Første møte i NOU-utvalg om folkehøgskole

Første torsdagen i september møtte kunnskaps- og integreringsministerem utvalget som skal skrive den kommende NOU-en.

Utvalget som skal skrive en ny offentlig utredning om folkehøgskolene, har representanter fra flere relevante miljø. Her fra første møte med kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby. Foto: Dag H. Nestegard

(Tekst og bilder er hentet fra Kunnskapsdepartementet)


For første gang på 20 år skal et utvalg lage en utredning om folkehøgskolene.

– Vi ser at ungdom strømmer til dette skoleslaget. Derfor vil vi vite mer om hvordan dette tilbudet skal være i årene som kommer, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) om arbeidet som nå er i gang.


Siden 2014 har regjeringen godkjent hele seks nye folkehøgskoler; fra Svalbard i nord til Mandal i sør - og den siste så langt på Stord. Derfor er det kanskje ikke så rart at økningen i antall søknader til folkehøgskolene fortsetter. Vi snakker om nærmere 8.000 elever i et normalår.

Fri og uavhengig Melby sa på møtet med utvalget at folkehøgskolene har en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet. Hun la videre vekt på at folkehøgskolene er eksamensfrie skoler, og at de har som målsetning å fremme allmenndanning og gi folkeopplysning på ulike alders- og utdanningstrinn for å utvikle hele mennesket.

– Dette er så viktig at vi må ta vare på, og videreutvikle denne måten å drive skole på, sa Melby. Samtidig la hun til at som for alle andre skoleslag trenger også folkehøgskolen å utvikle seg.

– Det er for å få en mer detaljert oversikt over behovene at regjeringen har satt ned utvalget som skal se på hele dette feltet, sa hun.

Betydningen for andre skoleslag Kunnskapsministeren mener utvalgets kompetanse er viktig for å vurdere hvordan man kan sikre et godt kunnskapsgrunnlag, og for å kunne diskutere hva som kjennetegner god faglig kvalitet.

– Jeg er sikkert ikke den eneste som lurer på hvilken betydning et folkehøgskoleår kan ha å si for gjennomføring av videre studier, men også for fullføring av videregående opplæring.

– Folkehøgskolene byr også på et unikt sosialt fellesskap, hvor du får anledning til å fordype deg i dine interesser, og få nye venner for livet, fra hele landet, sier Melby.

Utvalget vil blant annet se på hva samfunnsoppdraget til folkehøgskolene skal være, og hvilke rammevilkår som må være på plass. Etter planen skal utvalget levere sin innstiling om ett år.

Problemstillinger utvalget skal vurdere:

Gjennom en bred gjennomgang av folkehøgskolesektoren skal utvalget utrede folkehøgskolenes rolle i utdanningssystemet og vurdere hvilke rammebetingelser som kan bidra til at folkehøgskolene fyller denne rollen. Utvalget skal særlig vurdere følgende:

  • hva som bør være folkehøgskolenes samfunnsoppdrag, herunder hvordan skolenekan bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer

  • hva som kjennetegner god faglig kvalitet i folkehøgskolene

  • hvordan man kan videreutvikle og sikre den faglige kvaliteten ved folkehøgskolene

  • behovet for kunnskap om folkehøgskolene, utdanningene og elevene som går der oghvordan man kan sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag framover

  • økonomiske og juridiske rammevilkår for folkehøgskolene, herunder systemet forgodkjenning av nye skoler


Oversikt over utvalgets medlemmer:

  1. Student Rode Margrethe Hegstad (leiar), Oslo

  2. Styreleder Gunnar Birkeland, Birkenes

  3. Assisterende rektor Astrid Elisabeth Moen, Inderøy

  4. Student Thea Stormo Solberg, Oslo

  5. Styreleder Per Armand Thorbjørnsen, Stavanger

  6. Professor Nina Volckmar, Trondheim

  7. Kompetanse- og næringsdirektør Erik Brekken, Åndalsnes

  8. Aktøransvarlig Irene Kinunda Afriyie, Bergen

  9. Viserektor Rasmus Dyrvig Henriksen, Århus

  10. Programleder Samuel Massie, Nittedal

  11. Rådgiver Mats André Kirkebirkeland, Oslo


Les hele mandatet til utvalget under:


Mandat til NOU om folkehøgskoler 18.06.2021
.pdf
Download PDF • 378KB

56 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle