top of page

Bruk folkehøgskolene i Ungdomsløftet!


Daglig leder i Folkehøgskolerådet har i innlegg til Utdanningsnytt tatt til orde for at regjeringen bør bruke folkehøgskolene i sitt arbeid for et "Ungdomsløft". I Danmark har Højskolerne fått 40 millioner over 4 år for å gi unge i utenforskap et folkehøgskolekurs. Vi oppfordrer politikerne her hjemme til å gjøre det samme.



I Utdanningsnytt har vi lest om unge som utfordrer statsminister Jonas Gahr Støre på hans nyttårstale hvor han pekte ut «Ungdomsløftet» som Norges neste store prosjekt. Men skal et slikt løft lykkes, må det ikke drukne i kostbare ad-hoc-prosjekter og kortvarige kampanjer. Det må skape varig endring.


Tall fra NAV viser at rundt 114 000 unge voksne (20–29 år) sto utenfor arbeid og utdanning i 2024. Selv når ukrainske flyktninger trekkes fra, gjelder dette fremdeles 15–16 prosent av aldersgruppen. Det er et alarmerende høyt tall.

Om kort tid legger regjeringen fram statsbudsjettet for 2026. Da må vi forvente at «Ungdomsløftet» får en tydelig plass. I lovproposisjonen til ny folkehøgskolelov tidligere i år fremhevet regjeringen nettopp folkehøgskolenes unike pedagogiske praksis, der relasjonskompetanse står sentralt. Regjeringen pekte på at folkehøgskolene kan «styrke motivasjonen for å fullføre videregående opplæring, og være en ressurs og positiv kraft som en arena som bygger opp under videre utdanning og bevisste valg for veien videre i livet».


Forskningen er tydelig

Norce Research viser [1]at lav eller manglende utdanning er den viktigste risikofaktoren for ungt utenforskap i Europa – og at dette slår enda sterkere ut i Norge enn i andre land. Dårlige skoleprestasjoner og opplevelsen av å stå utenfor fellesskapet gjør unge særlig utsatt. I tillegg spiller faktorer som innvandringsbakgrunn og egen opplevelse av helse en betydelig rolle.

 

Bruk folkehøgskolene

I Norge finnes 80 folkehøgskoler, spredt over hele landet. Her møtes unge – hovedsakelig over 18 år – i et fellesskap der karakterer og eksamen ikke er målet. Elevene bor og lever sammen hele døgnet, de fordyper seg i fag de selv har valgt, og de deltar både i fellesfag, valgfag og i praktiske oppgaver. De vasker klær, rydder rom og følger skolens regler. De må forholde seg til andre mennesker på godt og vondt og tar del i det sosiale fellesskapet med alt det innebærer.

Denne kombinasjonen av faglig fordypning og fellesskap gir erfaringer som bygger mestring, motivasjon og livskompetanse. For mange kan dette være springbrettet de trenger for å fullføre videregående skole eller finner riktig vei i høyere utdanning eller arbeidsliv.

Oppfordring til politikerne

Til politikerne som nå tar sete i landets viktigste sal: Bruk folkehøgskolene som en arena for å realisere et skikkelig løft for de unge! Gjør som Danmark[2], gi unge som står utenfor skole eller arbeidsliv et år på folkehøgskole. Vi lover at unge som opplever folkehøgskole vil bidra til redusert utenforskap.

 


ree

 
 
 

Kommentarer


bottom of page