Folkehøgskolene jobber målrettet for en bedre verden

Det er snart tre år siden de fem nasjonale folkehøgskoleorganisasjonene ble enige om et felles bærekraftvedtak. For å nå de fire målene i vedtaket må landets 85 folkehøgskoler gjøre en iherdig innsats, og til dels store endringer både når det gjelder drift og undervisning. I en fersk undersøkelse svarer ¾ av skolene at de jobber målrettet med å følge opp målene i vedtaket. Vi går her nærmere inn på svarene i denne undersøkelsen og presenterer resultatene for folkehøgskolenes samlede klima- og miljøregnskap for 2021.


Tekst: Brita Phuthi, internasjonal rådgiver i Folkehøgskolerådet


Hele-skolen tilnærming

FNs klimarapporter og nyhetene viser oss daglig at klimaendringer skjer, og at vi er nødt til å handle nå for å klare å nå våres internasjonale mål om kraftig reduksjon av klimagassutslipp. Andre bærekraftsmål, som å redusere økonomisk og sosial ulikhet, styrke kvinners rettigheter, og fred og samarbeid, er også høyst aktuelle i 2022. Utdanning er sett på som en nøkkel for å bidra til å nå bærekraftsmålene. Folkehøgskolene møter årlig rundt 8000 unge mennesker, og har en unik mulighet til å danne globale medborgere, som fremmer holdninger og handlinger for gode liv, både for mennesker og natur.


Mange folkehøgskoler tar elevene med på strandrydding - her fra Nordvestlandet FHS

Med sin hele-skolen tilnærming (Whole School Approach, på engelsk) får folkehøgskoleelever oppleve hvordan drift og undervisning må spille på lag, samt at samarbeid på tvers mellom ledelsen, praktisk personale, elever og lærere er nødvendig for å få til bærekraftige endringer som varer. I hele-skolen tilnærmingen er også lokalsamfunnet viktig og gir mange spennende muligheter. En slik tilnærming, med helhetlige, systematiske og medskapende prosesser, bidrar til at det som undervises i klasserommet gjenspeiles i de daglige handlingene til hele skolesamfunnet.



Sammen om bærekraftsatsningen

Det er unikt at skoleslaget nå har et felles vedtak for å støtte opp om FNs bærekraftsmål, med særlig vekt på mål 13 om å stoppe klimaendringene og mål 4.7 om utdanning for bærekraftig utvikling. Skolene er autonome, så det er opp til skolene selv hvordan de velger å følge opp målene i vedtaket. Men dette er ikke et vedtak som kommer ovenfra og ned – vedtaket kom nettopp etter et ønske fra mange skoler om at det fra de sentrale organisasjonene må komme tydelige signaler om at folkehøgskolene tar dagens utfordringer på alvor og støtter opp om verdens bærekraftsmål. Prosjektet Aksjonsforskning og bærekraft (2014-2017) var en viktig brikke i denne prosessen, hvor over halvparten av skolene deltok.


Det er derfor ikke overraskende, men svært gledelig, at folkehøgskolene svarer at de støtter opp om bærekraftvedtaket. En spørreundersøkelse om skolenes oppfølging av bærekraftvedtaket ble gjennomført i februar/mars, hvor 79 skoler svarte. 86 % av skolene svarte at alle ansatte hadde fått informasjon om vedtaket, og 75 % av skolene svarte at de jobber målrettet med målene i vedtaket. Dette må sies å være gode tall når vi nå akkurat har kommet ut av to år med pandemihåndtering. Tid og ressurser er hva skolene sier er hovedårsaken til eventuell manglende oppfølging på egen skole.


Mange skoler bytter ut flyreiser med tog eller buss. Her fra Sund FHS.

Kraftig reduksjon av klimagassutslipp

I april leverte skolene sine klima- og miljøregnskap for tredje gang siden vedtaket kom på plass. Målet i vedtaket er 40 % reduksjon innen 2030, med utgangspunkt i 2019-målingen. Samlet sett viser regnskapet for 2021 at folkehøgskolene har redusert utslippene sine med hele 60 %, sammenlignet med 2019-tallene! I 2020 var resultatet 50 % reduksjon. Basert på disse tallene er gjennomsnittsutslippet per elev i folkehøgskolen ca. 1,6 tonn CO2 ekvivalenter. Her er det store forskjeller på skolene i utslipp per elev, så merk at dette er gjennomsnittet. Utslipp knyttet til forbruk av mat/drikke m.m. er ikke inkludert i regnskapet. Det som regnes inn i klima- og miljøregnskapet er strøm, transport, avfall, vannforbruk og noe på innkjøp.


Hovedårsaken til reduksjonen er pandemien og kansellerte utenlandsreiser med fly. Samlet sett står transport står for nærmere 70 % av alle utslippene til folkehøgskolene (igjen er det store forskjeller mellom skolene). Dette resultatet er også reflektert i svarene fra spørreundersøkelsen, hvor 85 % av skolene svarer at de har kuttet flyreiser siden vedtaket kom på plass. Omtrent like mange skoler svarer at de har gjort andre tiltak for å kutte utslipp, hvorav mange tiltak handler om å spare energi og å bruke fornybare energikilder. Bevissthet omkring forbruk, som byttemarked, kortreist mat, reduksjon av matsvinn etc. er også blant tiltakene for å redusere utslipp.


Bærekraftig danning

Frida Isungset, lærer på Sogndal folkehøgskule, ble i fjor vår ferdig med sin masteroppgave om utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) i folkehøgskolen. Et av forskningsspørsmålene hennes var «Hvordan erfarer og forstår personalet undervisning for bærekraftig utvikling?» UBU har sitt utspring i miljølære (Environmental Education), Det er kanskje derfor mange tenker klima- og miljø når det snakkes om UBU, og mister litt den helhetlige tenkningen som definerer bærekraft. Verden er kompleks, og derfor må det også et helhetlig perspektiv med når bærekraft er på timeplanen. Frida sin forskning viser at det er svært varierende forståelse av bærekraft på de tre skolene hun studerte, og at det er et behov for å drøfte hva UBU skal være.


Noe som kjennetegner UBU er kritisk refleksjon, kreativitet, framtidsscenario-tenkning og systemforståelse (se UNESCO). Dette er jo også kjennetegn for danning, og det bør derfor være interessant for folkehøgskolelærere å ta utgangspunkt i bærekrafttematikk fra et danningsperspektiv. Vi skal ikke nødvendigvis løpe til løsningene, men bruke tid på å se ulike perspektiver, reflektere og samtale omkring de utfordringene og mulighetene vi står ovenfor. Dette er bærekraftig danning.


Danning er sentralt i selvevalueringsarbeidet til skolene. 1/3 avfolkehøgskoler svarer at de har jobbet med bærekraft i selvevalueringen, og har planer om dette. Nærmere 40 % av skolene bruker Globalvettreglene i undervisning, og flere har planer om å bruke disse og undervisningsoppleggene, og 30 % av skolene har hatt en lokal bærekraftplan/klimaplan for skoleåret 2021-22. Sistnevnte er, slik jeg ser det, et meget godt verktøy for å komme i gang og følge opp bærekraftsatsningen på egen skole. Her kan skolen, i fellesskap, sette seg motiverende og realistiske mål for hvert skoleår: Hva skal elevene få av læring knyttet til bærekrafttematikk? Hvilke tiltak skal vi gjøre for å redusere utslipp, og hvor mange prosent reduksjon skal vi få til? Når er det relevant å bringe inn Globalvettreglene? Og hvordan få med skolens bærekraftsatsning inn i selvevalueringen?


Skolene er godt på vei mot en mer bærekraftig fremtid. Det viktige nå er at skolene er solidariske med hverandre og går denne veien sammen og samtidig. Ikke nødvendigvis med de samme tiltakene, men med tiltak som fører samme vei.

55 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle