Høringssvar til forslaget om ny folkehøgskolelov

Folkehøgskolerådet har sendt sitt høringssvar til Utdannings- og forskningskomiteen om forslaget til ny lov om folkehøgskolen. Svaret er utarbeidet i tett samarbeid med alle de fire folkehøgskoleorganisasjonene. Alt i alt er det stor enighet om at forslag til ny lov er bra. Folkehøgskolerådet håper at Stortinget følger opp på en god måte.

Komiteen avgir sin innstilling 27.mai og saken behandles i Stortinget 3. juni.

Les den nye loven og Folkehøgskolerådets svar her:

Høringssvar til forslag til ny lov om folkehøgskolen

Folkehøgskolerådet er samarbeidsorganet for de fire folkehøgskoleorganisasjonene og ivaretar og samordner folkehøgskolenes interesser der det er til felles beste. Rådet forvalter også økonomiske tilskuddsordninger på vegne av myndighetene.

Folkehøgskolerådet består av tre valgte representanter for henholdsvis fag-, interesse- og rørsleorganisasjonene (enkeltmedlemmer) og tre valgte representanter for skolene. Alle har vært med på å sammenfatte innspill og høringssvar til NOU-en om folkehøgskolen og folkehøgskolene og alle medlemmene har gjennom en omfattende prosess, vært invitert til å delta i prosessen med forslag til ny lov og forskrift for folkehøgskolen. Det har vært et stort engasjement og utstrakt involvering rundt lovarbeidet i hele folkehøgskolesektoren.

Generelle merknader til lovproposisjonen

Folkehøgskolerådet slutter seg i hovedsak til regjeringens forslag til ny lov om folkehøgskolen, med noen enkelte forslag til merknader som vi ber Stortinget ta hensyn til.

Folkehøgskolerådet mener lovproposisjonen på en god måte viser hva dette særegne nordiske skoleslaget er, skoleslagets viktige historiske opprinnelse i oppbyggingen av det nordiske demokratiet, og hvilke utfordringer og muligheter skoleslaget står overfor i dag. Vi er glade for at lovforslaget tydeliggjør at folkehøgskolene fortsatt skal være et fritt og autonomt supplement til det formelle utdanningssystemet der internatet er en integrert del av læringsarenaen.

Lovproposisjonen viser til at folkehøgskolene siden etableringen for mer enn 160 år siden, gjennom sin pedagogiske tilnærming med vekt på tillit og fellesskap, har bidratt til å legge grunnlaget for bevisste samfunnsborgere som en del av det demokratiske fundamentet i Norge.

Lovproposisjonen bygger på den samfunnsrollen folkehøgskolene har hatt historisk, og forslag til ny formålsparagraf gir rom for folkehøgskolene til å fortsatt gi hver enkelt elev mulighet til å utvikle seg og bidra til å løse samfunnsoppgaver vi som fellesskap vil møte på i framtida. Regjeringen peker særlig på to områder for folkehøgskolene: 1) Videreutvikle sin rolle som en del av det demokratiske fundamentet i Norge, og 2) bidra til å redusere utenforskap. Dette er i tråd med folkehøgskolens formålsparagraf og skal være blant skoleslagets viktigste satsingsområder i årene som kommer.

Vi viser til at folkehøgskolene helt siden de ble etablert har hatt til hensikt å bidra til å myndiggjøre ungdom til å ta aktivt del i demokratiet. Dette er like aktuelt i dag.

I Totalberedskapsmeldingen der det heter at:

  «En viktig del av dette er å skape bevissthet om hva et demokrati er nasjonalt og internasjonalt, og å bidra til en motstandsdyktig befolkning med kunnskap, vilje og mot til å stå opp for demokratiske verdier. Dette er ikke minst viktig i en tid der skillet mellom sant og usant kan bli mindre tydelig, og hvor forsøk på manipulasjon og påvirkning er en del av utfordringsbildet. Uten demokratisk bevissthet vil evnen til å stå opp for demokratiske verdier kunne svekkes, og aktører som ønsker å undergrave tillit og demokrati vil ha større mulighet for å lyktes».

Vi viser også til at folkehøgskolene tradisjonelt har tatt et ansvar for ulike grupper som kan oppleve utenforskap. I dag er det om lag 622 000 personer mellom 20 og 66 år, (111 000 personer mellom 20-29 år) som lever i utenforskap. Årsakene det pekes på er psykisk helse, økt opplevd stress og mangel på muligheter i arbeidslivet. (SSB 2023, publisert 3.9.2024) 

Folkehøgskolene er geografisk vidt fordelt over det meste av landet og Folkehøgskolerådet mener derfor at sektoren kunne tatt et enda større samfunnsansvar dersom ordningen med kurs av kortere varighet også omfattet flere grupper enn ungdommer.

Folkehøgskolerådet slutter seg i helhet til forslag til ny lov om folkehøgskolen og støtter følgende paragrafer uten merknader: § 1, 5, 6, 8, 9, 10, 11, 15, 18, 19, 20, 21 ,22, 23.

Under følger våre merknader til de ulike paragrafene.

§ 1 Formål, (Kap. 3 i prop.)

Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøgskoler i Norge. Folkehøgskolen skal fremme allmenndanning, folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd. Folkehøgskolen skal bidra til mangfold og være åpen for alle. Den enkelte folkehøgskole har ansvar for å fastsette sitt verdigrunnlag innenfor denne rammen.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til det framlagte forslag til formålsparagraf for folkehøgskolen og oppfordrer Stortinget til å gjøre det samme uten endringer.

Folkehøgskolerådet har gjennom en omfattende prosess i samarbeid med alle organisasjonene, jobbet grundig med forslag til ny formålsparagraf. Vi verdsetter at regjeringens forslag imøtekommer flere av våre forslag til endringer også at det står eksplisitt at hver skole har ansvar for å fastsette sitt verdigrunnlag.

Vi har i vårt høringssvar, pekt på hvorfor vi mener formålsparagrafen bør rette seg inn mot hvilke formål enkeltindividet skal oppnå, og hvordan disse vil bidra til å nå samfunnsmålene. Vi har samtidig forståelse for at regjeringen ønsker et formål som retter seg inn mot både individnivå, men også som tydeliggjør folkehøgskolens samfunnsmål, selv om vi mener at målene for den enkelte vil bidra til å nå de ønskede samfunnsmålene. Vi støtter at formålet utvides fra allmenndanning og folkeopplysning, til allmenndanning, folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd. Vi støtter at sektoren som helhet skal være mangfoldig og ha et tilbud som passer for alle, og viser til at for eksempel om lag 1/3 av de som velger folkehøgskole ikke har fullført videregående skole.

§ 2 Lovens bruk for Svalbard

 Loven gjelder også for Svalbard.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til § 2.

§ 3 Godkjenning av folkehøgskoler, (Kapittel 4. i prop.)

Departementet kan godkjenne en skole for tilskudd.

Vertskommunen og vertsfylket må støtte en søknad om godkjenning av en skole før departementet kan fatte vedtak om godkjenning. Første punktum gjelder ikke søknad om godkjenning av en kommunal eller fylkeskommunal skole. 

Dersom driften etter loven blir nedlagt, faller godkjenningen bort. Departementet kan gi forskrift om frister i forbindelse med søknad om godkjenning.

Svar: Folkehøgskolerådet støtter forslag til paragraf 3 og er glade for at det foreslås en egen godkjenningsbestemmelse med vilkår. Folkehøgskolerådet støtter også forslaget om at departementet godkjenner en skole for oppstart, men at det er opp til Stortinget å vurdere om det er rom for å bevilge midler til oppstart og vurdere hvilke prosjekter dette skal gjelde. Vi mener også det er bra at departementet foreslår å offentliggjøre de årlige søknadene om nye folkehøgskoleprosjekt. Det vil på en bedre måte ivareta transparens og offentlighet og være til nytte for Stortingets vurderinger.

Vi oppfordrer Stortinget til å stryke andre ledd, andre setning da vi antar det vil være viktig at nabokommuner/fylker får mulighet til å uttale seg også dersom det er ønske om å starte en offentlig folkehøgskole.

§ 4 Tilskuddsmodell, (Kap. 5. Statstilskudd i prop.)

Tilskuddsmodellen skal bestå av basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til rentebetaling. Departementet skal gi forskrift om offentlige tilskudd til godkjente folkehøgskoler. Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til § 4, men ber om at Stortinget påpeker i merknad at tilskuddselementene må kunne være fleksible og ikke angis som en fast prosentandel av rammetilskuddet. Vi viser til at det historisk har vært gjeldende praksis at tilskuddselementene har vært justert i forhold til renteutviklingen. Dette har vært nødvendig, f.eks. ved stor renteoppgang, rentenedgang eller stor prisstigning. Historiske data fra 1992 til i dag, viser at basistilskuddet har variert mellom 15-18 prosent, det elevavhengige tilskuddet har variert mellom 61 og 76 prosent og tilskuddet til rentebetaling har variert mellom 7 og 20 prosent. Dette viser at det er behov for en justering. Folkehøgskolerådet mener en slik justering primært bør være mulig hvert år, men dersom en ønsker mindre fleksibilitet, bør det i alle fall være mulig f.eks hvert femte år. Dette er særlig viktig i en økonomisk svært usikker tid hvor det er vanskelig å se hvordan utviklingen blir framover. Vi foreslår derfor at Stortinget påpeker i merknad at tilskuddselementene må kunne justeres, hvert år, eller minimum hvert femte år eller oftere.

§ 5 Krav til bruken av offentlige tilskudd og elevbetalinger

Alle offentlige tilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode. Dette innebærer blant annet at skolen ikke kan a. gi utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eierne eller deres nærstående, verken når skolen er i drift eller om driften blir nedlagt b. pådra seg kostnader i form av leieutgifter for eiendom eller lokale som tilhører skolens eiere eller deres nærstående eller på annen måte pådra seg kostnader som kan innebære at alle offentlige tilskudd eller elevbetalinger ikke kommer elevene til gode.

Ved opphør av skoledriften kan departementet kreve tilbakeført gjenstående midler som skriver seg fra det offentlige tilskuddet.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslag til § 5.

§ 6 Elevtall

Skolen skal ha minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslag til § 6.

§ 7 Folkehøgskolens organisering

Folkehøgskole skal være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter § 3, kan bruke navnet folkehøgskole.

Skoler skal være registrert med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.

Skoler som godkjennes etter § 3, skal være aksjeselskap etter aksjeloven eller stiftelser etter stiftelsesloven.

Andre og tredje ledd gjelder ikke for kommunale og fylkeskommunale skoler.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslaget til ny § 7.

§ 8 Styret

Folkehøgskolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organet. Eieren av skolen fastsetter sammensetningen av styret.

Elever og ansatte skal være sikret representasjon i styret, og skal selv velge sine representanter. Representantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett på styremøtene.

Et mindretall i styret kan klage på vedtak i styret. I saker som gjelder skolens verdigrunnlag er skoleeier klageinstans, og i forvaltningssaker er departementet klageinstans. Reglene i forvaltningsloven kap. IV, V og VI gjelder ved klagebehandlingen.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslaget til ny § 8.

§ 9 Styrets ansvar, (Kap. 7 i prop)

Styret har ansvar for at skolen drives i samsvar med lover og forskrifter. Styret skal

a. sørge for at elevene får det kurstilbudet som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen

b. sørge for at vilkår for offentlige tilskudd oppfylles

c. fastsette opptaks- og skoleregler

d. etablere et organ for behandling av saker om brudd på skolereglene

e. etablere og sørge for gjennomføring av systematiske kontrolltiltak for å sikre at krav fastsatt i eller med hjemmel i denne loven oppfylles (internkontroll)

f. sørge for et system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, og for at dette systemet er forsvarlig og tilpasset skolens egenart og aktiviteter

g. ansette rektor og sørge for at skolens ansatte har riktig kompetanse

h. sørge for at skolen har et elevråd, og utover dette fastsette hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift

i.  være åpent om arbeidet sitt

j. før oppstart av skoleåret fatte vedtak om at det er forsvarlig å starte opp et nytt skoleår, og gjøre vedtaket offentlig tilgjengelig

k. fastsette størrelsen på elevbetalingen.

Andre ledd bokstav e gjelder ikke for kommunale og fylkeskommunale skoler.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslaget til ny § 9.

§ 10 Rektor

Skolen skal ha en rektor som er pedagogisk og administrativt ansvarlig leder.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslaget til ny § 10. 

§ 11 Elevombud, (Kap. 8 i prop.)

Elevene skal ha tilgang til et nasjonalt elevombud. Elevombudet skal gi elever råd og veiledning i saker knyttet til elevsituasjonen. Elevombudet kan ikke instrueres i sitt virke. Departementet ansetter elevombudet på åremål for en periode på fire til seks år. Ingen kan være ansatt på åremål etter denne bestemmelsen i en sammenhengende periode på mer enn tolv år. Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder for elevombudet, jf. forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslaget til ny § 11 og vil bemerke at dette er noe Folkehøgskolerådet har ønsket over lang tid. Vi er opptatt av at folkehøgskoleelevenes rettigheter og plikter blir ivaretatt på best mulig måte og at de som måtte ha behov for det, får en uhildet instans å henvende seg til.

§ 12 Politiattest og forbud mot ansettelse

Den som skal ansettes fast eller midlertidig ved en folkehøgskole, skal legge fram politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, skal ikke ansettes fast eller midlertidig i slike skoler. I andre tilfeller må konsekvensene av merknader på politiattesten vurderes konkret.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslag til § 12 (som er som dagens lov), men vil påpeke at paragrafen i tillegg til «personer som er dømt for overgrep mot mindreårige» også burde stå: «eller mot personer med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelser». Folkehøgskolene har en rekke elever med særlige behov eller ekstra behov for tilrettelegging. Vi ønsker at disse elevene og deres foresatte, skal oppleve at sårbare elever har god beskyttelse. Derfor oppfordrer vi Stortinget til å endre paragrafen slik at den tar dette opp i seg.

§ 13 Kvalitetssikring og rapportering, (Kap. 9 i prop.)

Folkehøgskolen skal utarbeide en prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling. 

Skolen skal utarbeide en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig.

Ansatte og elever skal medvirke i arbeidet med kvalitetssikring.

Skolen skal utarbeide en årsrapport som skal være offentlig tilgjengelig. Første punktum gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale skoler.

Departementet kan gi forskrift om årsrapporten, blant annet om krav til innholdet i rapporten og hvordan den skal utformes.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslaget til § 13.

Vi er glade for at proposisjonen foreslår at selvevalueringsrapporten blir et internt dokument som skal legges fram på forespørsel fra myndighetene. Vi støtter også at det skal fremlegges en årsrapport som skal være offentlig tilgjengelig. Folkehøgskolerådet viser til at departementet skriver på side 42: «En årsrapport vil bidra til å sikre åpenhet om folkehøgskoledriften og gi bedre mulighet til å føre tilsyn med driften. Elevene og offentligheten bør også kunne få informasjon om hvor god driften av folkehøgskolene er for å gjøre gode utdanningsvalg». Vi mener derfor at årsrapportene fra alle folkehøgskoler bør være offentlig tilgjengelig på samme måte. Med utgangspunkt i dette ber vi Stortinget om å stryke andre setning i fjerde ledd: «Første punktum gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale skoler».

§ 14 Kurs, (Kap. 10. i prop.)

Folkehøgskolen skal være eksamensfri.

Skoler kan likevel legge til rette for at elever kan ta videregående opplæring i fag som en del av kursopplegget.

Skolen skal ha et internat som en integrert del av læringsprogrammet.

Departementet kan gi forskrift om hvor stor andel av elevene som skal bo på internat.

Skolen skal ha kurs som varer minimum 16,5 uker.

Skolen skal utarbeide en kursplan for hvert kurs som skal inneholde en beskrivelse av kurset opp mot formålet med folkehøgskole, jf. § 1 andre ledd.

Kursplanen skal være offentlig tilgjengelig.

Departementet kan gi forskrift om kursordninger.

Studiereiser med overnatting som gjennomføres som en del av et kurs, skal settes inn i en pedagogisk sammenheng.

For- og etterarbeid til en studiereise skal gjennomføres ved skolen. Departementet kan gi forskrift om lengde på studiereiser.

Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse.

Dokumentasjonen skal være utformet slik at den gir grunnlag for en vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv.

Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslag til ny § 14, men er opptatt av at innretningen av kursordninger som departementet kan gi forskrift om, ivaretar elevenes behov på best mulig måte. Vi viser til dagens forskrift § 3 hvor det heter at «hvert kurs er en egen enhet organisert med egen plan og kan ikke være en del av et annet kurs eller arrangement». Vi ber om at komiteen i merknad foreslår at et kurs skal være en egen enhet, men at et kurs kan være en del av et annet kurs.»

Dette vil gjøre det mulig å legge til rette for fleksible løsninger, for eksempel der et kurs på 16,5 uker kan inngå som en del av et 33-ukers kurs, eller hvor elever på kurs av kortere varighet for unge som har falt utenfor skole- eller arbeidsliv, for eksempel kan integreres i lengre kurs. Det vil være en rasjonell, fleksibel og inkluderende løsning, særlig for kurs med små elevgrupper eller for elever med behov for tettere oppfølging. Vi mener dette er avgjørende for å sikre både pedagogisk frihet og en effektiv ressursbruk ved folkehøgskolene. Kursintegrasjon gir også skolene nødvendig mulighet til å utnytte personale og ressurser på en måte som gagner elevene.

Kursordninger omfatter også kurs av kortere varighet (minimum 12 timer) som utgjør en mindre del av skolens virksomhet. I dag retter disse kursene seg mot tre grupper: personer med dokumentert redusert funksjonsevne og deres nærmeste, innvandrerungdom dersom kursene har et klart definert integreringsformål og for ungdom som har falt ut av skole og arbeidsliv. 

Proposisjonen peker på at arbeidet mot utenforskap er et av områdene folkehøgskolene kan ta et økt ansvar for. Folkehøgskolerådet mener at skolene i større grad burde være tilgjengelige for flere enn «ungdom». Vi viser til at over 2000 studenter i høyere utdanning er over 60 år og at livslang læring er viktig for å opprettholde kompetanse, men også lære nytt og være en del av et fellesskap. Folkehøgskolene er geografisk spredt over hele landet og burde ha muligheten til å tilrettelegge for flere enn unge i aldersgruppen etter videregående skole. En mulighet for møter mellom unge og eldre, vil kunne være et svært viktig bidrag til økt mangfold, stimulere til gode relasjoner og inkluderende felleskap. Korte kurs som åpner også for eldre, kan motvirke utenforskap og redusere ensomhet, bidra til å knytte bånd på tvers av aldersgrupper, medvirke til å føle nytte i et fellesskap og slik bidra til danning og økt demokratisk bevissthet.

Folkehøgskolerådet mener derfor at folkehøgskolene bør få anledning til å spille en større rolle lokalt enn kurs av kortere varighet gir mulighet for i dag, og ber om at komiteen omtaler dette gjennom å foreslå at kurs av kortere varighet også kan omfatte kurs som bidrar til å redusere utenforskap.

§ 15 Bo- og læringsmiljø

Folkehøgskolen skal sørge for at bo- og læringsmiljøet er forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til elevenes helse, sikkerhet og velferd.

Skolen skal samarbeide med elevrådet om bo- og læringsmiljøet.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i første ledd overholdes.

Arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsyn gjelder tilsvarende så langt det passer. 

Departementet kan gi forskrift om bo- og læringsmiljøet.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslag til ny § 15. 

§ 16 Opptak av elever

Folkehøgskolen skal fastsette opptaksregler som viser prioriteringen av søkere dersom det er flere søkere enn kapasitet ved skolen.

Opptaksreglene skal være offentlig tilgjengelige.

Opptaksreglene skal gi regler for prioritering av søkere ut fra saklige hensyn.

Skolen avgjør i samsvar med opptaksreglene hvilke søkere som får tilbud om skoleplass.

Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om opptak, blant annet om søknadsfrist og tilbudsdato.

Avgjørelser om opptak er enkeltvedtak, og reglene i forvaltningsloven gjelder.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslag til ny § 16, men ber om at siste del av setningen i femte ledd strykes: «blant annet om søknadsfrist og tilbudsdato».

Folkehøgskolerådet viser til at ordet «søknadsfrist» kan misforstås da opptaket til kursene i folkehøgskolen starter på en bestemt dato som folkehøgskolene har avtalt seg imellom. Denne datoen kalles «opptaksstart». Deretter har skolene forskjellig praksis, der de fleste  tar opp elever rullerende fram til skolen er fulltegnet/til skolestart. Dette har gitt en fleksibilitet som både elevene, skolene individuelt, og skoleslaget i fellesskap, har ønsket og trenger. Folkehøgskolerådet mener derfor at opptaksstart fortsatt skal bestemmes av folkehøgskolene, og at begrepene som brukes i skoleslaget ikke skal vedtas i lov.

Vi foreslår derfor at Stortinget i merknadsform, ikke åpner for at departementet kan utarbeide forskrift om søknadsfrist, og at Stortinget stryker setningen etter komma i femte setning, «blant annet om søknadsfrist og tilbudsdato». Folkehøgskolerådet er ikke imot at det skal fastsettes en tilbudsdato, men mener setningen kan utgå, da departementet allikevel gis nødvendig hjemmel for å utarbeide forskrift med nærmere regler om opptak.

§ 17 Skoleregler

Folkehøgskolen skal fastsette skoleregler med rettigheter og plikter til elevene.

Skolereglene skal regulere orden og oppførsel, hvilke tiltak som kan benyttes mot elever som bryter reglene, og hvordan slike saker skal behandles. Skolereglene skal være offentlig tilgjengelige.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslag til ny § 17.

§ 18 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Elever skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet, i undervisningen og på turer i skolens regi, med mindre bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.

Styret fastsetter hvilke reaksjoner som skal gjelde ved brudd på første ledd. Reaksjonene skal gjøres kjent for elevene på forhånd. Reaksjonene kan ikke innebære fysisk refsing eller annen krenkende behandling.

De som underviser på skolen, skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet når de underviser elevene, med mindre bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold. Dersom noen bruker klesplagg i strid med forbudet, skal styret gi personen pålegg om å fjerne plagget. Gjentatte brudd på forbudet kan være grunnlag for oppsigelse.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslag til § 18.

§ 19 Bortvisning og utvisning

Styret kan fastsette i skolereglene at elever som i alvorlig grad eller gjentatte ganger bryter reglene, kan bortvises fra undervisningen eller skolens område.

Styret kan fastsette i skolereglene at elever som i særlig alvorlig grad bryter reglene, kan utvises for resten av kurset. Før det fattes vedtak om bortvisning eller utvisning, skal andre tiltak ha vært vurdert.

Vedtak etter første og andre ledd fattes av organet for behandling av saker om brudd på skolereglene, og rektor skal delta i behandlingen.

Avgjørelser om bortvisning og utvisning er enkeltvedtak, og reglene i forvaltningsloven gjelder. Styret ved skolen er klageinstans.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslaget til ny § 19.

§ 20 Forsøksvirksomhet

Etter søknad fra en folkehøgskole kan departementet godkjenne et tidsavgrenset unntak fra loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven dersom det er nødvendig for å gjennomføre et pedagogisk eller organisatorisk forsøk. Departementet kan også på eget initiativ vedta forsøk ved en eller flere skoler.

Forsøkene skal være etisk forsvarlige og godt faglig underbygd. Forsøkene skal evalueres og rapporteres. Forsøkene skal ikke svekke elevenes grunnleggende rettigheter etter loven.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslag til ny § 20.

§ 21 Tilsyn

Departementet fører tilsyn med skoler godkjent etter denne loven, og skal i den sammenhengen ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Når skolens eiere og deres nærstående handler med skolen, skal departementet ved gjennomføringen av tilsyn ha tilgang til dokumentasjon fra eieren av skolen eller nærstående eieren når dette er nødvendig for å kunne føre tilsyn med om skolen oppfyller kravene i loven. Departementets rett til dokumentasjon gjelder uten hinder av taushetsplikt.

Departementet kan gi forskrift om kontroll med offentlige tilskudd, regnskap og revisjon.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslag til ny § 21.

§ 22 Mulige reaksjonsformer

Dersom det blir oppdaget forhold i strid med loven, forskrifter gitt med hjemmel i loven eller vilkår i vedtaket om godkjenning, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdene.

Departementet kan holde tilbake tilskuddet eller trekke tilbake godkjenningen dersom vilkårene i loven, forskrifter gitt med hjemmel i loven eller vedtaket om godkjenning ikke blir oppfylt.

Departementet kan kreve tilbake for mye utbetalt tilskudd og tilskudd som er brukt i strid med loven, forskrifter gitt med hjemmel i loven eller vilkår i vedtak om godkjenning.

Første til tredje ledd gjelder også dersom det blir oppdaget forhold i strid med andre lover og forskrifter, og forholdet svekker tilliten til skolen.

Ved bruken av reglene i første til tredje ledd skal det legges vekt på de verdiene som følger av § 1.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslag til ny § 22.

§ 23 Kvalifikasjonskrav for undervisningspersonalet

Departementet kan gi forskrift om kvalifikasjonskrav for undervisningspersonalet.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslag til ny § 23.

§ 24 Ikrafttredelse, opphevelse og overgangsregler 

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Fra det tidspunktet loven trer i kraft, oppheves lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven). Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Dispensasjoner gitt med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar § 3 tredje ledd fortsetter å gjelde.

Svar: Folkehøgskolerådet slutter seg til forslag til ny § 24, men vil bemerke at følgende paragrafer bør gjelde fra: 01.01.2026: § 4, statstilskudd, da dette henger sammen med statsbudsjettprosessen.

Gjeldende tidligst fra 01.08.2026:

§ 9 c) skoleregler, da kontrakt med eleven for skoleåret 2025/2026 allerede er inngått.

§ 9 f) system for kvalitetssikring, da skolens styre må ha tid til å sikre et forsvarlig system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling.

§ 14) Kurs, kun omtalen av kursplan. 

 Tilleggsmerknader til lovforslaget:

Kapittel 18 i proposisjonen Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet viser til at endringene i folkehøgskoleloven vil føre til økt administrativt arbeid i folkehøgskolene, men at det ikke er grunn til å øke rammen til folkehøgskolene av den grunn. Folkehøgskolerådet mener at forslag til endringer er av den grad at Stortinget bør vurdere å kompensere folkehøgskolene noe for dette. Vi oppfordrer derfor Stortinget om å ta dette opp i høstens budsjettprosess.  

Til §1. Formål – om elever med særlige behov

Spesifikt om støtte til elever med særlige behov, «særtilskuddselever». Det er fire folkehøgskoler som er definert som «særtilskuddsskoler» som får ekstra støtte per elev. Disse har et visst antall «særtilskuddselever», tilsvarende 11 ganger ordinært elevtilskudd. Dette bidrar til at de fleste elevene med særlige behov ikke trenger å søke støtte til ekstra hjelp fra NAV. Folkehøgskolerådet mener det er riktig at disse fire skolene har denne ordningen, men vil gjøre oppmerksom på at det er mange skoler som tar inn elever med særlige behov. Dette er skoler som har egne botreningskurs, men også skoler som tar inn enkeltelever på ordinære kurs. For at en elev med et særlig behov skal kunne velge hvilken skole de vil gå på selv, er de avhengige av å få støtte via folketrygdloven. I enkelte tilfeller får elever støtte fra sin hjemkommune via folkehelsetjenesteloven. Dette gjelder særlig elever som ønsker å gå et andre år på folkehøgskole og som ha fått avslag fra NAV.

I Likeverdsreformen, som ble vedtatt i Stortinget i juni 2021, står det at:

«Folketrygden gir støtte til ekstrakostnader til et slikt opphold i ett år, med mulighet for forlengelse i enkelte tilfeller. Kommuner med innbyggere med utviklingshemming får tilskudd som skal gjøre dem i stand til å oppfylle kommunens plikt til å gi denne gruppen innbyggere et tilfredsstillende tilbud. Ungdom med utviklingshemming skal for eksempel få et tilpasset utdanningstilbud av kommunen. Noen unge med utviklingshemming vil ønske seg mer enn ett års opphold på folkehøgskole. Dersom hjemkommunen ikke har et bedre tilbud, vil støtte til videre skolegang ved en folkehøyskole være et godt alternativ.»

Folkehøgskolerådet erfarer at etter at det ble gjort endringer i Folketrygdlovens § 10.6 og 10.7 ifb. statsbudsjettet høsten 2021, opplever flere elever at det er vanskeligere å få støtte fra NAV til å gå på folkehøgskole. Dette fordi nødvendighet og hensiktsmessighet i forhold til opptrening til dagliglivet aktiviteter (ADL) er det som vektlegges når NAV skal vurdere behov for støtte. Opplæring og sosial samhandling med andre unge erfarer mange at blir lite vektlagt. Folkehøgskolerådet mener det er viktig at også elever med særlige behov får mulighet til å velge å gå et eller to år på folkehøgskole. Vi ønsker derfor å gjøre Stortinget oppmerksomme på dette, da gjeldene praksis har vist seg å gjøre det vanskeligere, eller umulig, å kunne velge folkehøgskole for disse ungdommene.  

Vi oppfordrer derfor Stortinget til å følge opp denne problemstillingen nærmere, og gjerne omtale i merknad at en ønsker å komme tilbake til dette. 

Lenke til lovproposisjonen: https://www.regjeringen.no/contentassets/b47ae272dae642329295abb38b09ad0a/no/pdfs/prp202420250111000dddpdfs.pdf