Svar på forslag til ny forskrift for folkehøgskoleloven

Utdanningsdirektoratet (Udir) har sendt ut forslag til ny forskrift for folkehøgskoleloven på høring med svarfrist 20.mai. Stortinget behandler ny lov om folkehøgskolen tirsdag 3. juni. Deretter vil Kunnskapsdepartementet fastsette ny forskrift til loven. Her er Folkehøgskolerådets svar på forslaget fra Udir vedtatt 14.mai 2025.

0.3          Tilskuddsmodellen, (§ 4 i loven, § 9 i ny forskrift) 

Udir spør: Støtter dere vårt forslag til innretning av tilskuddsmodellen? Hvis nei, utdyp gjerne. Synes dere modell a (ett knekkpunkt) eller modell b (uten knekkpunkt) er den beste måten å innordne elevtilskuddet på?

Svar:

Generelt om tilskuddsordningen

Folkehøgskolerådet er enige i at tilskuddsordningen skal være rammestyrt og støtter dagens tredeling av tilskuddsmodellen og at denne fortsatt skal bestå av basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til rentebetaling. Vi støtter også at rammen justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen.

Folkehøgskolerådet støtter at ordningen skal være forutsigbar, transparent, robust, enkel og driftseffektiv, og egnet til å fungere godt over tid for både myndighetene og skolene. Udir viser til at modellen skal gi insentiver for skolene til å trekke til seg elever slik at skolene utnytter kapasiteten sin så langt som mulig. Folkehøgskolerådet støtter at tilskuddsordningen skal bidra til at hver folkehøgskole drives på best mulig måte, og vil understreke at folkehøgskolene bruker mye tid og krefter på å utnytte sin kapasitet siden antall elever er helt avgjørende for skolens faglige og økonomiske utvikling.

Innretning

Folkehøgskolerådet er sterkt imot å sette en fast prosentvis andel av rammetilskuddet til hver av tilskuddselementene. Vi viser til Udirs egen beskrivelse av husleietilskuddet i høringsnotatet, 03.01, «Husleietilskudd» siste setning i første avsnitt, der det heter at «Totalsummen til husleietilskuddet har samlet sett variert over år, da dette tilskuddselementet påvirkes av renteutviklingen i markedet».  Vi viser til at det historisk har vært gjeldende praksis at tilskuddselementene har vært justert i forhold til renteutviklingen. Dette har vært nødvendig, f.eks. ved stor renteoppgang, rentenedgang eller stor prisstigning. Historiske data fra 1992 til i dag, viser at basistilskuddet har variert mellom 15-18 prosent, det elevavhengige tilskuddet har variert mellom 61 og 76 prosent og tilskuddet til rentebetaling har variert mellom 7 og 20 prosent. Dette viser at det er behov for fleksibilitet. Folkehøgskolerådet mener det bør være mulig med justering primært hvert år, men dersom en ønsker mindre fleksibilitet, bør det i alle fall være mulig minimum hvert femte år. Dette er særlig viktig i en økonomisk svært usikker tid hvor det er vanskelig å se hvordan utviklingen blir framover. Vi foreslår derfor at tilskuddselementene justeres, primært hvert år, minimum hvert femte.

Basistilskudd. Folkehøgskolerådet støtter at basistilskuddet bør holdes omtrent på samme nivå som i dag, med en forsiktig økning.

Tilskudd per elev

Folkehøgskolerådet støtter at elevtilskuddet fortsatt fordeles som en fast sum per elev, der tilskuddsgrunnlaget for den enkelte folkehøgskole består av snittet av årselever over tre år, og basert på elevdata fra to, tre og fire kalenderår tilbake i tid.

Tilskudd til rentebetaling

Folkehøgskolerådet støtter å endre navn på ordningen fra «husleietilskudd» til «tilskudd til rentebetaling». Vi støtter også at ordningen forvaltes av Folkehøgskolerådet som i dag, at kriteriene for fordeling av midlene beskrives, og at ordningen skal være forutsigbar. Det er svært viktig for skolene å vite at ordningen med tilskudd til rentebetaling kan bli justert dersom rentenivået endres. Folkehøgskolerådet mener det er viktig at det kan gjøres en justering opp mot rentenivået hvert år.  Dette for at ordningen skal være mest mulig forutsigbar for både skolene og for myndigheten. En årlig vurdering av behovet for justering, i samarbeid med Folkehøgskolerådet, vil være fleksibelt, enkelt og forutsigbart.

Folkehøgskolerådet støtter ellers at Svalbard folkehøgskole AS fortsatt får et ekstratilskudd for å dekke ekstraordinære utgifter til skoledriften på Svalbard.

Vurdering av modell a) Knekkpunkt på 35 elever

Folkehøgskolerådet mener at en modell med knekkpunkt er den modellen som vil være mest solidarisk skolene imellom. De skolene som ligger nærmest et knekkpunkt vil komme økonomisk best ut.

Folkehøgskolerådets beregninger viser at en modell med et knekkpunkt på 35 elever, vil føre til at skoler med færre enn 62 elever og mer enn 105 elever, vil få økt tilskudd. Det økte tilskuddet til disse skolene fordeles fra tilskuddet til skolene som ligger i sjiktet mellom 62 og 105 elever. En modell med knekkpunkt på 35 elever kan føre til at flere av de minste skolene får bedre forutsetninger til å drive videre, men også at de største skolene vil få økt sine midler i betydelig grad.

Folkehøgskolerådet har regnet på flere ulike knekkpunkt og sett på utslagene for de ulike skolene basert på skolenes elevtall. Endringene i tilskuddsmodellen har til hensikt å forenkle og forbedre, ikke å forfordele tilskuddet til den ene eller andre skolestørrelsen. Folkehøgskolerådet mener at en modell med knekkpunkt på 35 elever er bedre enn en modell uten knekkpunkt. 

Knekkpunkt 45 elever 

Folkehøgskolerådet har også sett på virkningene for skolene dersom knekkpunktet blir lagt på 45 elever. Våre beregninger med bruk av tall for 2025, viser at et knekkpunkt på 45 elever, vil føre til at skoler med færre enn 66 elever og mer enn 109 elever, vil få økt tilskudd. Det økte tilskuddet til disse skolene fordeles fra tilskuddet til skolene som ligger i sjiktet mellom 66 og 109 elever. Vi ser at dette knekkpunktet gir om lag samme forutsetninger for de minste skolene som ved knekkpunkt på 35 elever, men ved knekkpunkt på 45 elever, vil de største skolene (over 135 elever) ikke få tilført like mye fra «midtsjiktskolene» som ved en modell med knekkpunkt på 35 elever.

Folkehøgskolerådet anbefaler derfor at knekkpunktet settes til 45 elever og viser til at hensikten med å endre ordningen har vært å forenkle, ikke å endre fordelingen mellom skolene.

Modell b) Uten knekkpunkt

Folkehøgskolerådets beregninger viser at en modell uten knekkpunkt vil føre til at alle skoler med færre enn 97 elever vi få redusert tilskudd. (Uten dobbelttelling etc) Dette mener vi ikke er hensikten med å forenkle modellen. Modellen vil ramme de minste og de mellomstore skolene sterkt og vil kunne føre til nedleggelse av en rekke av de minste skolene, mens noen av de største skolene vil kunne få opptil 1,7 million kroner i økt støtte. Folkehøgskolerådet vil derfor sterkt fraråde denne modellen.

0.4          Kurs av kortere varighet (§ 4 i ny forskrift)

Støtter dere vårt forslag om å omregne elever ved kurs av kortere varighet til årselever på samme måte som elever ved kurs? Hvis nei, utdyp gjerne. Synes dere det riktige vil være at elever med dokumenterte behov for tilrettelegging i opplæringen utløser 2 lav sats eller 1,7 lav sats?

Svar:

Folkehøgskolerådet støtter at beregningen for elever på kurs av kortere varighet gjøres ved at en elev konverteres til årselev ved å dele antall kursdager på en standardisert kurslengde (antall dager/190). Vi støtter også at elever på kurs av kortere varighet skal støttes med 70 prosent av høy sats

Vurdering: 

Nytt knekkpunkt på 35 elever: Ved 2 ganger lav sats vil det bety ca. 91 000 kroner i ekstra tilskudd i tillegg til ordinært elevtilskudd, mens med samme knekkpunkt og 1,7 ganger lav sats, vil det bety ca. 64 000 kroner i tillegg til ordinært elevtilskudd (basert på 2025-tall).

Nytt knekkpunkt på 45 elever: Ved 2 ganger lav sats vil det bety ca. 88 000 kroner i ekstra tilskudd i tillegg til ordinært elevtilskudd, mens med samme knekkpunkt og 1,7 ganger lav sats, vil det bety ca. 62 000 kroner i tillegg til ordinært elevtilskudd (basert på 2025-tall).

Vi må ta i betraktning at dette er en ordning for elever som går på kortere kurs. Kortere kurs skal være en mindre del av skolenes virksomhet. Det foreslås også at det ikke skal kreves dokumentasjon for elever med ekstra behov på korte kurs. Midlene til korte kurs kommer også fra samme pott/ramme som øvrige tilskudd.

Folkehøgskolerådet støtter forslaget om å omregne elever ved kurs av kortere varighet til årselever på samme måte som elever ved kurs.

Folkehøgskolerådet mener at siden omregningstabellen utgår, må Udir tydeliggjøre antall dager og timer for kurs av kortere varighet i ny forskrift.

Folkehøgskolerådet mener at elever med dokumenterte behov for tilrettelegging i opplæringen på kurs av kortere varighet skal utløse 1,7 * av lav sats.

0.5             Elever med dokumenterte behov for tilrettelegging i opplæringen

(§ 8 i ny forskrift)

Synes dere at det beste er å la elever med dokumenterte behov utløse et ekstratilskudd på 70 prosent, eller foretrekker dere å videreføre modellen med dobbelttellende elever?

Svar:

Folkehøgskolerådet støtter at skolene fortsatt må kompenseres for å ta inn elever som har «dokumenterte behov for tilrettelegging i opplæringen». Folkehøgskolerådet støtter at begrepet «dobbelttellende elever» erstattes med begrepet «elever med dokumenterte behov for tilrettelegging i opplæringen».

Dagens ordning gir skolene dobbel finansiering for elever med dokumenterte behov for tilrettelegging. Også i dag skal dobbelttellende elever ha et dokumentert behov som er stadfestet av andre instanser enn skolen, og dokumentasjonen skal være på plass før telletidspunkt. Den doble tellingen finansieres av den samme rammen som det øvrige elevtilskuddet. Folkehøgskolerådet har gjort undersøkelser i folkehøgskolene om dobbelttellende elever. Ut fra dette, mener Folkehøgskolerådet at tilskuddet til elever med dokumenterte behov bør ligge på om lag 75 000 kroner i tillegg til ordinært elevtilskudd.

Folkehøgskolerådet har regnet på to modeller, en med knekkpunkt på 35 elever og en med knekkpunkt på 45 elever. I begge modellene med knekkpunkt, blir tilskuddssummen liggende på omtrent på 75.000 kroner, forutsatt tilskudd på 60 prosent av høy sats.  Folkehøgskolerådet mener derfor at satsen for elever med dokumenterte behov skal telle 60 prosent av høy sats i en foretrukket modell med knekkpunkt. 

(Dersom det, mot vår anbefaling, blir en modell uten knekkpunkt, må satsen settes til 70 prosent av høy sats.)

0.6             Særtilskuddselever (§ 8a i ny forskrift)

Støtter dere vårt forslag om å etablere en egen sats for særtilskuddsselever? Hvis nei, utdyp gjerne.

Svar:

Folkehøgskolerådet ønsker at alle unge skal inkluderes i ordinær skoledrift og at alle folkehøgskoler burde ha større mulighet til å ta inn elever med særlige behov enn det ordningen med elever med ekstra behov for tilrettelegging i opplæringen gir i dag.

Særtilskuddskolene

Det er fire folkehøgskoler som er definert som «særtilskuddsskoler». Som Udir viser til, har de fire særtilskuddsskolene et visst antall plasser reservert for elever som har ulike individuelle, omfattende hjelpebehov. Udir skriver at: «I dag mottar en særtilskuddselev i realiteten 12 ganger ordinært tilskudd. Dette skyldes at disse elevene utløser ordinært elevtilskudd i tillegg til et særtilskudd som utgjør 11 ganger ordinær sats. Vi mener dette er unødig komplisert, og mener det vil være hensiktsmessig å forenkle modellen ved å erstatte dagens beregningsregel (11* ordinær sats) med en flat sats. Satsen vil bli fastsatt ved å ta en prosentvis andel av total bevilgning delt på 125, som er samlet normtall for de fire særtilskuddsskolene. Den prosentvise andelen fastsettes når ny modell blir innført og er basert på et historisk utbetalingsnivå til disse skolene over noen år. Dette vil gi en sats som skal ligge på nivå med dagens tilskudd. Folkehøgskolerådet støtter forslaget om en egen sats.

«Særtilskuddet» bidrar til at skolene kan legge til rette for en stab som gjør at de fleste elevene med omfattende hjelpebehov ikke trenger å søke støtte til ekstra hjelp fra NAV. Folkehøgskolerådet mener derfor at særtilskuddsskolene må anses som en særegen ordning i folkehøgskolen.

Udir skriver at «For å kunne skille disse elevgruppene fra hverandre, bør de defineres i forskriften med ulike kriterier, slik at skolene skal kunne rapportere elevene riktig, og at de utløser riktig tilskudd. I dagens regelverk er det ikke spesifisert hvilke krav som ligger til grunn for å kunne definere en elev enten som særtilskuddselev eller en elev med dokumenterte behov for tilrettelegging i opplæringen/dobbelttellende elev. Vi foreslår derfor at det spesifiseres i forskriften at det må dokumenteres at særtilskuddselevene utløser et omfattende tilretteleggingsbehov for skolen».

Folkehøgskolerådet er usikre på hvordan Udir tenker å definere særtilskuddselever kontra elever med behov for tilrettelegging i opplæringen.

Folkehøgskolene ivaretar elever med store og små hjelpebehov. Disse elevene blir finansiert på tre ulike måter: 1) Særtilskuddselever, og 2) elever med mindre behov for tilrettelegging/dobbelttellende, som begge utløser tilskudd innenfor tilskuddsrammen til folkehøgskolene, og 3) Elever med omfattende hjelpebehov som kan søke tilskudd gjennom folketrygdloven.

Elever med omfattende hjelpebehov kan gå i en særtilskuddsskole, gå i en botreningsklasse eller integreres i et ordinært kurs. Gruppen med elever med behov for tilrettelegging i opplæringen har mindre hjelpebehov. Særtilskuddsskolene må derfor beholdes som en egen ordning i folkehøgskolesektoren.

Antall særtilskuddsplasser: For å opprettholde formålet med særtilskuddsskolene, mener Folkehøgskolerådet at forskriften må tydeliggjøre at det totale antallet særtilskuddsplasser er 125. Det er viktig ungdommer med funksjonsnedsettelser gis en mulighet til å søke en folkehøgskole som har særlig kompetanse og er spesielt tilrettelagt uten å måtte søke støtte fra NAV i tillegg. Folkehøgskolerådet mener derfor det er viktig, at dersom en skole med særtilskuddsplasser blir lagt ned, beholdes antall særtilskuddsplasser til elever med funksjonsnedsettelser, innenfor rammen. Bare ved å beholde antall plasser (125) kan formålet med ordningen ivaretas.

Unge med omfattende hjelpebehov som ikke går i en særtilskuddsskole Folkehøgskolerådet støtter særtilskuddsordningen hos de angitte skolene, men understreke at det er mange skoler som tar inn elever med særlige behov for tilrettelegging. Det er folkehøgskoler som har egne botreningskurs, men det er også folkehøgskoler som tar inn enkeltelever som integreres i ordinære kurs. For at en elev med det Udir beskriver som et omfattende hjelpebehov skal kunne velge hvilken skole de vil gå på selv, er de i dag avhengige av å få støtte via folketrygdloven. I enkelte tilfeller får elever støtte fra sin hjemkommune via folkehelsetjenesteloven. Dette gjelder særlig elever som ønsker å gå et andre år på folkehøgskole og som ha fått avslag fra NAV,

I Likeverdsreformen, som ble vedtatt i Stortinget i juni 2021, står det at:

«Folketrygden gir støtte til ekstrakostnader til et slikt opphold i ett år, med mulighet for forlengelse i enkelte tilfeller. Kommuner med innbyggere med utviklingshemming får tilskudd som skal gjøre dem i stand til å oppfylle kommunens plikt til å gi denne gruppen innbyggere et tilfredsstillende tilbud. Ungdom med utviklingshemming skal for eksempel få et tilpasset utdanningstilbud av kommunen. Noen unge med utviklingshemming vil ønske seg mer enn ett års opphold på folkehøgskole. Dersom hjemkommunen ikke har et bedre tilbud, vil støtte til videre skolegang ved en folkehøyskole være et godt alternativ.»

Folkehøgskolerådet erfarer at etter at det ble gjort endringer i Folketrygdlovens § 10.6 og 10.7, opplever mange unge med ekstra behov at det er vanskelig å få støtte fra NAV til å gå på folkehøgskole.

Dagens definisjon «Elever med redusert funksjonsevne» og beskrivelsen av dette, er utdatert og må endres.

Folkehøgskolerådet støtter forslaget om å etablere en egen sats for særtilskuddselever, men mener at satsen ikke må økes ut over dagens nivå.

0.7             Kapasitet (§ 6 i ny forskrift)

Støtter dere vårt forslag til modell for regulering av skolenes kapasitet? Hvis nei, utdyp gjerne.

Svar:

Folkehøgskolerådet støtter en videreføring av en individuelt godkjent regulering av skolens kapasitet og at «internatkapasitet» og «maksimalt årselevtall» erstattes med begrepet «kapasitet». Udir foreslår videre at skolene ikke skal kunne ta inn flere elever enn de er godkjente for/har av godkjent «kapasitet», og at denne kapasiteten skal justeres hvert femte år. Udir foreslår også at «Departementet fastsetter ny kapasitet når ny modell innføres» (Se Kap. 07.04). Vi legger da til grunn at skolene får ny «kapasitetsjustering» tidligst fra høsten 2026.

I forslaget til ny kapasitet inngår dagens internatkapasitet + 20 prosent. Dette kapasitetstallet er det skolen får tilskudd for. Udir skriver at «Ved å erstatte tidligere internatkapasitet og maksimalt årselevtall med kapasitet, tydeliggjøres det at skolene ikke kan ta inn elever utover godkjent kapasitet». Dette begrunnes med at ordningen blir enklere å forstå og å forvalte.

Praksis har vært at de skolene som har hatt flere søkere enn sin godkjente internatkapasitet, har tatt inn noen flere elever, selv om de ikke har fått tilskudd for disse. Udir foreslår at denne praksisen skal opphøre. Det er Folkehøgskolerådet uenig i.

Gitt formålet med å endre tilskuddsmodellen for å få en modell som er forutsigbar, transparent, robust, enkel og driftseffektiv for både myndighetene og for skolene, mener Folkehøgskolerådet mener det må være noe fleksibilitet i skolenes mulighet til å ta inn elever ut over godkjent kapasitet dersom skolen har rom og senger til det. Folkehøgskolerådet foreslår derfor at en skole kan ta inn inntil 5 prosent, minimum 5 elever, over godkjent kapasitet. (Disse elevene skal ikke utløse statstilskudd). Det statlige tilskuddet utgjør mellom 36 og 63 prosent per skole, i snitt 44 prosent (2023-tall) (unntatt særtilskuddskolene). Statstilskuddet dekker derfor ikke alle midler som brukes til elevene, men alle statlige midler går til elevene.

Folkehøgskolerådet begrunner behovet for en mer fleksibel modell ut fra følgende:

Statstilskuddet følger ikke den enkelte elev direkte

Prinsippet om at elevbetalingen skal komme elevene til gode støttes, men Folkehøgskolerådet vil påpeke at det ikke er slik at én elev utløser én tilskuddsenhet i sanntid. Tilskuddet til folkehøgskolene beregnes ut fra et gjennomsnittlig elevtall over tre av de fire siste årene. Det vil si at en skole kan ha hatt varierende elevtall i beregningsårene, noe som gjør at tilskuddet per elev vil være ulikt for den enkelte skole fra år til år, ikke bare på grunn av antallet elever i tilskuddsåret, men basert på tidligere års elevtall. Det vil si at det ikke er den eleven som går på skolen f.eks. i 2026 som utløser tilskuddet for 2026. Det innebærer at systemet allerede er rigget for å håndtere moderate svingninger i elevtall fra år til år. De fleste skolene har inntekter fra annen virksomhet som brukes til å finansiere svingninger i antall elever, uten økt belastning for staten.

Andre konsekvenser kan være:

Elever som tas opp, men trekker seg, eller slutter underveis

I dag opplever skolene at elever trekker seg fra folkehøgskoletilbudet før skoleåret starter. Det er derfor behov for en åpning for å ta opp noen flere elever enn skolen har kapasitet for. Dette for at skolen skal kunne starte opp med fulle kurs og en tilpasset stab.     

Pedagogisk og sosial tilpasning

Liten fleksibilitet i kapasitet kan også føre til at folkehøgskolene ikke får anledning til å balansere elevgrupper på tvers av kjønn, alder, bakgrunn eller behov. Noen ganger er det ønskelig å justere opp opptaket på et kurs for å skape bedre gruppebalanse, eller for å ta hensyn til sårbare søkere.

Sårbare elever

En viss andel ekstra i kapasitet, vil gi skolene nødvendig fleksibilitet til å håndtere sårbare elever i hele søknadsperioden som kanskje søker seint på grunn av at de f.eks. har falt ut av videregående skole.

Mister elever

Flere av folkehøgskolene opplever i dag færre søkere samtidig som at ja-prosenten går opp. Vi vet at mange elever har sterke preferanser knyttet til faglig innhold, skole, miljø eller verdigrunnlag. Det er derfor viktig at skolene gis mulighet til å legge til rette for å kunne ta opp de elevene som har spesielle preferanser. Dersom elever opplever at deres førstevalg er fullt, vil de kunne velge noe helt annet enn folkehøgskole dette året. En absolutt grense for kapasitet kan derfor få utilsiktede virkninger og medføre at elever som kunne ha godt utbytte av et folkehøgskoleår, ikke får dette.

Effektivitet

For å nå et mål om å være driftseffektive og tiltrekke seg elever, er det viktig at en kan ta opp flere elever på et kurs med få elever, selv om skolen ellers har nådd full kapasitet Dersom skolen ikke har denne muligheten risikerer skolen å måtte avlyse et kurs med de konsekvenser det medfører. Kapasitet, uten mulighet for noe fleksibilitet, kan derfor føre til at samfunnets investering i skolene ikke utnyttes best mulig.

Folkehøgskolerådet støtter at elever med dokumenterte behov for tilrettelegging i opplæringen telles som én elev når kapasiteten skal justeres.

Folkehøgskolerådet mener at en skole kan ta inn inntil 5 prosent, minimum 5 elever, over godkjent kapasitet, og justeres minimum hvert femte år.

0.8     Nye folkehøgskoler (§ 9 i ny forskrift)

Støtter dere vårt forslag til tilskuddsutbetaling til nye folkehøgskoler? Hvis nei, utdyp gjerne

Svar:

Folkehøgskolerådet støtter forslaget til tilskuddsutbetaling til nye folkehøgskoler.

Folkehøgskolerådet vil peke på at det er viktig at den totale rammen for tilskudd til folkehøgskolene økes tilsvarende kapasiteten nye skoler godkjennes for. 

0.9     Dokumentasjon på fullført kurs og fravær (§ 13 og 14 i ny forskrift)

Støtter dere våre forslag om dokumentasjon på fullført kurs og fravær? Hvis nei, utdyp gjerne.

Svar:

Folkehøgskolerådet støtter forslaget om dokumentasjon for fullført kurs og fravær.

0.10              Øvrige justeringer

Støtter dere våre øvrige forslag til justeringer i forskriften? Hvis nei, utdyp gjerne.

Svar:

Folkehøgskolerådet støtter forslagene til justeringer som angitt under 0.10, men foreslår følgende justeringer:

§ 2 d, Folkehøgskolerådet mener at det må stå «minst» i denne paragrafen: Elev som følger kurs på minst 190 dager fordelt over minst 33 uker.

§ 2 e, Elev med redusert funksjonsevne. Folkehøgskolerådet foreslår at «Elev med redusert funksjonsevne: Elev med tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner» strykes da omtalen er utdatert og det ikke noe annet sted i forskriften vises til begrepet «elev med redusert funksjonsevne». Vi foreslår at Udir kommer fram til en ny definisjon av gruppen elever som beskrives som «elev med dokumenterte behov for tilrettelegging i opplæringen» og «elev med omfattende behov for tilrettelegging».

§ 3, Kunngjøring av kurs

Et kurs må kunne være en del av et annet kurs. Folkehøgskolerådet viser til forskriftens § 3, hvor det i tredje ledd, andre setning heter at «hvert kurs skal være en selvstendig enhet, organisert med egen plan og kan ikke være en del av et annet kurs eller arrangement». Vi ber om at dette endres til: «Et kurs kan være en del av et annet kurs.»

Folkehøgskolerådet mener dette er nødvendig for å gjøre det mulig for skolene å legge til rette for fleksible løsninger for elevene. Det vil si at for eksempel et kurs på 16,5 uker kan inngå som en del av et 33-ukers kurs, eller at elever på kurs av kortere varighet for unge som har falt utenfor skole- eller arbeidsliv, for eksempel kan integreres i et lengre kurs. Det vil være en rasjonell, fleksibel og inkluderende løsning, særlig for kurs med små elevgrupper eller for elever som har ekstra behov for tettere oppfølging. Vi mener dette er avgjørende for å sikre både pedagogisk frihet og en effektiv ressursbruk ved folkehøgskolene. Kursintegrasjon gir også skolene nødvendig mulighet til å utnytte personale og ressurser på en måte som gagner elevene.

§ 4 Kursordninger

Kortere kurs for flere grupper. Kursordninger omfatter også kurs av kortere varighet som utgjør en mindre del av skolens virksomhet. I dag retter disse kursene seg mot tre grupper: personer med dokumentert redusert funksjonsevne og deres nærmeste, innvandrerungdom dersom kursene har et klart definert integreringsformål og for ungdom som har falt ut av skole og arbeidsliv. 

Folkehøgskolerådet viser til at forslaget til ny lov om folkehøgskolen (lovproposisjonen) peker på at arbeidet mot utenforskap er et av områdene folkehøgskolene kan ta et økt ansvar for. Folkehøgskolerådet mener at folkehøgskolene bør få anledning til å spille en større rolle, enn kurs av kortere varighet gir mulighet for i dag, og at skolene i større grad burde være tilgjengelige for flere enn «ungdom». Vi viser til at over 2000 studenter i høyere utdanning er over 60 år og at livslang læring er viktig for å opprettholde kompetanse, men også lære nytt og oppleve å være en del av et fellesskap.

 Folkehøgskolerådet viser til at siden omregningstabellen utgår, må det tydeliggjøres antall dager og timer for kurs av kortere varighet i ny forskrift.

Folkehøgskolerådet viser til at det i forskrift til folkehøgskoleloven fastsatt fra 2006, het: «På kortkurs må skolens eget personale ha minst 25 prosent av undervisningen på hvert enkelt kurs». Folkehøgskolerådet foreslår at dette tas inn igjen i den nye forskriften. Dette fordi vi mener det er viktig å påpeke av kursene ikke skal settes ut til eksterne, men ivaretas av skolene.

§ 6 Internat

Vi viser til vårt høringssvar til forslag til ny folkehøgskolelov fra høsten 2024 der vi ba om at folkehøgskolene må få beholde muligheten til at elever skal kunne bo utenfor skolen. Vi foreslår derfor at nytt at § 6 skal lyde: På kurs må skolens internat integreres i det totale skoleopplegget, og minst 80 prosent av elevene må bo på internatet. Dette gjelder for kurs over 16,5 uker.

For å forenkle denne paragrafen foreslår vi også at de to seniorskolene ikke nevnes med navn, men at en heller tar inn en ny andre setning der det heter at dette «gjelder for kurs over 16,5 uker».

På den måten vil ikke seniorkursene oppfattes som et unntak, siden dette gjelder kurs av kortere varighet for alle skoler. Det betyr at følgende kan strykes: Dette gjelder ikke for Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Nordnorsk pensjonistskole, jf. lov om folkehøyskoler § 8 annet ledd, eller for de øvrige folkehøyskolene når disse arrangerer kurs av kortere varighet som nevnt i denne forskriften § 4 andre ledd. Kravet i § 4 første ledd fjerde punktum gjelder likevel for kurs av kortere varighet».

§ 7 Rapportering av elevtall

Til tross for at det skjer helt unntaksvis, mener Folkehøgskolerådet at det bør være en omtale av deltidselever også i den nye forskriften og foreslår at det står: Deltidselever regnes om til heltidselever ved å dele antall kurstimer per uke på 24.

§ 7, andre ledd: I tråd med forenklingen som vi foreslår i § 6 over, foreslår vi at andre ledd skrives om slik at det blir lydende: «Elevtallet på kurs som nevnt i denne forskriften § 4 annet ledd, bokstav a, b og c. (Kurs av kortere varighet) (Stryk: avholdt av Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Nordnorsk pensjonistskole, jf. lov om folkehøyskoler § 8 annet ledd,) rapporteres per kalenderår til Utdanningsdirektoratet. Bare den som har deltatt på minst 75 prosent av kurset, rapporteres. Disse elevene regnes om til årselever ved å dele antall kursdager på 190.

Videre foreslår vi at det etter kursdager på 190 skrives om videre til: «Kurs av kortere varighet som i § 4 annet ledd bokstav a, b og c (Stryk: Kursdager for kurs avholdt av Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Nordnorsk pensjonistskole,) skal ha minst 4 undervisningstimer. To kursdager med minst 2 timer undervisning hver dag kan regnes om og rapporteres som én kursdag. (Stryk: Det samme gjelder for de øvrige folkehøyskolene når disse arrangerer kurs som nevnt i denne forskriften § 4 annet ledd bokstav a, b og c.)

§ 10 Regnskap

Folkehøgskolerådet foreslår at underskudd på øvrig drift ikke automatisk må forstås som misbruk av offentlige midler og foreslår at 4. avsnitt, siste setning bør lyde: «Driver skolen øvrig virksomhet, skal skolen vise hvordan felleskostnadene er fordelt på avdelingene. Dersom øvrig virksomhet er negativ skal dette ikke automatisk anses som bruk av elevbetaling og statlige midler». Alternativt kan dette omtales i en veileder.

§ 12 Folkehøgskolens kontroll

Folkehøgskolerådet ønsker å endre arkivplikten fra ti til fem år slik at folkehøgskolene følger Bokføringsloven §13 andre avsnitt, hvor det heter at «Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 1 til 4 skal oppbevares i Norge i fem år etter regnskapsårets slutt.»