Ingen endringer i komiteens innstilling

I dag kom innstillingen til statsbudsjettet fra utdannings- og forskningskomiteen. Det er ingen endringer i forhold til det som opprinnelig ble lagt fram av regjeringen Solberg.


- Siden folkehøgskoleutvalget nå gjennomgår folkehøgskolesektoren, er det som forventet ingen endringer i forhold til det framlagte budsjettforslaget, sier Anne Tingelstad Wøien, daglig leder leder i Folkehøgskolerådet.


- Det kan vi leve med, men Hurdalsplattformen viser en vei som vi forventer å se spor av i neste års budsjett, avslutter Tingelstad Wøien.



Foto: Stortinget



Les hele innstillingen til utdannings- og forskningskomiteen om folkehøgskolene under, eller ved å følge lenken.







8.2 Kap. 253 Folkehøgskoler


Post 70 Tilskudd til folkehøgskoler


Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).


Komiteen viser til en sterk vekst i søkningen til folkehøgskoler de siste ti årene, og vil fremheve at folkehøgskolene er en viktig arena som fremmer inkludering og livslang læring. Komiteen merker seg imidlertid at søkertallet for inneværende år gikk noe ned, særlig knyttet til elever med kortkurs. Dette kan ses i sammenheng med koronapandemien, samt at færre kortkurs gav rett til statstilskudd fra 2021.


Komiteen viser til den pågående prosessen knyttet til at det er satt ned ett offentlig utvalg som skal gå gjennom hele folkehøgskolesektoren. Komiteen støtter dette, og mener det er behov for en plan for videre utvikling av sektoren.


Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke behovet for en nasjonal plan for framtidig vekst i elevplasser og etablering av nye folkehøgskoler. Det er også viktig at en gjennomgår støtte- og finansieringsordningene for å bidra til at folkehøgskolene er et mangfoldig og reelt tilbud for alle. Flertallet viser til at det er satt ned et utvalg som vil komme med sin innstilling knyttet til disse faktorene innen 1. oktober 2022. Flertallet vil legge vekt på at folkehøgskolene gir lærelyst, ny motivasjon og at elevene utvikler ferdigheter som en har nytte av i livet generelt.


Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøgskolen en svært viktig rolle.


Disse medlemmer viser til at ca. 8 000 elever går på en av landets 81 folkehøgskoler, at dette dermed er et tilbud som i overkant av 10 pst. av et årskull 19-åringer benytter seg av, og at elevtallet øker. Folkehøgskolene gir et viktig tilbud til svært mange, og det er derfor gledelig at det har vært en så sterk satsing på folkehøgskolene under regjeringen Solberg.


Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at både næringslivet og viktige områder innen det offentlige, som blant annet helsesektoren og skolesektoren gjennom mange år har hatt vanskeligheter med å få tak i nok kvalifisert personell. Dette medlem vil understreke viktigheten av at ressursene som staten bevilger må prioriteres strengt. Dette medlem mener at utdanningstilbud innen retninger som er etterspurt i arbeidslivet må prioriteres for å sikre fremtidig verdiskaping og velferd.


Dette medlem anerkjenner at mange har glede av folkehøgskolene, og at folkehøgskolene utgjør et alternativt tilbud. Dette medlem vil samtidig påpeke at det er et stort mangfold i utdanningstilbudene, og at ikke alle områder kan regne med å få økte budsjetter hvert år. Dette medlem mener at mer konkrete og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud nå bør prioriteres.

Dette medlem vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det kuttes 50 mill. kroner på denne posten.


Komiteens medlem fra Rødt mener folkehøgskoler er en viktig del av utdanningstilbudet i Norge. Folkehøgskoler er en viktig arena for å danne relasjoner, utforske nye interesser og for en del unge mennesker en viktig plattform for å øve på selvstendighet i trygge rammer.


Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett der det settes av særskilte midler til Sjunkhatten folkehøgskole. Sjunkhatten folkehøgskole vil være universelt utformet og legger vekt på å kunne ta imot elever med ulike funksjonsnedsettelser sammen med funksjonsfriske elever. Lokaliseringen av folkehøgskolen er av vesentlig betydning. Tomten er avsatt rett ved Valnesfjordhelsesportsenter, Nasjonalt kompetansesenter for barn og unge med funksjonsnedsettelser, barn og unges nasjonalpark «Sjunkhatten» og Nav Nordland sitt lager for aktivitetshjelpemidler. Dette medlem vil trekke fram Sjunkhattens unike rolle til å kunne jobbe med å forebygge utenforskap i et område der dette er en stor utfordring. Sjunkhatten folkehøgskole er et gryteklart prosjekt som er avhengig av prioritering i nasjonalbudsjettet for 2022 for å ikke miste framdrift og moment. Dette medlem mener at regjeringen bør sikre at Sjunkhatten folkehøgskole får et tilskudd på 15 mill. kroner for å sikre framdrift i prosjektet.


Røros folkehøgskole vil ha et særegent fokus på sørsamiske fag, og dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det er budsjettert med 1 mill. kroner til oppstarts- og søknadsprosess. Dette medlem mener at regjeringen bør sikre Røros folkehøgskole en startbevilgning til oppstarts- og søknadsprosess.


Post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet og post 72 Tilskudd til Nordiska folkhögskolan

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

27 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle