellige folkehøgskoler. De vandret fra sted til sted, lyttet og lærte, og vendte siden tilbake med en utredning som ble overlevert statsråden.

Kunnskapsminister Brenna satte da sitt embedsverk i arbeid og ga dem beskjed om å utforme en ny lov for folkehøgskolene. Og embedsverket tok fatt, hver ved sin kontorpult, for å skrive den beste lov de håpet statsråden ville finne velbehag i. Samtidig satte også folkehøgskolesektoren i gang – hver skole, hver organisasjon – for å bidra til en lov som kunne gi gode vilkår for en folkehøgskole av høy kvalitet, med gode tilbud og relevant innhold for samfunnet i framtiden.

Folkehøgskolene og deres organisasjoner, både nær og fjern, samlet seg til mange og lange møter over hele landet. I Oslo holdt Folkehøgskolerådet vakt over flokken sin. Og se – med ett var loven ferdig og ble lagt fram for dem!

Og den tredje kunnskapsministeren i rekken, Kari Nessa Nordtun, stod frem, sammen med sin engasjerte statssekretær Sindre Lysø, og sa til dem:«Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele sektoren: I dag er dere gitt en ny folkehøgskolelov – og forskriften skal følge om kort tid.»

Da vendte folkehøgskolesektoren hver til sitt, og de ventet, lenge og tålmodig, helt inn i sommerferien. I slutten av august ble forskriften endelig forkynt, og folkehøgskolene over hele landet tok fatt på arbeidet med å tilrettelegge for den nye tid – med implementering av den nye loven, i tråd med evangeliet de hadde mottatt.

Men høsten kom, og mørket senket seg mot vinter.

Med ett viste kunnskapsministeren seg igjen. Denne gangen med forslag til statsbudsjett for 2026. Og hun sa:«Frykt ikke! Se – elevene i folkehøgskolene skal få lavere stipendandel! Og dette skal dere ha til tegn: Elevene vil strømme til folkehøgskolene allikevel, fordi dere er så gode.»

Men folkehøgskolene var ikke overbevist av dette budskapet. De skyndte seg derfor av sted for å fortelle det dystre budskapet til alle de kjente. Og da de møtte mediene, fortalte de også dem alt som var blitt sagt.

Over hele landet ble mange forferdet. Så forferdet ble de at Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre sa:«Det er ikke rett at det skal være slik.» Og alle foreslo de å reversere kuttet i sine alternative budsjetter. Arbeiderpartiet undret seg over dette, men måtte til slutt si seg enige med de andre. Og kuttforslaget ble drevet tilbake.

Da bredte jublende lovsang seg blant folkehøgskolenes elever og ansatte, og blant alle folkehøgskolenes venner. De priste politikerne med takksigelser og kake, og i sine hjerter tok de vare på alle de gode ordene som var blitt sagt om dem.

Nå senker julefreden seg, og alle kan glede seg sammen med sine kjære, i trygg forvissning om at alt ble slik det var sagt til dem.

GOD JUL!