Søkeresultater

Folkehøgskolen fra A til Å A B D E F G H I K L M N O P R S T U V W Y Ø Å Klage Lov om folkehøyskoler § 5 : Organ for behandling av disiplinærsaker. Klageadgang Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker : Kap. IV, V og VI Klimaregnskap Ressursside om utfylling av klimaregnskapet Folkehøgskolenes bærekraftvedtak Kompetanse Lov om folkehøyskoler § 2i : Vilkår for tilskudd - realkompetanse ​ Kontoplan Forskrift til lov om folkehøyskoler § 10 : Regnskap Folkehøgskoleråd-rundskriv 5/19 : Ny kontoplan Kontroll/offentlig tilsyn Forskrift til lov om folkehøyskoler § 12 og § 13 : Folkehøyskolens kontroll; Departementets og Riksrevisjonens kontroll. Rundskriv F-015-06 : Presisering av dokumentasjonskrav for folkehøyskolene Utdanningsdirektoratet : Tilskudd for folkehøgskoler Utdanningsdirektoratet : Tavla - for folkehøgskoler Kopinoravtalen Folkehøgskoleråd-rundskriv 20/22: Avtale med Kopinor for 2023-2026 Kopinoravtalen. Åndsverksloven: Lov om opphavsrett til åndsverk mv. Kortere kurs Forskrift til lov om folkehøyskoler § 4 : Kursordninger Rundskriv F-015-06 : Presisering av dokumentasjonskrav for folkehøyskolene Omregningstabell kortkurs for folkehøgskoler (Excel) ​ Lovendringer - kortkurs: Folkehøgskoleråd-rundskriv 16/21 : Nytt om kortkurs Folkehøgskoleråd-rundskriv 11/18 : Kortkurs Kost og losji Folkehøgskoleråd-rundskriv 10/23: Undersøkelse om oppholdspenger for 2023/2024 Folkehøgskoleråd-rundskriv 18/21 : Oppholdspenger 2022/23 Kriseplan Folkehøgskoleråd-rundskriv 04/23: Nytt styringsdokument fra Kunnskapsdepartementet for sikkerhet- og beredskapsarbeid i kunnskapssektoren Internkontrollforskriften § 5 Forskrift om brannforebyggende tiltak Beredskapsavtale med Sjømannskirken ( 2014) Samfunnssikkerhetsinstruksen Sikkerhetsloven ​ Eksempel på beredskapsplan: Agder folkehøgskole - krise og beredskapsplan revidert 2021 Kristen folkehøgskole Kristen folkehøgskole Kursordninger; lange og korte Forskrift til lov om folkehøyskoler § 2 og § 4 : Definisjoner; kursordninger Kvalifikasjonskrav Forskrift til lov om folkehøyskoler § 15 : Kvalifikasjonskrav til undervisningspersonalet Lov om folkehøyskoler § 6 : Politiattest og forbud mot ansettelse ​ Kvalitetsutvikling/-sikring Lov om folkehøyskoler § 2 h : Selvevaluering Forskrift til lov om folkehøyskoler § 14 : Kvalitetsutvikling NOU 2022:16 En folkehøgskole for alle — Vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene. NOU 2001: 16 Frihet til mangfold, Kap. 4 ​ Folkehøgskoleforbundet (FHF) / Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) : Generell tilbakemelding på selvevalueringsrapportene 2020-2021

Folkehøgskolerådet ivaretar og samordner folkehøgskolenes interesser der det er til felles beste Ansvar for samfunns- og myndighetskontakt på vegne av folkehøgskolene Forvalter økonomiske tilskuddsordninger Representerer alle folkehøgskolene (85 skoler, inkl. Nordiska folkhögskolan) Send oss en e-post SISTE NYTT for 2 døgn siden 4 min Et felles nordisk samfunnsoppdrag Hvordan kan den nordiske folkehøgskoletradisjonen bidra til å sikre en demokratisk morgendag? Hvordan kan folkehøgskolene på tvers av... Innlegg ikke merket som likt 5. apr. 1 min Vil kjempe for å beholde poeng: – Folkehøgskole gjør unge til bedre studenter og samfunnsborgere – Regjeringen glemmer at studenter også skal gjennomføre studiene sine, sier daglig leder i Folkehøgskolerådet. Rundt 10 prosent av alle... 1 liker dette. Innlegg ikke merket som likt 1 19. mars 2 min Folkehøgskolerådet søker vikar som rådgiver i 50 prosent stilling Vår nåværende vikar har fått ny jobb. Folkehøgskolerådet utlyser derfor et årsvikariat som rådgiver i 50 prosent stilling. Søknadsfrist... Innlegg ikke merket som likt Les tidligere nyheter/artikler her NYTTIGE RESSURSER Internasjonalt Utvalg (IU) Folkehøgskoleforbundet (FHF) Informasjonskontoret for Folkehøgskolen (IF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Informasjonskontor for Kristen Folkehøgskole (IKF) ALLE FOLKEHØGSKOLENE Utdanningsdirektoratet Kunnskapsdepartementet

Folkehøgskolen fra A til Å (Du kan også bruke søkefunksjonen øverst til høyre på siden) A B D E F G H I K L M N O P R S T U V W Y Ø Å Aldersgrense Forskrift til lov om folkehøyskoler § 2 c) sier følgende om definisjon av elev: Elev: Deltager på langkurs eller kortkurs som er over normal alder for gjennomført grunnskole. ​ Når det gjelder kortkurs betyr det at på kurs som gjennomføres før 1. august, må deltakerne være fylt 16 år senest ved kursets slutt. For kortkurs som gjennomføres etter 1. august, holder det at deltakerne fyller 16 år innen årets utgang. Allmenndanning Lov om folkehøyskoler § 1 : Formål Anbudsrunde Folkehøgskoleråd-rundskriv 10/22 : Folkehøgskolenes ansvar i forhold til offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser Angrerett Angrerettloven (ny i 2022) Folkehøgskoleråd-runds kriv 4/13 Angrerett ved avtale om skoleplass - med vedlegg: Brev fra Forbrukerombudet. Angrerettskjema på bokmål og nynorsk. Ansiennitet Virke: Landsoverenskomst kap.1, § 12 KS: Hovedtariffavtalen kap. 1, § 12 Arbeidsavtaler Arbeidsmiljøloven §14-5 og §14-6 Arbeidstilsynet : Om arbeidsavtale ​ ​ Arbeidsbeskrivelse Folkehøgskoler skal utarbeide stillingsbeskrivelse/instruks for alle stillinger. Arbeidstids- bestemmelser Virke: Særavtale for undervisning (NY 2023) Virke Særavtale for undervisning KS Særavtale for undervisning Arkivering Audiovisuell framvisning Ikke spesielle pålegg for private folkehøgskoler. Folkehøgskoleråd-rundskriv 22/21 : Åndsverkloven og audiovisuell fremvisning ​ ​ ​

Hvordan kan den nordiske folkehøgskoletradisjonen bidra til å sikre en demokratisk morgendag? Hvordan kan folkehøgskolene på tvers av Norden styrke de unges demokratiske engasjement og deltakelse, og ruste dem med de redskapene de trenger for å bli aktive samfunnsborgere? Det var tema for Nordic Folk High School Summit 2024, som arrangeres annethvert år av Nordisk Folkehøgskoleråd. Nordic Folk High School Summit er en politisk konferanse som Nordisk Folkehøgskoleråd (NFR) arrangerer annethvert år. I år var den fra 11.-12. april, på Sundsgården Folkhögskola utenfor Helsingborg i Sverige. NFR består av representanter fra de nordiske landenes sentrale folkehøgskoleorganisasjoner, og ledes i denne perioden av Danmark. Konferansen samler folkehøgskoleaktører, akademikere, politikere, myndigheter og øvrige samfunnsaktører fra hele Norden. Den nordiske folkehøgskoletradisjonen De nordiske folkehøgskolene er tross sine forskjeller, dypt forankret i en felles folkelig tradisjon av aktivt medborgerskap og tro på opplysningens og danningens avgjørende betydning for samfunnets positive utvikling. De nordiske folkehøgskolene har både som enkeltskoler og som folkelige bevegelser samarbeidet i mer enn 100 år. Det finnes en klar kobling mellom folkehøgskolenes tradisjon og felles verdigrunnlag, med utgangspunkt i menneskeverd, demokrati og betydningen av ansvarlig medborgerskap. ​ Med dette som utgangspunkt arbeider Nordisk Folkehøgskoleråd for å styrke kontakten og samarbeidet mellom de nordiske folkehøgskolene, og samtidig medvirke til å skape best mulig vilkår for folkehøgskolenes utvikling i Norden, slik at folkehøgskolene fortsatt kan være en pådriver i arbeidet for en positiv, demokratisk og bærekraftig samfunnsutvikling i Norden. Nordic Folk High School Summit er en sentral arena for dette arbeidet. Et felles faggrunnlag Konferansens to dager var bygget opp i en læringsdel og en erfaringsutvekslingsdel. Ved å få et felles faggrunnlag på dag 1, kunne deltakerne så i grupper arbeide målrettet med konkrete problemstillinger og løsningsforslag på dag 2. Det var et bredt spekter av foredragsholdere som dannet det felles faggrunnlaget. Konferansen ble åpnet av Karen Ellemann, som er generalsekretær i Nordisk Ministerråd. I samtale med leder av Foreningen for Folkehøjskolerne i Danmark (FFD) og formann i NFR, Lisbeth Trinskjær, la Ellemann vekt på viktigheten av demokratisk beredskap i en urolig tid for både Norden og Europa. Det er et felles mål for de nordiske landene å styrke nordisk samarbeid, og synliggjøre Norden som verdensaktør. Som Ellemann påpekte, er et av våre fremste fortrinn i Norden vår sterke demokratiske tradisjon – som kommer godt til syne gjennom folkehøgskoletradisjonen. Ellemann roste den viktige og unike rollen folkehøgskolene har i å gi unge både en arena for og tro på deltakelse og meningsutveksling. I en urolig tid, blir dette bare viktigere og viktigere. En mindre politisk aktiv generasjon unge? Etter Ellemanns varme ord, fulgte to panelsamtaler om status for unges deltakelse i dag. Den første panelsamtalen var mellom forskere og andre eksperter på demokratisk deltakelse. Dagens unge generasjon engasjerer seg i samfunnet både på tradisjonelle og nye måter, men vi ser særlig en forskjell i hvordan de unge tenker om fellesskap og samfunn. Mens tidligere generasjoner i større grad tenker fellesskap, ser vi en generasjon unge i dag som er mer individfokuserte. Det ble også påpekt forskjellen i hvor og hvordan vi henter informasjon, og sosiale mediers rolle i å styrke det økende individfokuset. Den andre panelsamtalen gikk nærmere inn på hvordan vi følger opp utfordringene knyttet til demokratisk deltakelse i praksis fra et folkehøgskoleperspektiv. Her fikk vi eksempler fra folkehøgskoler i Norden som har jobbet særlig med å styrke sine elever i deres samfunnsengasjement, og hvilke utfordringer de ser på som mest pressende. Her kom det frem at det er en felles nordisk erfaring at de unges ytringskultur både er preget av polarisering, et smalere ytringsrom og et synkende politisk engasjement for en generasjon unge som i stadig mindre grad har reell trening og erfaring med demokratisk deltakelse. Spørsmålet blir likevel om de unge er mindre demokratisk engasjerte, eller om engasjementet tar nye former. Hvordan finner vi løsninger? Hva er de største demokratiske utfordringene som de nordiske folkehøgskolene bør ta tak i? Hvordan kan vi tenke frem løsninger – sammen? Det var tema for erfaringsutvekslingsarbeidet på konferansens andre og siste dag. Etter to inspirerende dager, manglet det ikke på løsningsforslag fra konferansedeltakerne. Før vi gikk i gang med gruppearbeidet, holdt professor og teolog, Svante Lundgren, et øyeåpnende foredrag om autoritarianismens mange ansikter, som gjerne ofte også appellerer til veldig menneskelige behov. Det kan være behov for tilhørighet og fellesskap, eller følelsen av å ha en mening og retning i en moderne, individfokusert og volatil tilværelse. Lundgren understrekte at det er avgjørende at disse behovene møtes av rom og aktører som fremmer likeverd, demokrati, åpenhet og medmenneskelighet – slik som folkehøgskolene gjør. Sterkere sammen Både konferansen i sin helhet og Lundgrens avsluttende foredrag, har tydeliggjort hvor viktig og nødvendig folkehøgskolenes felles samfunnsoppdrag er. På alle folkehøgskolene i Norden skapes og dyrkes det demokratiske fellesskap i ulike variasjoner. Unge lærer både om viktigheten av demokrati, men får også helt nødvendige verktøy for å videreføre demokratisk engasjement og tradisjon videre i livet - både for seg selv og sine omgivelser, og i uformelle og formelle sfærer. I en tid der demokratiene er truet og diktaturene er i framgang, er arbeidet for å opprettholde demokratiet like viktig som da den første folkehøgskolen i Norden ble opprettet for 180 år siden. Vi står sterkere om vi tenker sammen, deler erfaringer og tør å gå nye veier. Vi håper å se så mange som mulig på Nordic Folk High School Summit 2026, for enda en lærerik og nyttig konferanse! Her kan du se hele programmet for Nordic Folk High School Summit 2024.

– Regjeringen glemmer at studenter også skal gjennomføre studiene sine, sier daglig leder i Folkehøgskolerådet. Rundt 10 prosent av alle 19-åringer velger hvert år å gå et år på folkehøgskole. Til nå har dette gitt to tilleggspoeng for opptak til høyere utdanning. Folkehøgskolenes formål er allmenndanning og folkeopplysning. Nå har regjeringen foreslått endringer. Så og si alle tilleggspoeng fjernes – ett tilleggspoeng for fullført førstegangstjeneste beholdes. – Hvis Forsvarets beholder ett tilleggspoeng – må folkehøgskolene også beholde ett, mener Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet. Bedre studenter Regjeringen argumenterer for å endre opptakssystemet for å få norske ungdommer raskere inn i studier, men politikerne bør også være like opptatt av at de fullfører studiene, mener Tingelstad Wøien.  En av fire studenter dropper ut av høyere utdanning og fullfører aldri, viser tall fra SSB. I fjor var det under halvparten av de som tok en Mastergrad som fullførte på normert tid. – Vi mener et år på folkehøgskole gjør ungdommene bedre i stand til å ta riktige valg, øke motivasjonen deres og gjøre dem mer forberedt på studentlivet. En dansk undersøkelse viser at tidligere folkehøgskoleelever i større grad fullfører høyere utdanning enn andre. – Et år på folkehøgskole kan derfor være avgjørende for å motvirke det enorme frafallet i høyere utdanning, sier Tingelstad Wøien. Bygger demokratiet – Et år på folkehøgskole bidrar til klokere, tryggere og mer bevisste ungdommer som lærer å ta vare på seg selv og andre. Det er ballast som er viktig både for videre studier, for arbeidslivet og for å bygge demokratiet, sier Tingelstad Wøien. Kontaktinfo: Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet Telefon: 902 84 261 E-post: Anne@folkehogskole.no

Vår nåværende vikar har fått ny jobb. Folkehøgskolerådet utlyser derfor et årsvikariat som rådgiver i 50 prosent stilling. Søknadsfrist er 14. april! Varighet:           Fra august 2024 – 31.10.2025 Oppstart:          I løpet av august 2024 Om arbeidsgiveren: Folkehøgskolerådet er samarbeidsorganet mellom folkehøgskolene og folkehøgskoleorganisasjonene og er bindeleddet mellom folkehøgskolene og myndighetene når det gjelder lov og forskrift, forvaltning og rammebetingelser. I tillegg til å utføre oppgaver for departement og direktorat, koordinerer vi og gir råd og bistand til folkehøgskolene. Arbeidsoppgaver: Lede folkehøgskolenes internasjonale utvalg og følge opp demokrati- og bærekraftengasjementet Sette seg inn i, presentere og skrive om ulike tema Oppdatere og videreutvikle Folkehøgskolerådets hjemmeside Utføre diverse forefallende arbeid i samarbeid med daglig leder Som rådgiver vil være en del av Folkehøgskolerådets sekretariat. Til daglig vil du arbeide i Brugata 19 i Oslo i et felles kollegium med de andre folkehøgskoleorganisasjonene. For å lykkes i rollen må du evne å jobbe selvstendig og systematisk, trives med andre mennesker og like en variert og travel arbeidsdag med frister. Kvalifikasjonskrav: Relevant høyere utdanning, tilsvarende bachelornivå. Realkompetanse med relevans for de aktuelle oppgavene kan kompensere utdanningskrav Gode norsk- og engelskkunnskaper (skriftlig og muntlig) Gode datakunnskaper Ønskelig kompetanse/erfaring: Det er ønskelig/en fordel med utdanning innen statsvitenskap/jus/bærekraft Det er en fordel med erfaring innen nettpublisering/SoMe Det er en fordel med erfaring fra folkehøgskole Personlige egenskaper: Selvstendig, ansvarsbevisst og strukturert Initiativrik og løsningsorientert Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner Trives med å jobbe med flere saker parallelt og håndtere at det til tider er hektisk Serviceinnstilt Vi tilbyr: Konkurransedyktig lønn og gode pensjons- og forsikringsordninger Varierte oppgaver med stor grad av selvstendighet Fleksibel arbeidstid og gode velferdsordninger Et inkluderende arbeidsmiljø i et hyggelig kontorfellesskap Søknaden skal inneholde: Søknadsbrev CV med 2-3 referanser Evnt. vitnemål, attester ettersendes på forespørsel Søknad og CV sendes anne@folkehogskole.no Søknadsfrist:  14. april 2024 Merk søknaden med «Rådgiver» Andre opplysninger: Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju kort tid etter søknadsfristen er utgått. Alle søkere vil få tilbakemelding på sin søknad. Kontaktinformasjon: For spørsmål om stillingen vennligst kontakt: Daglig leder, Anne Tingelstad Wøien, tlf.: +47 90284261 e-post: anne@folkehogskole.no Sektor:               Privat Arbeidsted:     Brugata 19, Oslo, men det må påregnes noe reisevirksomhet Bransje:             NGO

Describe your service here. What makes it great? Use short catchy text to tell people what you offer, and the benefits they will receive. A great description gets readers in the mood, and makes them more likely to go ahead and book.

Describe your service here. What makes it great? Use short catchy text to tell people what you offer, and the benefits they will receive. A great description gets readers in the mood, and makes them more likely to go ahead and book.

Describe your service here. What makes it great? Use short catchy text to tell people what you offer, and the benefits they will receive. A great description gets readers in the mood, and makes them more likely to go ahead and book.